EU vil forby kunstgress med granulat innen 2022:

Reagerer på forbud mot kunstgress

Miljødepartementet har en forskrift til høring. - Granulatet vil ikke bli noe problem, mener Ole Myhrvold, anleggssjef i NFF.

TILTAK: EU vil forby kunstgressbaner med granulat fra 2022. Det mener anleggsjef i NFF, Ole Myhrvold, ikke er nødvendig. ILLUSTRASJON: Trond Reidar Teigen / SCANPIX
TILTAK: EU vil forby kunstgressbaner med granulat fra 2022. Det mener anleggsjef i NFF, Ole Myhrvold, ikke er nødvendig. ILLUSTRASJON: Trond Reidar Teigen / SCANPIXVis mer

Til tross for at Stortinget i februar 2018 vedtok å innføre et nytt regelverk for kunstgressbaner med gummigranulater i Norge, ble ikke tiltaket sendt ut til høring før juni i år.

Da ba Klima- og miljødepartementet å gjennomføre høring av det nye forslaget til forskrift. Tiltakene vil kunne redusere utslippene med opp til 98 prosent.

- Norge er allerede godt i gang med å få på plass tiltak som skal stoppe spredningen av mikroplast fra kunstgressbaner.

- Gummigranulat fra kunstgressbaner er en av de største kildene til spredning av mikroplast i Norge, dette er årsaken til at vi nå har en ny forskrift mot spredning av mikroplast fra kunstgressbaner ute på høring.

- Høringsfristen er 31. oktober, skriver statssekretær Atle Hamar (V) i en e-post til Dagbladet.

Store reaksjoner

Nå vil EU forby kunstgress fra 2022 på grunn av miljøhensyn. I de fleste kunstgressbaner er det granulat, et ikke-nedbrytbart mikroplast. Det kommer fra gjenvunnet bildekk, vulkanisert industrigummi, termoplast og gjenvunnet gummi fra kabler og lister.

Slik vil det eventuelt påvirke Norge:

- EU har foreslått et forbud, og har nå sendt sitt forlag på høring. Det er for tidlig å si hvordan dette forslaget til slutt vil se ut. Det er i overkant av 1700 kunstgressbaner i Norge, mange bygget og finansiert av kommuner og lokale idrettslag.

- Regjeringen er derfor opptatt av at det vil bli overgangsordninger for eksisterende baner. Vi har i vårt forslag skissert ulike løsninger for dette. Overgangsordningene er noe vi spesielt ønsker å få tilbakespill på i høringsprosessen, fortsetter Hamar.

Et helt urealistisk forslag, mener Ole Myhrvold, anleggssjef i NFF.

- Først og fremst gjelder forslaget EU har lagt til høring mer enn bare kunstgress. Det gjelder tekstiler, sminke og annet. Kunstgress er bare en liten del av det.

- Høringen fra EU som kom for to måneder siden, har vekket store reaksjoner, og jeg mener det er urealistisk at det blir gjennomført. Likevel er det umulig å si hva som vil skje, sier Myhrvold til Dagbladet.

Setter kunstgressutviklingen tilbake

Ole Myhrvold forteller at forbudet ikke er nødvendig, ettersom tiltak vil redusere utslippet med nærmere 98 prosent.

- Vi mener, i likhet med Miljødirektoratet, at vi kan fange opp 98 prosent av granulatet som i dag forlater banen ved å gjennomføre enkle tiltak rundt banen.

Det til tross for at regjeringen ser for seg overgangsordninger på baner som bruker gummigranulat, og at baner som bytter til andre, miljøvennlige fyllmaterialer blir unntatt fra regelverket.

- Det løser mikroplastutfordringen, og kommunene slipper å samle opp granulatet. Derimot er det nye kunstgresset flere politikere ser for seg, altså uten granulat, mye lenger enn vanlig naturgress. Det mener vi setter kunstgressutviklingen tilbake.

- Spillerne vil oppleve gresset som ustabilt og pasningen langs gresset vil kurve. Det vil også slites mye fortere og sannsynligvis ikke vare de 10 åra Kulturdepartementet krever for å få nye spillemidler. Det er også vesentlig dyrere enn et kunstgress med granulat.

Økonomisk

Myhrvold mener derfor at dagens kunstgress er det beste valget per dags dato.

- Jeg mener at dagens kunstgress ikke er miljøskadelig. Det er så mange fordeler ved det. Det er det mest økonomiske alternativet, gir god spillkvalitet, holdbarhet, opprettholder aktiviteten og i tillegg resirkulerer vi det som i utgangspunktet er et potensielt miljøproblem.

Han viser til gjenvinningen av bildekk og gummi.

- Det kastes ca. 19 millioner bildekk i verden per år. Når vi benytter granulat fra brukte bildekk, bidrar vi til å løse en liten del av denne miljøutfordringen, sier Myhrvold.

Miljøvennlige alternativ

Myhrvold avkrefter at Norges Fotballforbund er imot nye kunstgressforslag, og legger derfor til at de stadig jobber med å finne gode, miljøvennlige løsninger.

- Vi er ikke motstander av andre løsninger, tvert imot støtter vi opp om forskning på mer miljøvennlig granulat og kunstgressbaner uten granulat som holder høy nok kvalitet innenfor et akseptabelt kostnadsnivå, sier kommunikasjonssjef, Yngve Haavik, til Dagbladet.

Blant annet er det prøvd ut et nytt kunstgress med cellulose og bioplast i en ballbinge i Oslo. Dersom alt går etter planen vil det bli prøvd ut på ei elleverbane også.

- Det ser bra ut, foreløpig. Problemet er at gresset bare har blitt brukt blant skoleelever med joggesko, og derfor ikke testet ut hos et fotballag. Flere klubber er interessert i å prøve det ut, men skeptiske ettersom det er en risiko å ta. Man vet ikke om det vil fungere, og risikerer derfor å måtte bytte det ut igjen etter noen år, forteller Myhrvold.

Han forteller også at Universitet i Ås undersøker hvor nedbrytbart materialet er, men at det er en prosess som tar tid. Dersom forskriften regjeringa har oppe til høring, trer i kraft, vil granulatproblematikken uansett bli tatt hånd om, sier han.

- Hvis forskriften blir godkjent, som gjelder hvordan vi skal demme opp for at gummigranulatet ikke skal komme utenfor banen, vil dette ikke være noe problem.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

GÅR HAN?: Lars Lagerbäcks kontrakt med NFF varer ut et eventuelt EM-sluttspill neste sommer. Landslagssjefen har hatt ansvaret for Norge siden 2017, og tidligere trent andre nasjoner som Island, Nigeria og Sverige. Kommentator: Morten P. Video: Tore Ulrik Bratland / Dagbladet Vis mer

Tiltak

Norges Fotballforbund har i samarbeid med Miljødirektoratet startet en utredning av hvilken virkning granulatet har for miljøet. Flere har hevdet at store mengder granulat havner i havet og dermed hos fisk, sjøfugl og andre dyr som lever der. Det blir nå avkreftet.

- Jeg har snakket med eksperter fra flere institutt, som ikke har gjort noen funn av granulat i havet. Mengden granulat som påstås å forsvinne fra ei kunstgressbane er også hinsides all fornuft. Likevel jobber vi med å forhindre at mengden granulat som havner i naturen forminskes, og derfor har vi vært på befaring hos flere klubber for å vise til hvilke tiltak de kan gjøre for å begrense granulatspredningen, sier Myhrvold.

Det er i overkant av 1700 kunstgressbaner i Norge.

- Vi har allerede vært på befaring på halvparten av banene i Norge og fortalt hvordan de respektive klubbene kan iverksette tiltak for å oppfylle forskriften som er satt til høring. Det er foreløpig ikke en gjeldende forskrift, men noe jeg tror kommer til å skje. Noe annet vil forbause meg, avslutter Myhrvold.