Marte Olsbu Røiseland:

Reagerer: - Har ikke fokus på vekt

En av verdens beste skiskyttere har aldri hatt fokus på vekt. Nå kommer hun med en klar oppfordring til dagens unge lovende skiskytterspirer.

KLAR OPPFORDRING: Marte Olsbu Røiseland har alltid spist det hun har lyst på. Foto: Geir Olsen / NTB
KLAR OPPFORDRING: Marte Olsbu Røiseland har alltid spist det hun har lyst på. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer
Publisert

BEITOSTØLEN (Dagbladet): Marte Olsbu Røiseland står på oppløpet til en skiskyttersesong der OL i Beijing er det store hovedmålet. Samtidig har frolandsjenta også fått med seg den pågående spiseforstyrrelsesdebatten i media.

Nylig kunne Dagbladet avdekke, gjennom en spørreundersøkelse, at blant 300 elever ved norske videregående skoler med spesialisering i langrenn og/eller skiskyting, har 29 prosent av jenter mellom 16 og 19 år har det som kalles forstyrret spiseatferd. Og dermed har de økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser.

- Det er helt forferdelig. Det er ikke hyggelig tall å høre om i det hele tatt, sier Olsbu Røiseland til Dagbladet.

Klar oppfordring

Olsbu Røiseland er blant de kvinnelige skiskytterne som gjennom hele sin karriere har satt seg langsiktige mål. Hun har jobbet seg opp fra å være på nedre halvdel av resultatlista i hovedlandsrennet som 14-15 åring, til å bli verdens beste nesten 15 år seinere.

Det store gjennombruddet kom under VM i Anterselva 2020. Der tok hun fem VM-gull og to bronse. Fem individuelle og to på stafett.

GJORDE RENT BORD: Marte Olsbu Røiseland tok sju VM-medaljer under verdensmesterskapet i Anterselva 2020. Foto: Berit Roald / NTB
GJORDE RENT BORD: Marte Olsbu Røiseland tok sju VM-medaljer under verdensmesterskapet i Anterselva 2020. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Dit har hun kommet ved å ha fokus på trening og restitusjon. Og rundt matbordet har hun alltid kost seg, understreker hun til Dagbladet.

- Hele livet mitt er styrt rundt toppidretten. Så akkurat rundt maten, der koser jeg meg. Jeg spiser det jeg har lyst på, når jeg har lyst til det. Og jeg gjør det med god samvittighet. Jeg føler at jeg har fått til gode resultater ved å gjøre det sånn, og jeg håper unge også kan se at det er lov å ikke ha fokus på det, sier Olsbu Røiseland, som samtidig har en tydelig oppfordring til dagens unge lovende:

- Spis når du er sulten, og gjør det enkelt. Da har du én ting mindre å tenke på, sier hun.

OL-LØYPENE: Den finske skistjerna Ivo Niskanen har allerede testa «OL-løypene». video: iivoniskanen / instagram Vis mer

Fokuserer ikke på vekt

Olsbu Røiseland, som ble nummer to i verdenscupen i fjor, føler at det blir mye snakk om vekt. Hun føler også at mange utøvere på et høyt nivå snakker om vekt som en prestasjonsfaktor.

For henne har dette aldri vært et fokus, utdyper hun.

- Da vil jeg gjerne stå fram og si at jeg har ikke fokus på det. Absolutt, sier hun før hun fortsetter:

- Det er luksus å være toppidrettsutøver. Men man må tenke på at det varer veldig kort. For min del har det aldri vært aktuelt å gjøre noe som vil plage meg seinere i livet. Det er viktig å tenke at dette er for en periode. Nå er jeg snart 31 år og jeg har ikke så mange år igjen som toppidrettsutøver. Jeg har en god helse som jeg skal ta vare på resten av livet. Toppidrett er veldig snevert, det er veldig lite, og det er utrolig gøy når det står på. Men det er absolutt ikke verdt å ta noen sjanser for å få en dårlig livskvalitet seinere i livet, avslutter hun.

Lørdag delte langrennsløperne Emil Iversen og Hans Christer Holund sine tanker om eget forhold til mat og trening på Instagram. Temaet ble også tatt opp i Øystein Pettersens podkast «Gode dager».

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer