Magnus Midtbø om spiseforstyrrelser

Reagerer

Magnus Midtbø (33) utviklet spiseforstyrrelser da han begynte å se opp til de som var best i verden. På veien for å bli bedre er det nærmest umulig å ikke sammenlikne seg med andre, mener den tidligere klatreren.

Bilde av Magnus Midtbø (31), klatring. Mesternes Mester 2021 blir spilt inn i Arendalsområdet, høsten 2020. Programleder Dag Erik Pedersen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Bilde av Magnus Midtbø (31), klatring. Mesternes Mester 2021 blir spilt inn i Arendalsområdet, høsten 2020. Programleder Dag Erik Pedersen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I 2005 var Magnus Midtbø juniorverdensmester i klatring. Han begynte også å sammenlikne seg med de som var best i verden. Håpet var å bli like god som dem.

Løsningen skulle bli å gå ned i vekt. Selv om han ikke likte speilbildet av seg selv, var han villig til å ofre alt for å bli best i verden.

- Jeg sammenliknet meg med de aller beste og da så jeg veldig annerledes ut. Jeg tenkte at hvis jeg skulle bli like god som de, så måtte jeg se ut som de også, sier Midtbø til Dagbladet.

Han kuttet ned på mat han ikke mente var bra, som sukker og brus.

Vektskålen gikk nedover.

Men fremdeles følte den da 16 år gamle gutten at han hadde for mye muskler.

- Jeg ble veldig definert og hadde lite fett. Men muskler veier også veldig mye. I min sport er det dessverre slik, selv om muskler er en bra ting, så veide de for mye, sier Midtbø videre.

Midtbø har tidligere vært åpen om at han slet med spiseforstyrrelser, til NRK.

- Alle tenkte på vekt

Midtbøe skilte seg ikke fra andre klatrere på toppnivå.

Alle tenkte på vekt og hvordan man skulle minske den, forteller han.

«Jeg sluttet å sykle for å ikke bygge muskulatur i benene. Det var ikke aktuelt å gjøre som noen klatrere, nemlig å gipse benene for å få musklene til å minke i størrelse. Uten brudd eller skader har de latt seg polstre inn, sittet i rullestol, mens musklene svant hen.», skriver Midtbø i sin egen selvbiografi «Magnus».

Midtbø understreker ovenfor Dagbladet at å slanke seg er et utbredt problem på toppnivå i klatring.

Noe som også er vanskelig, fordi mat er en stor del av en toppidrettsutøvers liv, påpeker han.

- De fleste toppidrettsutøvere har et forhold til mat, men hvor setter man den grensen? Hva er det som er spiseforstyrrelser? Det er helt sikkert en definisjon på det, men jeg vet ikke om jeg alltid er enig i måten folk definerer det på, sier bergenseren og fortsetter:

- For meg var det normalt at alle hadde et ansikt i forhold til det, så da så jeg ikke på det som en spiseforstyrrelse, og det vet jeg ikke om jeg gjør fremdeles. Det ene halve året var det ekstremt, da ville jeg ned i vekt så mye som mulig.

I seks måneder holdt bergenseren et strengt regime, der snus og koffein var en stol del av dietten for å dempe sult.

- Helt umulig

Over uker og måneder har Dagbladet satt lys på spiseforstyrrelser både i langrenn- og skiskyting.

45 prosent av i alt 300 ski-jenter og -gutter som har deltatt i undersøkelsen, forteller at de har følt et press for å se ut på en spesiell måte. Der de er helt eller delvis enig i at de «har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes i sin idrett».

Midtbøe, som selv sammenliknet seg med de aller beste innen klatring, tror det er svært vanskelig å unngå nettopp det, når man har et brennende ønske om å bli like god.

- Det er helt umulig, sier Midtbøe for han fortsetter:

- Litt av grunnen til at jeg ikke har hatt lyst til å snakke om det tidligere er fordi jeg ikke har hatt lyst til å virke som ett offer. For i mitt tilfelle kunne ingen gjort noe. Jeg måtte utforske selv og jeg innså vel litt kjapt, heldigvis, at jeg ikke fungerte med så lav vekt, sier Midtbøe.

I sin egen selvbiografien beskriver Midtbø om dagen han innså at han måtte snu, før det var for seint.

«Jeg husker en dag på vaskerommet i kjelleren, ved tørketrommelen, omkring mai 2006, da jeg sto i underbuksa og en så knoklene og ribbeina som stakk ut. Da så mamma hvor tynn jeg var. Hun gråt og var fortvilet.», skriver han.

«Jeg så og hørte den dypefortvilelsen, og skjønte at det måtte en omlegging til. Jeg kunne ikke lenger leve som en krigsfange. Jeg måtte spise meg opp igjen.», skriver han videre.

- Har prøvd å unngå tema

Midtbø tror det er store mørketall når det kommer til gutter som sliter med spiseforstyrrelser.

Selv ønsket han ikke å framstille seg som et offer.

Den tidligere klatreren tenker at folk velger og ikke være åpne fordi de er redde promotere noe som er negativt. Noe han selv har vært redd for. Men så ender det til slutt opp som en ond sirkel, understreker han.

Men er det en ting han ønsker å formidle videre til unge som sliter, er det dette:

- Jeg ser også at de som har problemer med spiseforstyrrelser, de holder ikke ut lenge. De er kanskje gode i ett eller to år, så må de gi seg, sier han.

- Jeg tror det er det sterkeste argumentet for å holde seg utenfor det som har med vekt å gjøre er for å kunne holde ut lenge. Kanskje du ikke blir god i morgen eller neste år, men litt lenger fram i tid.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer