Refser Norges Skiforbund

Reagerer på dette: - Hvorfor?

Testløp i bratte motbakker, for harde løypeprofiler og manglende åpenhet, er blant kritikken som flere norske idrettsprofiler retter mot Norges Skiforbund og det internasjonale skiforbundet (FIS), i kjølvannet av Dagbladets avsløringer.

MOTBAKKEINTERVALL: De norske skijentene, her med Heidi Weng i front, i aksjon på en elghufsintervall på Hafjell. Ingrid Kristiansen reagerer på at så mange av hardøktene går i motbakker. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MOTBAKKEINTERVALL: De norske skijentene, her med Heidi Weng i front, i aksjon på en elghufsintervall på Hafjell. Ingrid Kristiansen reagerer på at så mange av hardøktene går i motbakker. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet dokumenterte forrige uke hvor omfattende ernæringsutfordringene var i norsk langrenn på 1980-tallet.

Blant annet oppgir 35 prosent – blant de 31 tidligere junior- og elitelandslagsløperne fra 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets nye undersøkelse - at de selv slet med en spiseforstyrrelse i løpet av skikarrieren.

Forhenværende landslagsløper i langrenn og friidrettslegende Ingrid Kristiansen reagerer spesielt sterkt på det hun mener er manglende framgang siden spiseproblemene startet rundt 1977, ifølge flere av Dagbladets kilder.

Nå retter hun blant annet kritikk mot norsk langrenns gjennomføring av testløp i motbakker i dag.

- Langrennsløperne springer testløp i steinbratt motbakke. Hvem vinner da? De letteste. Kan vi ikke lage løyper for de som er litt kraftigere? spør Kristiansen overfor Dagbladet.

REAGERER: Ingrid Kristiansen. Foto: Lars Eivind Bones
REAGERER: Ingrid Kristiansen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

- Siden jeg la opp, har vi ikke kommet ett skritt videre. Det er et stort varsko, mener hun.

65-åringen var på langrennslandslaget fra 1975-1979, vant totalt tolv NM-medaljer i langrenn og deltok i vinter-OL i Innsbruck i 1976 og i ski-VM i Lahti i 1978, før hun rendyrket friidrettskarrieren og skapte en av tidenes beste norske idrettskarrierer i form av flere VM-gull og verdensrekorder på diverse løpsdistanser.

- Man skal jo ha kraft og trøkk som langrennsløper. De durer fram og springer i de bratteste motbakkene også i klubbrenn. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor går alle testløpene i bratt motbakke? spør Ingrid Kristiansen.

GODE I MOTBAKKER: De norske skijentene avbildet av Dagbladets fotograf på en samling på Kvitfjell. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet
GODE I MOTBAKKER: De norske skijentene avbildet av Dagbladets fotograf på en samling på Kvitfjell. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet Vis mer

Langrennssjef Espen Bjervig er konfrontert med Kristiansens utspill.

- Selv om vi gjør mye i dag, ser vi at dette ikke er nok, og vi jobber med å finne flere, nye metoder for å nå ut i Ski-Norge. Samtidig må vi selvfølgelig også tørre å ta diskusjonen om løypeprofiler og løypelengder. Utformingen av løypene som brukes, vil igjen påvirke måten det blir trent på, sier Bjervig til Dagbladet.

- Når det gjelder debatten rundt ernæringsutfordringer, synes jeg det er mer konstruktivt å se på hva skal vi gjøre framover for å bedre dagens situasjon. I dag gjør vi mange forebyggende tiltak gjennom trenerutdanningen, klubbutvikling, skigymnaser og Sunn Idrett, sier langrennssjefen videre og legger til:

- I tillegg har vi sikkerhetsnettet «Helseattesten» som fanger opp eventuelle avvik, men denne omfatter bare juniorer og seniorer som skal ut og representere Norge i Scandinavisk Cup, Jr./U23-VM, WC, VM og OL.

- Hvor vil idretten med dette?

Tidligere landslagsløper Hilde Gjermundshaug Pedersen støtter innholdet i Ingrid Kristiansens budskap.

Hun stiller spørsmål ved formålet med den beryktede monsterbakken i Tour de Ski, hvor mange utøvere har snakket om at lav vekt er avgjørende for å lykkes i den stigningen.

- Jeg vet ikke helt hvor idretten vil med den siste bakken i Tour de Ski? spør Gjermundshaug Pedersen overfor Dagbladet – og tenker på signaleffekten en slik stigning bringer med seg i det som for mange er sesongens viktigste verdenscuprenn.

- FIS må gjøre noen endringer for å få flere løpere i sporten. De bør gjøre noe med løypeprofilene, som ikke bare tilgodeser de letteste. Vi må ha løyper hvor utøvere med muskler hevder seg, mener tidenes eldste verdenscupvinner.

ØNSKER ENDRING AV LØYPEPROFILENE: Hilde Gjermundshaug Pedersen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ØNSKER ENDRING AV LØYPEPROFILENE: Hilde Gjermundshaug Pedersen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Dagbladet har konfrontert Pierre Mignerey, rennsjef i det internasjonale skiforbundet (FIS), med budskapet til Gjermundshaug Pedersen. Mignerey har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Ingrid Kristiansen trekker på sin side fram motbakkesprinten som ble gjennomført i alpinbakken i Åre i SkiTour 2020, hvor Therese Johaug vant sin første sprintseier i karrieren.

- Da sa Astrid Uhrenholdt Jacobsen: «Jeg synes ikke denne løypa har noe med sprint å gjøre». Sprinterne var for tunge. Da ble sikkert mange motivert for å bli enda tynnere, frykter Ingrid Kristiansen.

- Idretten har en del å gjøre. Det er et veldig sensitivt tema. Jeg tar alltid opp dette temaet, om jeg ser en utøver som har tendenser til spiseforstyrrelser. Man må ha næring og energi for å kunne prestere, sier Kristiansen.

SER PROBLEMATIKKEN: 1. visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen, ser at spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men også at idretten kan være en del av løsningen. Video: Hans Arne Vedlog. Vis mer

- Utrolig vondt

Tidligere landslagsløper i langrenn Ragnhild Bratberg, som ble tildelt Egebergs Ærespris i 1988 for sine prestasjoner innen langrenn, skiorientering og orientering, er også bekymret og ønsker en endring av løypeprofilene.

- I dag har vi skiløyper som favoriserer typer som Therese Johaug og Frida Karlsson. Får vi større variasjon i løypeprofilene, tror jeg vi raskt at vi får se at det er flere som kan vinne skirenn. Dagens løyper favoriserer små lette utøvere, sier Bratberg til Dagbladet.

Dagbladet har snakket med flere av de jentene som har vært på juniorlandslag i langrenn den siste tiårsperioden, men som allerede har gitt seg tidlig i 20-åra. Av disse er det flere som peker på at nettopp en endring til tøffere løypeprofiler som favoriserer de letteste utøverne, har vært medvirkende til at de ga seg med langrenn.

- Det er utrolig vondt å høre at unge løpere gir seg på grunn av at løypeprofilene er som de er og favoriserer de tynneste. Løypene har blitt hardere. Det hadde vært vanskelig for Juha Mieto å hevde seg i dag. Før hadde vi litt andre egenskaper. Vi hadde litt ulike styrker og kropper, sier Gjermundshaug Pedersen.

Det er imidlertid ikke Oddvar Brå og Pål Gunnar Mikkelsplass helt enig i.

- Etter mitt syn er det lettere løyper nå, sier Oddvar Brå til Dagbladet.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Mikkelsplass er ikke enig i at løypene er hardere i dag enn da han konkurrerte.

- I dag snakkes det om at langrenn har blitt så mye tyngre. Det er jo bare historieløse folk som sier. Hvis man vet hvordan løypetraseene i 1982-1984 var, så var det jo en helt annen type løyper enn det er i dag. Jeg vet for eksempel at under OL i Calgary, var det en stigning som tok mellom 12 og 13 minutter, sier Mikkelsplass til Dagbladet.

- I en moderne løype i dag, tilsier høydemeterne at den er ganske tung. Men la oss si at du har ti utforkjøringer og kjører opp i neste bakke, så tar du kanskje fem av de høydemeterne før du begynner å gå. Det er en helt annen verden i dag enn hva det var, mener Mikkelsplass.

REAGERER: Tidligere landslagssjef for langrennskvinnene, Dag Kaas, reagerer på hvordan vekt ble framstilt i en artikkel om Berit Aunli og Britt Pettersen i 1982. Reportere: Øyvind Godø og John Rasmussen. Video: Kristin Svorte. Redigering: Kristoffer Løkås Vis mer

Etterlyser åpenhet

I kjølvannet av Dagbladets avsløringer, håper Ragnhild Bratberg at norsk idrett kan bli tydeligere i sin kommunikasjon utad.

- I Norge er vi i idretten generelt redde for å tørre å sette ord på spiseforstyrrelse- og ernæringsutfordringene. Jeg er usikker på hvordan Norges Skiforbund tenker. Fra utsida er det vanskelig å forstå at vi ikke kan være mer åpne, og det er overraskende at vi ikke er kommet lenger enn det vi er i 2021, mener hun.

- Hvis vi ikke tør å sette ord på utfordringer rundt feilernæring og spiseforstyrrelser, kommer vi ikke videre. Vi må få en ny kultur.

Konfrontert med dette, sier langrennssjef Espen Bjervig:

- Jeg er verken lege eller forsker, så blir dette min synsing, men generelt så prater vi nordmenn lite om psykisk helse og psykisk sykdom. Det å innrømme at en ikke har kontroll på eget ernæringsinntak kan kanskje føles som et personlig nederlag og være vanskelig å innrømme overfor seg selv og andre, sier Bjervig til Dagbladet.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SVARER PÅ KRITIKKEN: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Kritisk Kaas

Tidligere landslagstrener, landslagssjef og sportssjef Dag Kaas har fått mye kritikk fra måten han håndterte spiseutfordringene på 1980-tallet.

Nå retter han selv kritikk mot dagens unge trenere.

- Det er en del trenere som tenker for kortsiktig og hvor utøvere surrer seg inn i en tankegang hvor man tenker at man blir bedre, jo tynnere man blir. Det er veldig synd. I dag vet vi så mye mer, og man får så mye mer hjelp enn vi gjorde på 1980-tallet, sier Kaas til Dagbladet.

- Hvilke trenere sikter du til?

- Det kan være snakk om trenere som ikke har erfart hva helhet handler om og misforstår vekt som prestasjonsparameter. Hvis de da synes noen skijenter er for tunge, kan de kanskje finne på noe sånt. Det kan nok dessverre skje fortsatt. Men det er så mye kunnskap om dette feltet i dag at dette overhodet ikke burde skje. Alle utdannede trenere i dag bør ha fått problematikken med seg og lært om denne.

Kaas er enig med Bratberg i at Norges Skiforbund har et forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjonen utad.

- Jeg synes at Norges Skiforbund burde være tydeligere utad. Hva de gjør innad i dag, vet jeg ikke. Men de burde vært tydeligere utad, sier Kaas.

- Hvordan da?

- Ved å være veldig klar på det vi har diskutert nå. Vi må tørre å diskutere kosthold og vekt, i stedet for å legge lokk på det fordi det er et problem.

Dag Kaas er en nestor i norsk langrenn, og var blant annet landslagstrener for langrennskvinnene på 80-tallet. Gjennom Dagbladets store kartlegging av utøverne på landslagene hans, peker mange på Kaas som den ansvarlige for slankepress og vektfokus. Det er et press og et fokus som har gitt flere av dem helseproblemer i mange år etter landslagskarrieren. John Rasmussen og Øyvind Godø. Video: Kristin Svorte. Vis mer

Konfrontert med Kaas-kritikken sier langrennssjef Espen Bjervig:

- Jeg vet ikke hva Kaas sikter til. Vi ønsker mer åpenhet om temaet, og vi erkjenner at kosthold og vekt er en utfordring vi må jobbe enda mer med, svarer Bjervig og legger til:

- Personlig hadde jeg gjerne sett at debatten gikk mer på hva vi skal gjøre framover for å løse utfordringene rundt spiseforstyrrelser på en best mulig måte. Spiseforstyrrelser er en sykdom vi vet er i sporten vår og som vi må håndtere bedre framover, sier langrennssjefen.

Skeime: - De er lettere i dag enn på vår tid

Forhenværende landslagsløper Nina Skeime – med VM-medalje fra stafettene i 1987 og 1989 – legger ikke skjul på at ernæringsutfordringene var omfattende på 1980-tallet.

Det viser også Dagbladets undersøkelse, hvor 35 prosent av landslagsløperne i undersøkelsen innrømmet spiseforstyrrelser i løpet av skikarrieren, 42 prosent fortalte om slankepress fra landslagsledelsen, mens 70 prosent fortalte at de mistet menstruasjonen.

Likevel mener Skeime at dagens aktive er lettere enn hva 80-tallsheltene var.

- Når jeg ser dagens utøvere, har det formet seg en annen type med andre kropper. De er nok i snitt lettere i dag enn på vår tid. Den utviklingen har vært sånn i samfunnet ellers og i andre idretter, sier Skeime til Dagbladet.

- På den tiden gikk man fort både med lette og tyngre kropper. Vi hadde en litt annen løypeprofil da enn nå.

- Jeg blir så lei meg

Hilde Gjermundshaug Pedersen og Ingrid Kristiansen er klare på at de mener at idrettsutøvere som trener så mye, kan spise så mye de vil.

- Jeg blir så lei meg når jeg hører utøvere som har et så anstrengt forhold til mat. Det blir så nevrotisk. Man må ha idrettsglede, sier løpsdronninga og fortsetter:

- Jeg mener at når du trener så mye, kan man spise hva som helst. Du trenger ikke bare å spise sunt. Man trenger kalorier også, minner hun om.

Hilde «GP» istemmer:

- Jeg telte aldri kalorier og spiser det jeg vil. Hvis ikke en som trener mye kan spise som man vil, hvem kan det da? Idretten har ikke tatt knekken på meg. Jeg har knapt hatt skader. Jeg tror jeg har gått en bra vei. Jeg heier veldig på de som er litt robuste, sier langrennsprofilen.

Hun legger til:

- Jeg blir provosert når jeg ser yngre løpere bare pirker i maten og ikke spiser opp. Da har man kanskje ikke gode og observant nok ledere.

Gjermundshaug Pedersens vant et historisk gull på NM-stafetten på Kongsberg i 2006 sammen med døtrene Eli og Ida for Nybgda IL med et rent familielag.

Men hun innrømmer overfor Dagbladet at hun har vært skeptisk til å sende døtrene inn i langrennssporten.

- Jeg er veldig glad jeg ikke er toppløper i dag. Jeg observerer ungdommer på trening og ser at det er slanke miljøer. De ser hvem som er i toppen i dag, men de har brukt mange år på komme dit de er i dag, sier 57-åringen.

- Noen blir jo selvsagt preget av sine forbilder av det, og vil komme dit raskt, men det finnes ingen snarvei. Man må gå alle trinn i en utviklingstrapp, og inntaket av ernæring må være i takt med treningen man utfører.

Foreslår spiseprogram

Kristiansen, som har to år med tverrfaglig utdanning innenfor spiseforstyrrelse-tematikken, er bekymret for hvem ungdommen lar seg påvirke av, også utenfor idretten.

- Generelt i samfunnet i dag er det bloggtendenser og bilder av seg selv i bikini. Det er kvinner som trikser og mikser med kroppene for å se enda tynnere ut i sosiale medier. De som ikke har peiling, får stå for «opplæringen». Det er ikke bra, mener hun.

Runa Skyttersæter, som både er tidligere juniorlandslagsløper og som satt i Langrennskomiteen fra 2012-2016, foreslår nå obligatorisk innføring av spiseprogram til unge, håpefulle skiløpere.

- Vi bør innføre spiseprogrammer i treningsprogrammet. Du må lære deg å få kontrollert hjelp med kostholdet. Jentene er gode til å følge treningsprogrammet, men bør også følge et spiseprogram. De kan ødelegge seg selv og bli benskjøre for resten av livet. De må lære seg å spise riktig, akkurat som de lærer å trene riktig, sier Skyttersæter til Dagbladet.

Om forslaget om spiseprogram sier Bjervig:

- Jeg er usikker på om en spiseplan vil være til hjelp for å løse disse utfordringene, men jeg er enig i at viktigheten av godt og sunt kosthold for å kunne prestere, bør bli en mer naturlig del av en samtale mellom utøvere og trener allerede i ung alder, svarer langrennssjefen.

Rådene til dagens unge

Tidligere juniorlandslagsløper Eli Irene Husum er en av flere som har stått åpent fram med sin historie, hvilket hun gjorde i Dagbladet søndag 24. oktober.

Nå kommer hun med følgende råd til de unge, i lys av sine erfaringer, hvor langrennssporten fikk en for stor rolle i livet hennes:

- Ikke la langrenn bli så alvorlig så tidlig. Ha en hobby ved siden av. Når du begynner å legge på deg i puberteten, er det helt normalt. Alle får en sånn periode. Bruk to-tre år. Det vil gå dårlig noen år, når den utviklingen kommer. Så kan man komme tilbake om man er tålmodig. Det er viktig å bruke tid på å venne til seg den nye kroppen, sier Husum til Dagbladet.

Det samme budskaper forfekter Hilde Gjermundshaug Pedersen:

- Prøv å stol på deg selv, med gode og langsiktige mål. Ha det gøy. Ikke tenk på kropp. Ha fokus på god og riktig trening, samt ernæring. Spis nok. Som utøver må man bruke tid på å bli god. Når man kan vinne verdenscuprenn som 41 år gammel, er det lov å være tålmodig, sier langrennslegenden.

Gjermundshaug Pedersen vant hele seks VM-medaljer og to OL-medaljer i slutten av 30-åra og starten av 40-åra.

- Det å være tålmodig er viktig. Mange har dårlig tid i dag. Samfunnet har dessverre blitt sånn. Det er stort press fra mange kanter.

Hun fikk selv belønning for tålmodighet da hun ble tidenes eldste verdenscupvinner som 41-åring:

Ingrid Kristiansen er glad for at Dagbladet setter søkelyst på spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i langrennssporten.

- Sannheten må komme fram. Vi må prøve å berge en ny generasjon, sier Ingrid Kristiansen til Dagbladet og legger til:

- Vi må huske på at vi skal ha et liv etter idretten også. Det snakkes det for lite om. Toppidrettslivet er bare en liten del av livet. Det er ikke verdt å ofre så mange år for å vinne et gull. Gullmedaljen blir stort sett liggende i en skuff uansett. Seirene betyr lite om livet etterpå ødelegges.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer