SJELDEN LYKKEDopdømte Irina Khazova og lagvenninnen Natalia Korosteleva feirer bronsen på sprintstafetten. Eller har det vært lite å feire for de russiske langrennsløperne.  Foto: AFP/ FABRICE COFFRINI.
SJELDEN LYKKEDopdømte Irina Khazova og lagvenninnen Natalia Korosteleva feirer bronsen på sprintstafetten. Eller har det vært lite å feire for de russiske langrennsløperne. Foto: AFP/ FABRICE COFFRINI.Vis mer

Pynter til hjemmefesten?

Når resultatene uteblir for russerne bare fire år før Sochi, kan det ha en svært hyggelig forklaring.

||| INGEN vintergigant har foreløpig gjort det dårligere i Vancouver enn Russland. Bare fire dager før slutt viser medaljeoversikten 3 gull, 4 sølv og 6 bronse. Dette gigantiske vinterlandet ligger som nr. 10 på nasjonsoversikten etter å ha blitt nummer fem i Torino-OL for fire år siden.

Det er i utgangspunktet stusslig for en nasjon som har klima, kunnskap, tradisjon og tallrikt med talent til å prege toppen i de fleste av øvelsene, men denne gangen gjelder medaljehentingen noe langt mer:

•• Disse lekene er den siste testen før russernes eget prestisjearrangement i Sochi 2014.

Normalt sett investerer vertsnasjonene så mye inn til sine egne leker at det synes tydelig på resultatene fire år før. Desto rarere framstår denne russiske stagnasjonen.

DE siste årene har det ikke manglet på statlig mobilisering i russisk idrett for å ta flere internasjonale medaljer. Det har vært en klar sammenheng mellom den generelt økende nasjonalismen og nytten styresmaktene har sett i seire på idrettsfronten.

Det forklarer den motviljen myndighetene har hatt til å angripe utstrakt privat bruk av doping i flere ulike idretter. Der doping var sentralstyrt i gamle DDR og i enkelte andre østblokkland på 1970- og 80-tallet, har russernes problem de siste årene heller vært mangel på kontroll over de frittstående sportsmedisinske miljøene. Dette har gjort det vanskelig å reagere offentlig mot idrettsutøvere som tross alt har oppnådd stor nasjonal popularitet gjennom jukset sitt.

MEN nå har muligens sentrale russiske sportsmyndigheter følt seg presset til å ta regi for å begrense antall dopskandaler. Resultatene i de typiske utholdenhetsidrettene i Vancouver antyder et regimeskifte.

I distanselangrenn har for eksempel skuffelsene stått i kø. Der russisk langrenn spesielt på jentesida tidligere har vært kjennetegnet av en ekstrem bredde i toppen, henger lagene nå etter både individuelt og i stafett.

Plasseringene i OL har vært som følgende før kveldens kvinnestafett:

•• 10 km fri kvinner: Nummer 7 Evhenia Medvedeva nesten halvminuttet etter gullvinner Charlotte Kalla, veteranen Olga Savialova omtrent minuttet bak på 12.plass og så nummer 19 (Korosteleva) og 20 (Khazova).

•• 15 km skibytte kvinner: Savialova best som nummer 12 helt uten vinnersjanser. Deretter nr. 13 (Khazova) , 17 (Rotcheva) og 40 (Medvedeva).

•• 15 km fri menn: Outsiderne Maxim Vylegzhanin og Alexander Legkov skuffet som nummer 9 og 15 uten å true teten. I tillegg nr. 26 (Sedov) og 31 (Shiriaev).

•• 30 km skibytte menn: Legkov fulgte medaljevinnerne nesten helt inn og preget løpet ved å dra tetgruppa opp til Johan Olsson. I tillegg Vylegzhanin på 17 og så 36 (Pankratov)  og 43 (Novikov).

Etter denne svake innsatsen kom 8.-plassen på guttas stafett ikke særlig overraskende.

EGENTLIG virket russerne sterkere i disse utholdenhetsgrenene før OL. Særlig Irina Khazovas svingninger gjennom vinteren er interessante. Hun kom rett fra to års dopingavstenging før denne sesongen og gikk en stund så ekstremt fort at det startet en intern debatt om hvorvidt de fysiske fordelene av EPO-juks fortsatte også etter straffen var sonet.

Rett før OL kom nyheten om at Khazova hadde brukket en tå på trening. I gamle dager hadde det vært en kodet melding om at noen var interessert i at hun ikke stilte til start, men Irina har gått.

Bare så veldig mye saktere enn da hun tidvis kunne utklasse Marit Bjørgen før jul. Det syntes selv da Irina etter to svake individuelle distanseløp vant bronse på sprintstafetten.

DET skal være lov for russerne å misse på formen, men ingen ting hadde vært bedre for vinteridretten enn om noe av forklaringen på de dårlige resultatene er en strengere sentralt styrt dopingkontroll.

Den kommer i så fall i siste liten. Disse lekene ble innledet med IOC-president Jaques Rogges advarsel til russerne om at avsløringene og skandalene ikke kunne fortsette:

- Jeg forstår at folk er bekymret. Det er det absolutt lov å være, sa Rogge etter en OL-oppladning preget av gjentatte forsøk på å få russerne til å rydde opp selv i god tid før hjemmefesten i Sochi.

Kanskje har den opprydningen også vært til hjelp for konkurrentene på medaljestatistikken.