Raser mot juryen

Hopplandslagets trener Mika Kojonkoski (39) var lynende forbannet da juryen sendte Roar Ljøkelsøy (26) utfor med bakvind i førsteomgangen i går.

OBERSTDORF (Dagbladet): - Jeg er forbannet på Miran Tepes. Det er han som bestemmer når løperne skal sendes utfor. Tepes skulle ventet med det grønne lyset til forholdene var like bra som da vinneren Sven Hannawald (28) hoppet, sier Kojonkoski til Dagbladet.

Både Janne Ahonen (25) og Sven Hannawald på startnummerne foran Ljøkelsøy (nummer seks) hadde fin oppdrift. Da hoppukeveteranen fra Orkdal satt på bommen oppe i tilløpet, snudde vinden.

- Mens Hannawald hoppet 125,5 meter, landet Roar på 117. Hadde vindforholdene dem imellom vært motsatt, er jeg ikke sikker på at Hannawald hadde hoppet lengst. Jeg aksepterer ikke slik forskjellsbehandling og ga klart uttrykk for det jeg mente etter rennet, sier Kojonkoski.

Skulle stoppet

Da ble utskjelte Miran Tepes invitert inn i den norske garderobebua oppe ved stillaset av Kojonkoski og sportssjef Jan-Erik Aalbu.

- Roar Ljøkelsøy kunne hoppet fem meter lenger i førsteomgangen med samme forhold som Ahonen og Hannawald. Slik urettferdighet gjør meg rasende. Tepes skulle stoppet rennet og ventet før Roar ble sluppet utfor, tordner Kojonkoski.

Jan-Erik Aalbu er hundre prosent enig i kritikken mot sloveneren Miran Tepes, som i klare ordelag fikk høre at nordmennene følte seg snytt over behandlingen av Ljøkelsøy.

- Det er ikke ofte at Mika går av hengslene. Jeg har sjelden sett ham så irritert som i går. Sven Hannawald blir behandlet på en annen måte enn oss nordmenn. Det er det bare én ting å gjøre med det: å bli best i verden. Da får vi de fordelene som Hannawald har i dag, sier Jan-Erik Aalbu.

- Etter boka

Miran Tepes benekter overfor Dagbladet at han driver med forskjellsbehandling av løperne.

- For meg spiller det ingen rolle hva løperne heter, eller hvilken nasjon de representerer. Jobben min er å være objektiv, og sørge for at forholdene til enhver tid holder seg innenfor grensen av det tillatte for oppdrift og bakvind. Jeg forstår at nordmennene reagerer, men ledere generelt ser bare sine egne løpere. Selv om Roar Ljøkelsøy ikke hadde like bra forhold som Hannawald i førsteomgangen, var det helt etter regelboka å gi ham grønt lys, sier Miran Tepes.

Selv var Ljøkelsøy sikker på at han ikke skulle få grønt lys da han satt på bommen som sistemann i førsteomgangen.

- Da jeg satt der, så jeg at vindmåleren snudde. Det gjorde meg deppa. Jeg trodde juryen skulle holde meg igjen, men hadde ikke noe valg da det grønne lyset kom. Da hadde jeg fem sekunder på meg til å sette utfor. Jeg merket med en gang at det var dårlige vindforhold. Først og fremst ved at det ikke var noe press under skia, sier Ljøkelsøy etter sjetteplassen.

Snytt for 20000

Hadde han fått de fem meterne til som Kojonkoski antydet i førstehoppet, ville han blitt nummer fire. Da ville også premiepengene vært 30000 kroner, ikke 10000 som var belønningen for sjetteplassen.

- Forhåpentlig er det min tur til å få oppdrift neste gang. Jo sterkere vi blir i bakken, desto bedre forhold får vi. Likevel var plasseringen i går den beste jeg noen gang har fått i hoppuka. Målet mitt er å bli blant de ti beste i hvert renn. I så måte var konkurransen i går en fin start, sier Roar Ljøkelsøy.

Foruten pengepremien på 10000 kroner, fikk han også bamse og pokal på premieutdelingen nede på sletta etter rennet.

- Forrige vinter kvalifiserte jeg meg til OL med femteplass i Engelberg. Nå er jeg en bedre skihopper, og sikter enda høyere. Guttedrømmen er å stå aller øverst på seierspallen. Den drømmen lever fortsatt, sier Roar Ljøkelsøy til Dagbladet.

FORBANNET: Her har Mika Kojonkoski nettopp besøkt tårnet bak til venstre på bildet, ene og alene for å skjelle ut jurymedlem Miran Tepes.
KRANGEL: Jan Erik Aalbu og jurymedlem Miran Tepes i opphetet diskusjon.
<B> I SVEVET: Roar Ljøkelsøy.