GLIDENS PRIS: Kjøpte fluor av italiensk skandalefabrikk

Raskeste spor til helvete

Hva burde vi skiløpere visst om supersmøringens nitriste historie?

MAKSIMAL GLID: Verdenselitens krav til maksimal glid har spredd seg til skiløpere i alle aldre. Det er en del av problemet i den betente fluordebatten. I beste fall ender debatten med et totalforbud internasjonalt og et norsk skimiljø som er enda mer bevisst på hva som er så flott med denne idretten. FOTO: EPA/Peter Schneider
MAKSIMAL GLID: Verdenselitens krav til maksimal glid har spredd seg til skiløpere i alle aldre. Det er en del av problemet i den betente fluordebatten. I beste fall ender debatten med et totalforbud internasjonalt og et norsk skimiljø som er enda mer bevisst på hva som er så flott med denne idretten. FOTO: EPA/Peter Schneider Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET var «Dødens fabrikk» som i tiår sørget for supergliden til norske skiløpere. Samtidig var framstillingen av denne høyfluoriserte smøringen med på å forgifte både arbeiderne, et lokalsamfunnn og ifølge en rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) også vannet til over en kvart million mennesker i den nord-italienske regionen Veneto.

Ansvaret for hva som skjedde hos og rundt den italienske kjemikalieprodusenten Miteni er en rettslig sak. Men hva med oss som har brukt denne dritten?

Da jeg for en stund siden leste de da upubliserte Dagblad-historiene om totalt ødelagte arbeidere og meningsløst syke unger rundt denne stengte skandalefabrikken, begynte jeg å grine midt i arbeidstida. Det var ikke noe annet å gjøre.

Som forbruker av skismøring har jeg helt andre valg.

SKIFOLKETS egne valg har vært der lenge. Diskusjonen rundt høyfluoriserte smøreprodukter har pågått i ganske mange år uten at verken smøringsprodusenten Swix, Norges Skiforbund, alle klubbene deres eller vi vanlige hyggeløperne har tatt alvoret helt inn over oss.

Etter at arbeidsforholdene for de nasjonale, proffe skismørerne ble rettet på i 2009, fortsatte den norske vinterhverdagen som før for tusenvis av forbrukere med betalingsevne til å skaffe seg maksimal glid. Helt til et både sportslig og økonomisk sterkt skimiljø skjønte at noe i idretten deres var alvorlig galt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer