Sverige sier ja til vinter-OL 2026

REA: Halv pris på vinter-OL!

Plutselig kan Sverige få lekene i 2026 til langt under halve kostnaden som Norge hadde kalkulert med for 2022. Hva er det som gjør dette til et svensk REA?

OVERRASKENDE BILLIG: Svenskene tilbyr å arrangere vinter-OL 2026 til halv pris i forhold til norsk budsjett. FOTO Erik Mårtensson / TT / NTB scanpix
OVERRASKENDE BILLIG: Svenskene tilbyr å arrangere vinter-OL 2026 til halv pris i forhold til norsk budsjett. FOTO Erik Mårtensson / TT / NTB scanpixVis mer

ETTER en serie snuoperasjoner har den svenske regjeringen bestemt seg for å støtte søknaden om Vinter-OL i Stockholm 2026. Den kommer med en oppsiktsvekkende lav prislapp:

  • Budsjettet for disse vinterlekene er satt til under 13 milliarder norske kroner med et direkte statlig bidrag på null.

Det framstår som vinter-OL på billigsalg. Forutsatt at estimatet holder.....

Da norske myndigheter for snart fem år siden sa nei til tilsvarende arrangement i 2022, viste en Veritas-kontrollert kalkyle at Norge måtte stille med en statsgaranti på 33,7 milliarder kroner. Et mulig OL i Oslo/Lillehammer ble beregnet til å ha en samfunnsøkonomisk kostnad på over 17 milliarder kroner, og det bærende regjeringspartiet Høyre stoppet høsten 2014 hele prosjektet.

Svenskene snakker foreløpig mest om hvor mye de skal tjene på de samme lekene.

DA er det all grunn til å sjekke hva man virkelig får på «rea». Inntil nå har disse OL-planene framstått så politisk urealistisk at kostnadsoverslaget heller ikke er blitt hardt utfordret.

Gårsdagens beslutning om å gi søknaden et statlig stempel, endrer på det. Fram til den internasjonale olympiske komite (IOC) sist i juni velger mellom Milano/Cortina og Stockholm/Åre som arrangør, kommer trykket til å bli annerledes. Den anerkjente kommentatoren Jacob Hård i Sveriges Television (SVT) peker allerede på behovet for flere anlegg i Stockholms-området i et vinter-OL som i utgangspunkt skal være tidenes mest spredde.

Inntil videre er det imidlertid den lave prisen som har påvirket oppslutningen. Nå viser den siste nasjonale meningsmålingen tatt opp for SVT i går et flertall for OL på 46 mot 35 prosent

TO viktige endringer ligger til grunn for at prisen for det å arrangere olympiske vinterleker i Norden i løpet av noen år er blitt mer enn halvert:

  • Den økonomiske overføringen fra IOC har økt, samtidig som kravene til anlegg er blitt senket.

Det første punktet skyldes behovet for å finne arrangører i vestlige land. Allerede midt i den langt kraftigere norske debatten om vinter-OL 2022, var det klart at IOC hadde mye mer penger å gi. Dengang kom disse pengene for seint til å påvirke OL-motstanden i Norge. Nå ligger de økte overføringene for lengst inne i budsjettet som er 50 prosent IOC-finansiert. Resten skal dekkes av billettsalg, lisenssalg og private sponsorer.

SLIK minner de svenske planene lite om sist vinter-OL i Pyeongchang. Der ble regningen til slutt totalt over 100 milliarder kroner; altså omkring åtte ganger så høy.

Samtidig er denne olympiske budsjettdiskusjonen dels en skinndebatt. Kostprisen for å arrangere vinter-OL har i flere leker på rad ligget på rundt 10 milliarder. Det er alt det andre som har kostet og skapt bildet av et arrangement helt ute av proporsjon. Som for eksempel satsingen på infrastruktur til vinterlekene i Sør-Korea i 2018 som ga den høye prisen der.

De ulike budsjettoppstillingene gjør sammenligningen mellom de ulike lekene vanskelig. Den nasjonale OL-komiteen i Sør-Korea satte for eksempel sin andel av totalutgiftene til omtrent 20 milliarder, og gjorde opp regnskapet med et overskudd på ca. en halv milliard.

Uansett hva som puttes inn i budsjett og regnskap, er dårlig planlegging av gjenbruk et felles trekk. Kravene den enkelte sport setter til sine konkurranser rimer ikke med de egentlige behovene i vertslandene. Både Sotsji og Pyeongchang står igjen med håpløse arenainvesteringer; like triste som den lange rekken av ubrukte anlegg fra de siste sommerlekene.

Det er her planene for Stockholm 2026 skiller seg ut.

FOR disse lekene kommer eventuelt nesten fritt for nye anlegg. Alpint bruker VM-bakkene fra Åre, det velbrukte skisenteret Falun får hopp og kombinert og de eksisterende bob -og akeanleggene i Siguda, Latvia overtar disse OL-øvelsene. Resten kretser rundt ishockeytempelet Globen i Stockholm og ishaller ellers i byen. Bare langrenn og skiskyting mangler foreløpig fast plass. Det kommer rundt hovedstaden.

Den utbyggingen skal staten visstnok ikke betale noe ekstra for. Det store fellesskapets bidrag er sikkerhetskostnader. Regningene for sånt var med å felle vårt eget flotte sykkel-VM i Bergen økonomisk, men var ellers ikke inne med tall da det norske OL-regnskapet ble kontrollert. Stockholm-arrangørenes italienske konkurrenter i kampen om å få OL 2026, har beregnet sine sikkerhetskostnader til noe over 4 milliarder kroner.

Da skal du ikke se bort fra at det fortsatt blir litt tallprat før lavprissatsingen til Sverige møter det italienske nasjonalistprosjektet Milano/Cortina til duell hos IOC 26.juni.