FØLGER MED: Finn Hågen Krogh og resten av sprintlandslaget i langrenn setter sin lit til at det internasjonale skiforbundet rydder opp i dopingspørsmålene som er knyttet til russisk idrett. Foto: Bjørn Langsem
FØLGER MED: Finn Hågen Krogh og resten av sprintlandslaget i langrenn setter sin lit til at det internasjonale skiforbundet rydder opp i dopingspørsmålene som er knyttet til russisk idrett. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Langrennsgutta vil ikke ha kollektiv dopingstraff av russerne

Raseri og langrennsopprør mot Russland: Derfor snakker Norge med innestemme

Pål Golberg og de andre landslagssprinterne ønsker seg et rettferdig dopingsystem i idretten. Men en kollektiv utestengelse av russerne er ikke veien å gå, mener de.

LILLEHAMMER/OSLO (Dagbladet): Det vakte oppsikt da det internasjonale antidopingbyrået, WADA, åpnet for å la russiske idrettsutøvere konkurrere internasjonalt igjen. WADA åpner døra for russerne på tross av de manglende innrømmelsene etter dopingskandelen i Sotsji-OL.

Men WADA-avgjørelsen førte blant annet til at utøver-representanten i WADAs egen kontrollkomité, den kanadiske OL-mesteren i langrenn, Beckie Scott, trakk seg fra komitéen.

- Det er et sterkt signal når nå Beckie Scott velger å trekke seg. Jeg forutsetter at WADA grundig diskuterer og informerer om prosessen, og følger opp tidligere vedtak, sier skipresident i Norges Skiforbund og FIS council-medlem, Erik Røste, til Dagbladet.

Ifølge Røste fikk Russland en kraftig advarsel av FIS i desember i fjor, og Røste forventer at russerne nå gjør det som tidligere er pålagt dem av både IOC og WADA.

Urettferdig å straffe rene

Friidretten holder knallhardt på utestengelsen av Russland inntil det nasjonale antidopingbyrået er godkjent av WADA. I skiskyting boikottet flere nasjoner og utøvere fjorårets verdenscupavslutning i russiske Tjumen, og også i langrenn har det vært kampanjer og opprop for å straffe russernes dopingsynder og svindel.

Men blant de norske utøverne har det vært langt mellom de høye stemmene.

- Det er vanskelig, egentlig. Jeg tror det er dopa folk som går, men det er nok rene folk som går også. Det jeg tenker, er at det er vanvittig urettferdig å straffe dem som er rene. En kollektiv straff er vanvittig streng, men klart, det må ryddes opp, og så må man få inn nye holdninger i bunn. Da må man kanskje skjære alle over en kam, men jeg vet ikke, sier langrennsløper Finn Hågen Krogh til Dagbladet på spørsmål om også langrenn bør utestenge russerne.

En liste med krav

Under sprintsamlinga på Lillehammer forrige uke var samtlige sprintere skeptiske til en kollektiv utestengelse av russerne i langrenn.

- Jeg er ikke helt på det med å stenge ut alle. Jeg har tro på å stenge ute de som er skyldige. Vi må la de som er rene få gå, sier Krogh.

- Jeg vil jo at alle skal konkurrere på like vilkår, og da er det kanskje betimelig å stille spørsmålet om det bør være en slags liste hver enkelt nasjon må oppfylle av krav til eget forbund. Som er uavhengig av idretten. Det virker som om russerne er litt i fornektelse av hva som er skjedd, og da er det et litt håpløst utgangspunkt. Jeg er kommet dit at jeg ikke tenker så mye over det, sier Pål Golberg.

Tror på FIS

De norske langrennsløperne stoler på at både dopingkontrollene til FIS, og eventuelle sanksjoner derfra, er nok til å sikre like utgangspunkt for utøverne i sporet.

Uten den tiltroen blir det vanskelig, mener de, selv om historien fra Sotsji viser at jukset ikke har begrensninger.

- Jeg tenker at de jeg står på startstreken sammen med er rene, og jeg tror det er riktig innstilling. Jeg får enkelt og greit prøve å komme meg først over målstreken, og så får de som jobber med dette ta seg av det andre, sier Sondre Turvoll Fossli til Dagbladet.

- Jeg kan selvfølgelig gi signaler gjennom dere at jeg syns alle nasjoner bør ha det samme uavhengige testregimet. Utover det så kunne jeg ikke funnet på å boikotte et skirenn selv fordi det var andre på start som muligens var dopa, eller ikke ble kontrollert på samme måte som jeg blir. Da har jeg tapt i hodet mitt. Jeg tror de som konkurrerer i langrenn er rene, så får heller det bli motbevist, sier Pål Golberg.

Må på banen

I Antidoping Norge, ADN, er de klare på at også de norske utøverne må komme på banen om disse temaene.

- Antidopingarbeidet trenger utøvere som sier fra ifra, både fordi topputøvere har en stemme som blir hørt, og fordi antidopingarbeidet handler om utøverne, skriver daglig leder i ADN, Anders Solheim, i en epost til Dagbladet.

Solheim mener Sotsji-skandalen og de påfølgende avsløringene har fått øynene opp hos mange av utøverne.

- Jeg opplever at utøvere har engasjert seg mer etter Russland-saken, og det mener jeg er viktig å bygge videre på, både internasjonalt og nasjonalt. Det er utøverne som best vet hvordan det oppleves å bli snytt for en medalje, og det er utøverne som vet mest om hva som rører seg i internasjnal idrett. Jeg er sikker på at utøverne også har gode innspill til hvordan antidopingarbeidet kan bli bedre.

Dilemma

Dilemmaet for mange av utøverne er at det kan virke som om man kanskje ikke har hatt noe valg om man vil være en del av det russiske dopingsystemet.

- Jeg syns det er et fryktelig vanskelig tema. Jeg har en følelse av at det er det russiske systemet som har vært et problem, og som kanskje er et problem fortsatt. Det er ikke nødvendigvis utøverne. Jeg kjenner ikke så mange av russerne personlig, og jeg vil ingen av dem noe vondt, men hvis det er sånn at vi ikke konkurrerer på like premisser, så er jo det i så fall helt forferdelig. Men jeg tror det er systemet det er noe galt med og at utøverne kanskje har vært uskyldige ofre. Men så er det sånn at det er vanskelig å straffe systemet uten å straffe enkeltpersoner, så jeg syns dette er fryktelig vanskelig. Jeg har ikke tatt noe standpunkt i denne saken, annet enn at jeg håper at systemet blir bedre, sier Sindre Bjørnestad Skar.