Rapp slapp katta ut av sekken

- Jeg tror hun gjør sin egen trener Bjarne Berntsen betydelig urett, skriver Otto Ulseth.

NOEN GANGER glipper katta ut av sekken, uten at noen oppdager at den er borte. Det skjedde for eksempel lørdag 9.august, i et intervju i Dagbladet.

Det var Tormod Brenna som snakket med manager for det norske fotball-landslaget for jenter, Anita Rapp. Hun var litt høyt oppe etter en særdeles god start for jentene sine, og ble bedt om å forklare suksessen:

«Det går mye fortere nå (enn da hun selv spilte på landslaget, som ble olympisk mester. Red. anm.), og dessuten har dagens lag et annet spillemønster enn vi hadde. Nå spilles det mer på fot, det er lov å holde ballen litt i laget. Da vi holdt på handlet mye om å slå i bakrom», minnes Anita Rapp.

«Vi hadde typer til å spille annerledes vi også, men på den tida var det jo gjennombruddshissig fotball som gjaldt i Norge. Heldigvis har vi fått fram trenere som kan, og tør, gjøre ting litt annerledes.»


DEN TIDA
hun referer til, og som «heldigvis» nå er over  fremført av en representant for Norges Fotballforbund er den gangen Rosenborg kvalifiserte seg for Mesterligaen år etter år, da landslaget for menn var blant de beste i verden og da hennes eget lag ble olympiske mestre. Det er ikke rart hun uttrykker lettelse over at den tiden er forbi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For nå «spiller de på fot, og det er lov å holde ballen litt i laget».

Jeg tror hun gjør sin egen trener Bjarne Berntsen betydelig urett. Jeg gleder meg til å høre hva sjefen hennes i NFF, Per-Mathias Høgmo, synes. Er han også glad for at det er blitt nye tider, i forhold til da han var sjef for fotball-jentene, og laget vant OL?

DET VIKTIGSTE som har skjedd internasjonalt på jentesida siden den gang er at de andre er blitt bedre. Jentefotball er en så vidt ny idrett at de andres fremgang forklarer mer enn egen tilbakegang. På herresida er det ikke slik. Der kan vi i større grad skylde utelukkende på oss selv.

INDIVIDUELLE FERDIGHETER OG EFFEKTIVITET: Brasils eminente stjernespiller Marta representerer både individuelle ferdigheter og effektivitet - to størrelser som ikke står i motsetningsforhold, mener Otto Ulseth. Foto: AFP/Scanpix
INDIVIDUELLE FERDIGHETER OG EFFEKTIVITET: Brasils eminente stjernespiller Marta representerer både individuelle ferdigheter og effektivitet - to størrelser som ikke står i motsetningsforhold, mener Otto Ulseth. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

Noen ganger, ikke så rent sjelden heller, fremstilles det som om individuelle ferdigheter og effektiv spillestil står i motsetning til hverandre. Så dum er det bare fotballdebatten som kan bli. Det tjener ingen hensikt å diskutere hva som er viktigst, men uten individuelle tekniske og fysiske ferdigheter kommer en i alle fall ingen vei. Derfor må en alltid jobbe steinhardt for å utvikle dem. Veldig enkelt sagt betyr det at så mange unger som mulig må spille mest mulig fotball. Det er ingen ting som er så utviklende som det.

I tillegg må vi prøve å påvirke de beste lagene til å spille lurest mulig. Det er ikke spesielt lurt å spille på fot; pasning i beina på medspiller, som Anita Rapp er så begeistret for, hvis alternativet er å spille ”i rom”, foran en medspiller i stor fart. På det punktet var vi en gang adskillig bedre enn de andre, for eksempel den gangen Rapp ble olympisk mester.


ODD IVERSEN
har klokt nok sagt at «det står ingen mål på midtbanen». Neivel; da vi må komme oss dit målet står; like bak det bakrommet som Anita Rapp synes vi var for opptatte av før i tida. Heldigvis er det fortsatt noen norske lag som er opptatt av å komme seg inn i bakrommet.

Ett av dem snudde kampen i kvartfinalen i går, og gikk fra 0-1 til 4-1.

Da gjenstår bare uroen for hvem Anita Rapp snakker på vegne av. Uttaler hun seg på vegne av alle landslagene og hele Norges Fotballforbund?

Rapp slapp katta ut av sekken