RBK-krisa:

RBK var i alvorlig trøbbel lenge før Geir Bakke takket nei, og Eirik Horneland var nestemann på lista

Eirik Horneland fikk jobben Geir Bakke ikke ville ha. Men det er ikke først og fremst det som plager Rosenborg på bunnen av tabellen.

ET BILDE PÅ SITUASJONEN: Pål André Helland representerer alltid Rosenborg, i gode og tunge dager. Han stiller opp ogsier det som det er. Og nå er det bånn, det ser du på han. Og det handler ikke om det som har skjedd denne vinteren og våren. Rosenborgs problemer startet lenge før Eirik Horneland kom til Lerkendal. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
ET BILDE PÅ SITUASJONEN: Pål André Helland representerer alltid Rosenborg, i gode og tunge dager. Han stiller opp ogsier det som det er. Og nå er det bånn, det ser du på han. Og det handler ikke om det som har skjedd denne vinteren og våren. Rosenborgs problemer startet lenge før Eirik Horneland kom til Lerkendal. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

DU LESTE DET først her tilbake i slutten av november, at Rosenborg burde snakke med Sarpsborg trener Geir Bakke. Ei ukes tid seinere skjedde det. Geir Bakke ble tilbudt jobben i Norges største fotballklubb.

Etter ett møte takket han nei.

Ikke fordi den største klubbjobben i Norge var skremmende eller ikke fristet – kona hans er til og med fra Trondheim – men fordi en fugl i handa ......... o.s.v.

GEIR BAKKE HAR ennå ikke villet snakke om hvorfor han ikke ønsket jobben på Lerkendal. Før Rosenborg-Sarpsborg søndag kveld vil han i hvert fall ikke gjøre det. Men ingenting er så dypt begravd i norsk fotball at ikke elementer og bruddstykker av noe så trivielt som en fotballtreners høflige nei til et meget fristende jobbtilbud, ikke flyter til overflaten.

Det gjelder også avslaget Rosenborg fikk av Geir Bakke.

ETTER DET JEG forstår var det ikke utfordringen og de automatiske forventningene som følger jobben (sju av de åtte siste titlene i Norge) som skremte Sarpsborgs suksessfulle trener. Ei heller spesifikke krav om en bestemt spillestil og fotballfaglig retning. For gode trenere lar seg ikke diktere, de vurderer spillerstallens styrker og svakheter, tenker roller og ferdigheter og velger det som synes så viktig på Lerkendal, formasjon, basert på det.

Nei, det var det store bildet som ble avgjørende.

Helheten.

GEIR BAKKE SKAL i løpet av noen hektiske desemberdager før Sarpsborgs avgjørende bortekamp mot Genk (Europa League) ha gjort en vurdering av fordeler og ulemper, og takket nei selv om han var både smigret og fristet. Og så spilte selvfølgelig det han har en stor rolle, en viktig og ekstremt verdsatt rolle i en klubb i enorm vekst.

Geir Bakke er en av arkitektene og grunnpilarene i det byggverket vi ser i utvikling på Sarpsborg stadion.

Han ønsker å se hvor solid og stort det kan bli.

SKJEBNENS IRONI VIL ha det til at det nettopp er Geir Bakke som kommer til Lerkendal når hele Fotball-Norge vurderer framtida til han som tok den jobben Sarpsborg-treneren ikke ville ha. Søndag skal han bruke all den kunnskapen og faglige ekspertisen Rosenborg ønsket til å gjøre livet og tilværelsen enda vanskeligere Eirik Horneland.

HAN KOMMER TIL å være ekstremt godt forberedt. Og gira. Geir Bakke vet hva Rosenborg kan gjøre på en god dag. Han har møtte dem før. Han kjenner dem. Og det er det han vil ta høyde for, Rosenborg slik vi alle kjenner dem fra Lerkendal.

Ikke Rosenborg som har mistet det.

Ikke Rosenborg som har falt mellom to stoler (4-4-2 og 4-3-3).

Ikke Rosenborg som ikke orker.

DET SISTE, AT Rosenborg er dårlig trent, har sneket seg inn som en slags sannhet på veien til tabellbunnen. Det sliter jeg med å forstå. Ja, Rosenborg hadde mange skader i fjor, også gjennom vinteren. Men de som spilte og vant The Double i 2018 var ikke skadet. Ikke hele tida. De kan ikke ha vært veldig dårlig trent heller. For hva skal vi si om de andre 15 lagene da, hvis laget som vant sitt tredje The Double på fire sesonger var/er dårlig trent.

Jeg tror det er andre årsaker.

Der forskjellen på spillere ut og inn kanskje er den største og viktigste.

SESONGENE 2015 OG 2016 var Rosenborg på sitt beste under Kåre Ingebrigtsen. Og dønn overlegne. I 2015 tok laget 69 poeng og vant med tolv foran Strømsgodset. I 2016 det samme (69), 15 foran Brann. Så forsvant i tur og orden Ole Selnæs, Jonas Svensson og Fredrik Midtsjø. Og selv om det er mye godt å si om Vegar Eggen Hedenstad, Anders Konradsen og Anders Trondsen, så er det ikke helt det samme.

Du får ikke det samme når det gjelder det Rosenborg streber etter og måten klubben ønsker å spille på.

Samhandlingen, spesielt til høyre i banen, er borte.

Da Nicklas Bendtner ble hentet som førstevalg på topp forsvant i tillegg lagets første pressledd.

INGEN SNAKKER OM det. Ingen snakker om forskjellen på spillere ut og spillere inn siden 2015. At André Hansen har reddet de to siste seriemesterskapene og to gruppespill i Europa League ligger også under teppet. Men går du inn i materien ser du at 37 spillere er hentet, og at 14 av dem, av en total på 22 spillere ut i samme periode, er borte etter korte/litt lengre opphold.

Jeg tror Rosenborgs største problem ligger der.

De kom ikke med Eirik Horneland.