RBK virker fortsatt rystet

Det skal mer enn hjemmebane og litt frostrøyk til for å riste av seg restene av tidenes dårligste Rosenborg-kamp.

Og selv om Nils Arne Eggen har pådratt seg injurieadvarsler i et forsøk på å flytte oppmerksomheten fra Rosenborgs kollaps over på den eneste personen i Norge som mener Eggen bør trekke seg, så sitter jeg likevel igjen med inntrykket av at Rosenborg ikke har lagt elendigheten i Lyon bak seg.

ROSENBORG VIRKET fortsatt rystet. Både i hodet og i beina. Ikke mye. Men såpass at laget aldri nådde opp på et forventet nivå i de fasene av spillet der selvtillit betyr mest: Offensivt.

Defensivt, derimot, var det normal hjemmestandard på Rosenborg. Ajax kom til fem sjanser. To av dem etter pause, da Rosenborg jaktet seiersmålet og sendte fram blant andre kaptein Hoftun i et par temmelig risikofylte initiativ. Det gir en godkjent uttelling med et slikt kampbilde mot en så god motstander. Og den største gevinsten Rosenborg kunne ta med seg i går.

HVIS VI gjør det Rosenborg ikke helt har klart - glemmer kampen i Lyon, og ser tilbake til forrige hjemmekamp, så vi et Rosenborg-lag uten de nødvendige kvalitetene og marginene til å vinne kamper som dette.

  • For få av spillerne nådde opp mot sitt maksimale nivå. Av Rosenborgs offensive spillere var det faktisk bare Azar Karadas som presterte som forventet. Det er minst et par mann for lite - og definitivt på en kveld da flere spillere enn normalt fikk prøve seg.
  • Og de tidlige offensive byttene (Johnsen og Brattbakk) tappet Rosenborg for verdifull spisskompetanse både i luftrommet og i avslutningsfasen.

CHRISTER GEORGE var knapt nær ballen før han sleivet vekk en glimrende volley-mulighet et kvarter før slutt. Og Dagfinn Enerly var periodevis fiks på små flater, men altfor tempodrepende og lite gjennombruddshissig. Bortsett fra da han skulle fått straffe i sluttminuttene - og utliknet den urettferdigheten Rosenborg opplevde da det bare ble ett poeng i forrige hjemmekamp.

Med andre ord - og hvis vi ser veldig patriotisk på saken: Rosenborg hadde objektivt sett kanskje fortjent seks poeng etter tre kamper.

NÅ KOM RIKTIGNOK ikke Brattbakks strekk overraskende. Slike plager pådrar man seg fort hvis man går ute i kortbukser i et par varmegrader uten å foreta seg noe. Men Brattbakks avslutningsevner hadde antakelig vært verdifulle etter pause, da Rosenborg stort sett bestemte alt som skjedde på Lerkendal.

Men på de siste 20 meterne av Lerkendal var det Ajax som hadde autoriteten. Anført av en tidligere Rosenborg-spiller, André Bergdølmo.

ROSENBORG skapte tre sjanser. Én før pause - to etter. Naturligvis for svakt. Og usedvanlig dårlig i forhold til det trykket laget klarte å skape etter pause. Kombinasjonene langs bakken som lyktes mot Inter, stanset i manglende bevegelser, slurvete ballbehandling og overambisiøse forsøk. Og det voldsomme lufttrykket Rosenborg skapte mot Inter, stanset i et Ajax-forsvar som var langt bedre forberedt enn Inter var.

OM TO UKER skal Rosenborg til Amsterdam for å forsøke å dokumentere inntrykket av defensiv framgang. Det skjer etter at tre fjerdedeler av forsvarsrekka har vært på landslagssamling i over en uke, og der antakelig bare Basma får landskamper (Romania/Bosnia Herzegovina). Det er uheldig både i forhold til spillernes form og den defensive samtreninga.