FORSKJELLIGE UTGANGSPUNKT: Antonio Conte, Jürgen Klopp og Pep Guardiola spilte i forskjellige klubber og ligaer. Foto: FourFourTwo og NTB Scanpix
FORSKJELLIGE UTGANGSPUNKT: Antonio Conte, Jürgen Klopp og Pep Guardiola spilte i forskjellige klubber og ligaer. Foto: FourFourTwo og NTB ScanpixVis mer

Spillerkarrieren til fire Premier League-managere

«Realiteten er at årene hans i klubben minnet om en skrekkfilm, fylt med blod og gørr»

Fra en Johan Cruyff-elev i Barcelona til en uheldig Juventus-stjerne. Fra en tysk omreisende til en La Liga-bauta. FourFourTwo ser tilbake på spillerkarrieren til Premier League-managerne Guardiola, Conte, Klopp og Pochettino.

(FourFourTwo): FourFourTwo tar en nærmere titt på spillerkarrieren til Manchester City-manager Pep Guardiola, Chelsea-manager Antonio Conte, Liverpool-manager Jürgen Klopp og Tottenham-manager Mauricio Pochettino.

Pep Guardiola:

Klokka sju på kvelden 30. april 1989 går en «full» 18-åring inn på et diskotek på Gran Via Carles lll, en gate nordvest for Barcelona sentrum. Han har ikke rørt en dråpe alkohol, men to ting har gjort den spinkle tenåringen beruset.

Det første var Barcelona knusende 7-1-seier over Real Oviedo, som han personlig hadde vært vitne til den kvelden, bare et steinkast unna Camp Nou. Det andre var brunetten i baren.

- Så fort den rolige sangen ble spilt, ba jeg henne om en dans, har Guardiola seinere uttalt.

- Så kom noen fra La Masia (Barcelona-akademiet journ.anm.) for å fortelle meg at jeg måtte dra til Banyoles med førstelaget. Jeg kunne ikke danse mer med brunetten. Nå måtte jeg fokusere på andre ting.

Neste dag ble mange av de faste Barcelona-spillerne hvilt før Cupvinnercup-finalen mot Sampdoria, som skulle spilles en uke seinere, og Guardiola fikk spille den første omgangen i en vennskapskamp som endte 6-2.

Men manager Johan Cruyff var ikke videre imponert over ham.

- Du spilte tregere enn min bestemor, var dommen fra den nederlandske legenden.

Pep Guardiola trodde Barcelona-karrieren var over allerede før den hadde begynt.

- Jeg fikk seinere vite at Johan brukte den frasen som en del av hans motivasjonsstrategi med alle, forklarte Guardiola i La «Meva Gent, el Meu Futbol» (Mitt folk, Min fotball - en selvbiografi som ble gitt ut i 2001).

- Cruyff pleide å helle vann på bålet når du var i form, og skryte av deg når pressen var imot deg. Dersom de samme journalistene skrev positive rapporter om deg, pleide Johan å kvele deg til du ikke fikk puste, fortalte han.

SUKSESS SOM MANAGER: Pep Guardiola har ledet store klubber som Barcelona, Bayern München og Manchester City. Foto: REUTERS/Andrew Yates/NTB Scanpix
SUKSESS SOM MANAGER: Pep Guardiola har ledet store klubber som Barcelona, Bayern München og Manchester City. Foto: REUTERS/Andrew Yates/NTB Scanpix Vis mer

Hentet til A-laget

Et år etter sin første kamp, i sommeren 1990, trengte Cruyff en midtbanespiller som kunne erstatte Luis Milla som var på vei bort. Han trengte en spiller som kunne diktere spillet fra dypet.

Derfor tok han en tur for å se på Pep på B-laget, etter følgende skussmål fra speider Oriol Tort:

- Jeg har funnet noen som spiller som gudene.

Men Pep var ikke engang på benken.

- Han varmet ikke engang opp, skrek Cruyff mot trener Charly Rexach.

- Hvorfor ikke, hvis han er den beste? var spørsmålet fra Cruyff.

Cruyff ble fortalt at Pep, selv om han hadde fantastiske egenskaper og bra overblikk, ikke var særlig sterk eller dynamisk.

- En god spiller trenger ikke en sterk fysikk, mente Cruyff, som hentet Guardiola opp på A-laget med det samme.

I trening etter trening jobbet duoen med å bruke så få ballberøringer som mulig i hver situasjon, helt til Cruyff hadde den spilleren han ønsket seg.

- To føtter, du har to jævla føtter! ropte Cruyff stadig til Guardiola.

- De treningsøktene var harde, erindrer Guardiola.

- Cruyff pleide å spørre meg hva jeg gjorde der, fordi det jeg gjorde var så dårlig. Men forklaringen er enkel. Når du er gammel er det nesten umulig å forbedre detaljer, uansett hvor små de er. Heldigvis var det ikke slik for meg. Jeg lærte fra en veldig tidlig alder under Cruyff. Hele tiden.

ELEV OG LÆREMESTER: En ung Pep Guardiola med Johan Cruyff. Foto: BPI/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
ELEV OG LÆREMESTER: En ung Pep Guardiola med Johan Cruyff. Foto: BPI/REX/Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Nøkkelspiller

Sakte, men sikkert ble den tynne spilleren en nøkkelspiller i Cruyffs drømmelag, som vant fire La Liga-titler på rad i tillegg til Europa Cupen i 1992 (Barcelonas første) på Wembley.

- Guardiola kunne kontrollere ballen raskt og sende den videre i samme tempo, avslørte Cruyff.

- Han kunne gi fra seg ballen i riktig øyeblikk slik at en annen spiller kunne gjøre noe med den.

Han var bare 21 år gammel og Guardiola var så nervøs at han hadde tilbrakt store deler av dagen før finalen på Wembley med å diskutere med spissen Julio Salinas. Temaet var antall trappetrinn de måtte gå for å motta pokalen.

- Hva om vi vinner greia først, og så kan vi telle trappetrinnene? smalt det fra keeper Andoni Zubizaretta.

Da Ronald Koemans frisparkmål i ekstraomgangene sikret en 1-0-seier over Sampdoria, stoppet Zubizaretta foran Guardiola på toppen av Wembley-trappa, før han skulle løfte trofeet.

- Det er 33 trappetrinn. Jeg telte nettopp, sa visekapteinen.

Annen tone

Seieren ble etterfulgt av mer suksess, men det var Champions League-finalen i 1994 mot AC Milan i Aten som viste seg å være mest lærerik for Guardiola.

- Gå ut der og ha det gøy, hadde Cruyff sagt til laget noen år tidligere før finalen mot Sampdoria, men nå var tonen en annen:

- Møt opp og du vil vinne, sa en selvsikker Cruyff.

Det endte med at Fabio Capellos Milan-mannskap slo Barcelona hele 4-0.

- De var så overlegne. Jeg ønsket bare at det skulle være over, har Guardiola uttalt.

Den tunge kvelden i Hellas hadde trengt seg inn i psyken hans.

- Jeg er ikke i tvil om at Pep tenker på Milan-kampen før alle kamper han forventer å vinne som manager, sier Eusebio Sacristan, som var lagkamerat med Guardiola på den tiden og som nå er manager i Real Sociedad.

- Han vet hva vi manglet i 1994-finalen: Hardt arbeid og respekt for motstanderen.

Cruyff fikk sparken i 1996, mens Guardiola fortsatte rollen som sjef på banen under Bobby Robson og deretter Louis van Gaal.

Det var under Guardiola at Barcelona slo tilbake etter et elendig start under det som var Robsons eneste sesong, ved å vinne Cope del Rey, Cupvinnercupen og den spanske Supercupen.

- Robson fikk oss til å innse at du vinner flere kamper - og dermed trofeer - når spillerne og treneren drar i samme retning, skrev Pep seinere, en holdning som ikke har vist seg mer gjeldende enn da Guardiola lot kaptein Gica Popescu løfte Cupfinnercup-trofeet i 1997, selv om rumeneren kun hadde spilt den første omgangen.

VANT I 1994: Milan-laget som vant Champions League i 1994. Foto: Ap Photo/Carlo Fumagalli/NTB Scanpix
VANT I 1994: Milan-laget som vant Champions League i 1994. Foto: Ap Photo/Carlo Fumagalli/NTB Scanpix Vis mer

Hyller van Gaal

Men det var under van Gaal at Guardiola ble drillet til å bli en taktisk mesterhjerne.

- Av alle trenerne jeg har spilt under, var van Gaal den jeg snakket mest med, har Guardiola uttalt.

- Ofte snakker vi om taktikk på en nedsettende måte. Å bli en disiplinert del av en spillergruppe er med på å forme et lag. Det var det van Gaal gjorde.

Guardiola ble raskt kaptein i en alder av 26 år, foran seniorspillere som Miguel Angel Nadal og Guillermo Amor.

- Du er den eneste jeg kan snakke til på mitt nivå, sa van Gaal til Guardiola.

- Du er min kaptein.

Mot slutten av århundret begynte det å nærme seg slutten, med en ny generasjon spillere på vei. Xavi hadde allerede blitt fast på laget i 1999/2000-sesongen, samtidig som Pep tilbrakte 18 måneder på sidelinja etter en skade.

- Guardiola var mitt referansepunkt. Trenerne mine sa alltid at jeg skulle se på ham. Et eller to touch, hele tiden. Bakero, Koeman og Stotsjkov også, men Guardiola spilte i min posisjon, har Xavi uttalt.

I 2001 dro Guardiola til italienske Breschia i Serie A etter å ha vunnet 16 trofeer. Han dro tilbake til klubben i sitt hjerte seks år seinere som B-lagstrener, etter et opphold i Mexico under Juanma Lillo, for å gjenreise fotballstilen han beundret Cruyff for.

- Jeg vil se kampen fra min sete som klubbmedlem 84 533, men når jeg ser at Barcelona ikke spiller slik som under Cruyff, vil jeg stoppe, skrev Guardiola.

- Jeg elsker å se dem spille på samme måte som jeg var heldig å få oppleve.

Manchester City-fans er nok veldig glade for at han fikk oppleve det.

LÆRTE MYE: Pep Guardiola snakket mye fotball med Louis van Gaal. Foto: Reuters/Carl Recine/NTB Scanpix
LÆRTE MYE: Pep Guardiola snakket mye fotball med Louis van Gaal. Foto: Reuters/Carl Recine/NTB Scanpix Vis mer

Antonio Conte:

Det var en merkelig måte å oppsummere en bemerkelsesverdig karriere på: Da Antonio Conte la skoene på hylla i 2004, nikket han anerkjennende til sin Champions League-triumf i 1996 og navnga noen viktige Juventus-personligheter.

Deretter så han tilbake på finalene han hadde tapt, skadene han hadde pådratt seg og skuffelsen med det italienske landslaget, før han takket klubbens lege.

Kanskje du husker Conte som en av hjørnesteinene i det glamorøse Juventus-laget, som bestod av spillere som Roberto Baggio, Alessandro Del Piero, Gianluca Vialli, Zinedine Zidane, men realiteten er at hans 13 år i klubben minnet mer om en skrekkfilm, fylt med blod og gørr.

- Han har måttet lide så mye på reisen innen fotballen, men han mistet aldri motet, sa Contes mor Ada i 2000.

Kanskje det var mamma-hjertet som snakket, men italienske La Gazzetta dello Sport døpte en gang Conte til Sant' Antonio, etter skytsengelen som var kjent for å utøve mirakler.

Conte hadde brukket skinnebenet som 17-åring i barndomsklubben Lecce, men likevel fikk han oppfylt Juventus-drømmen som 22-åring i 1991.

Han toppet sin første sesong med rødt kort mot slutten av Coppa Italia-finalens andre kamp, da Juventus jaget scoring etter å ha tapt den første kampen mot Parma med ett mål.

UMIDDELBAR SUKSESS: Antonio Conte ledet Chelsea til ligagull i sin første sesong på Stamfrod bridge. Foto: AFP PHOTO / Adrian DENNIS / NTB Scanpix
UMIDDELBAR SUKSESS: Antonio Conte ledet Chelsea til ligagull i sin første sesong på Stamfrod bridge. Foto: AFP PHOTO / Adrian DENNIS / NTB Scanpix Vis mer

Slo tilbake

Svaret fra Conte ville imidlertid gjort mamma Ada stolt, og Conte fikk også aksept fra Giovanni Trapattoni, som hadde kalt Conte en av sine gudesønner.

Conte opprettholdt sin gode fysikk og kom tilbake så fokusert at han stadig ble en viktigere spiller. Trapattoni mener Conte var «fleksibel og intelligent og en god drivkraft både defensivt og offensivt i banen».

Den sesongen vant Juventus UEFA-cupen, samtidig som Conte opplevde å ikke være en del av laget. Han var blant annet suspendert i returkampen i finalen i 1993, da Juventus vant 6-1 sammenlagt over Borussia Dortmund.

Men Contes avgjørelse om å se kampen med klubbens fans på Stadio Delle Alpi plantet iallfall et frø for framtiden: Contes udødelige kjærlighet for Juventus-fansen.

Innen sommeren 1994 hadde han blitt kalt opp til Italias VM-tropp. Azzurri-trener Arrigo Sacchi var svak for Antonios arbeidskapasitet og taktiske hjerne, og brukte ham som et eksempel til etterfølgelse for resten av spillergruppa.

Likevel innså Conte for første, men ikke siste gang, at hans tekniske egenskaper var et hakk eller to lavere enn nivået det burde ligge på. Han startet kun i kvartfinalen mot Spania på Italias vei mot finalenederlaget, og ble byttet ut etter 66 minutter mot spanjolene etter problemer med både luftfuktigheten og nervene.

LOVENDE SPILLER: Antonio Conte i aksjon mot Manchester United. Foto: Colorsport/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
LOVENDE SPILLER: Antonio Conte i aksjon mot Manchester United. Foto: Colorsport/REX/Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Stygg skade

I 1994 ansatte Juventus Marcello Lippi, en manager som var litt mindre fan av Conte enn Trapattoni. Den sesongen tapte Juventus UEFA Cup-finalen, men vant samtidig ligaen og Coppa Italia. Skjebnen ga Conte noen søte øyeblikk, før den rev bort teppet under føttene hans.

Conte fikk til og med ikke nyte det som var høydepunktet i spillerkarrieren: Champions League-seieren over Ajax i 1996. For like før pause dundret Edgar Davids inn i Conte, som pådro seg blødninger i låret.

Conte satte seg imidlertid på innbytterbenken og trodde det bare var en liten smell. Da dommeren blåste av kampen hoppet Conte av glede i seiersrus, før han merket en intens smerte - den verste han noensinne hadde kjent.

Da Juventus-flyet landet i Torino den kvelden dro lagkameratene ut for å feire gullet, mens Conte ikke engang kan huske hvilket sykehus han ble fraktet til. Han måtte fjerne blod som hadde samlet seg opp og var sengeliggende i flere dager.

En natt forsøkte han å reise seg opp for å gå på do, noe som sørget for at han ble værende enda lenger på sykehus, hvor han måtte se EM fra sykesenga.

Men Conte klorte seg tilbake i laget og var tilbake da klubben hentet Zinedine Zidane under oppkjøringen til den nye sesongen. Conte ble også kalt opp til et par VM-kvalik-kamper i oktober.

MANAGER OG SPILLER: Marcello Lippi (t.v.) var ikke like stor fan av Conte som Trapattoni var. Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi/NTB Scanpix
MANAGER OG SPILLER: Marcello Lippi (t.v.) var ikke like stor fan av Conte som Trapattoni var. Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi/NTB Scanpix Vis mer

Ny skade

Men under en kamp mot Georgia i Perugia landet han forkjært på det ene beinet.Denne gangen hadde han skadet det fremre korsbåndet. Etter en måned med fysioterapi som ikke hjalp, havnet han under kniven, for deretter å pådra seg en infeksjon.

Med Conte på sidelinja i 1996/97-sesongen vant Juventus ligaen, Supercupen og Intercontinentalcupen, samt at de kom til en ny Champions League-finale. Conte hadde på sin side måttet gi avkall på både kapteinsbindet og posisjonen sentralt på midtbanen, en posisjon han endelig hadde gjort seg fortjent til etter år i kulden.

Nok en gang sørget Contes ulykke for fornyet pågangsmot. Da han scoret mot gamleklubben Lecce i 1997, var han for hysterisk til å tenke over at han kanskje burde roet ned feiringen, som gjorde at fans har mislikt ham siden.

Mot Brescia scoret han også på et brassespark som Del Piero kalte «gol alla Van Basten». Men mot slutten av sesongen startet han ikke like ofte da Juventus vant Serie A, og han var også på benken da de tapte mot Real Madrid i Champions League-finalen.

I juli kom det rapporter på at han ville dra til Middlesbrough, deretter Marseille og også Blackburn. Han ble i stedet værende og scoret mange viktige mål for Juventus.

- Bare han kunne gjort noe slik, innrømmet Carlo Ancelotti etter en scoring mot Olympiakos, som samtidig reddet klubben fra Champions League-exit.

Fundamental

La Gazzetta sammenliknet Conte med Winston Wolfe, den ultimate ryddegutten i Pulp Fiction. Contes sjelevenn i fotballen, Carlo Ancelotti, tok over etter Lippi i 1999 og kalte Antonio «fundamental, om han spiller på midten, til venstre eller til høyre».

Conte fortsatte å gå fra ulykke til katastrofe. Han var med da Manchester United slo tilbake i semifinale-comebacket i Champions League, og opplevde nedtur i ligaen den påfølgende sesongen da Juventus tapte mot Perugia i siste runde, takket være en feil av Conte.

Han rundet av sesongen med et brassespark i Italias åpningskamp i EM-2000 mot Tyrkia, før Gheorghe Hagi taklet ham hardt i åttedelsfinalen og samtidig endte turneringen hans.

Før Conte la skoene på hylla, hadde han tid til å tape ytterligere to Coppa Italia-finaler og en Champions League-finale (hvor han også bommet på en stor sjanse). Han ble også vraket til Italias VM-tropp i 2002.

Da han endelig returnerte i mai 2011 som trener, snakket Conte om hvordan dagene hans som spiller hadde gjort at han var redd for nederlag.

- Når noen minner meg om at jeg har vunnet så mye, svarer jeg alltid: «Jeg har tapt så mye». Det er en måte å tenke på som alltid gjør at du forbedrer deg selv, uttalte Conte.

ULYKKESFUGL: Antonio Conte. Foto: AFP PHOTO / PHILIPPE LOPEZ / NTB Scanpix
ULYKKESFUGL: Antonio Conte. Foto: AFP PHOTO / PHILIPPE LOPEZ / NTB Scanpix Vis mer

Jürgen Klopp

En av de største grunnene til at så mange elsker Jüren Klopp, er hans selvironiske humor. Da han ble manager for Borussia Dortmund i 2008, spurte en reporter hvorfor han aldri hadde spilt i Bundesliga som spiller. Klopp svarte:

- Jeg hadde talent som en fjerdedivisjonsspiller og hjernen til en førstedivisjonsspiller. Resultatet var andredivisjon.

Han gjentok det samme fire år seinere, etter å ha ledet Dortmund til en ligatriumf, men denne gangen med en liten tvist. Han fortalte en berlinsk avis at:

- Jeg hadde føttene til en fjerdedivisjonsspiller og hjernen til en i førstedivisjon.

Samme år, da Mainz' businessmanager Christian Heidel ble æret for 20 års tjeneste, erindrer Klopp en kamp mellom Mainz og Hamburg i andredivisjon. På et tidspunkt var det en Hamburg-spiller som hadde levert et dårlig førstetouch. Ifølge Klopp hadde Heidel uttalt: «Se, de har en Kloppo, de også!»

Klopp var ikke ute etter komplimenter, han var bare ærlig. Ifølge Raphael Honigstein nye selvbiografi om Klopp, Bring The Noise, sa Klopp til Dortmund-spillerne at de var bedre fotballspillere enn han noensinne hadde vært.

- Jeg har aldri spilt på deres nivå, derfor vil jeg ikke late som jeg vet alt - men jeg vil alltid forsøke å hjelpe deg.

FORSATT IKKE VUNNET NOE: Jürgen Klopp har vært med på å tape to finaler med Liverpool som manager. Foto: Reuters / Ralf Orlowski
/ NTB Scanpix
FORSATT IKKE VUNNET NOE: Jürgen Klopp har vært med på å tape to finaler med Liverpool som manager. Foto: Reuters / Ralf Orlowski / NTB Scanpix Vis mer

Hodestyrke og fart

Klopp spilte 325 kamper for Mainz i lavere divisjoner, noe du ikke kan oppnå dersom du ikke har noen gode egenskaper. Klopp har altså sagt at hjernen, holdningen og intelligensen var noe av årsaken.

Han hadde også den uvanlige kombinasjonen av hodestyrke og fart, noe som forklarer grunnen til at Klopp ofte ble brukt høyt i banen fram til seint i tjueårene, før han spilte lavere i banen i de siste årene av karrieren.

Myten vil ha det til at en 19 år gammel Klopp gjentatte ganger stoppet Thomas Berthold, en framtidig VM-vinner, under en vennskapskamp mot Eintracht Frankfurt sommeren 1986. Det gjorde at Klopp ble hentet til Bundesliga-klubben, men han kom seg aldri opp på A-laget.

Likevel er det fristende å tenke at hans erfaringer på banen lærte ham at du kan takle problemer - og begrensninger - bare du er rask. Han er også fan av spillere som er lette til beins.

Da en journalist spurte ham om motstanderne hadde «løst koden» i hans siste sesong i Borussia Dortmund, spurte han sarkastisk om det var mulig å «løse koden» når det gjaldt fart på banen.

SOM AKTIV SPILLER: Jürgen Klopp. Foto: FourFourTwo
SOM AKTIV SPILLER: Jürgen Klopp. Foto: FourFourTwo Vis mer

Ble i Mainz

Klopps beste dag som spiller var 13. august 1991, da Mainz vant 5-0 borte mot Erfurt. Han scoret fire mål, en klubbrekord som ble stående i 20 år. Etter den kampen spådde Robert Jung at: «Klopp vil ikke være her neste år».

Spilleren følte det samme, og fortalte magasinet Kicker at han håpte på en overgang til Bundesliga. Men det skjedde aldri. Klopp ble værende i Mainz resten av karrieren, og kjempet ofte for å unngå nedrykk.

Først ble han omskolert til midtbanespiller, deretter ble han brukt i forsvaret. På en måte hadde Klopp endt sirkelen, for som spiss hadde han brukt draktnummer fire for å hedre sin favorittspiller, Stuttgarts midtstopper Karlheinz Forster. Klopp forklarte en gang interessen for Forster slik:

- Jeg har alltid vært interessert i holdninger mer enn talent - han var eksepsjonell mentalt.

Denne setningen kan beskrive Klopps egen karriere, både som spiller og trener.

En annen ting som Klopp lærte som spiller, og som han tok i bruk som manager, var verdien av å kombinere riktige holdninger med god organisering og taktikk. Mannen som lærte ham og klubben dette, var Wolfgang Frank, som først ble Mainz-trener i 1995.

Frank undersøkte spillerens kvaliteter og bestemte seg for at han trengte Klopps «hode». Han brukte Klopp på høyrebacken i et av de første funksjonelle systemene basert på sonemarkering, høyt press og en firebackslinje. I hjemlandet til sweeperen var Franks 4-4-2-system revolusjonerende.

Ved å bruke Franks innovative tilnærming, vokste Mainz seg større. Tidlig i 2001 trengte klubben en ny trener. Heidel så etter noen som kunne viderebringe Franks tradisjoner, en som kjente systemet ut og inn. Han trengte ikke å lete lenge, og fant ham på høyrebacken. Heidel spurte Klopp om han ville bli spillende manager.

Resten, som de sier, er historie.

Mauricio Pochettino:

To menn går mot døra til Hector Pochettinos familiehjem i Murphy, en by med nesten 4000 innbyggere i Santa Fe-provinsen.

Klokka er 02.00 en kald natt tidlig i 1985, og manager Marcelo Bielsa og speider Jorge Griffa har kjørt i mer enn tre timer i en gammel Fiat 147 for å oppsøke Hectors 13 år gamle sønn Mauricio.

De er overbevist om at provinsen har noen uslipte diamanter som kan bli en del av neste generasjons fotballspillere i argentinske Newell's Old Boys.

Og selv om han opprinnelig er forsvarer, har Pochettino Jr scoret mange mål som vikar på topp for sin lokale klubb.

Duoen banker på døra og en trøtt Hector svarer. «Kan vi snakke med sønnen din?» spør de entusiastisk, nesten unisont.

Pochettinos foreldre vekker lille Mauricio raskt.

- Se på ham, Jorge! han har beina til en fotballspiller, sier Bielsa til Griffa.

FÅR SKRYT: Tottenham-manager Mauricio Pochettino. Foto: Reuters/Matthew Childs/NTB Scanpix
FÅR SKRYT: Tottenham-manager Mauricio Pochettino. Foto: Reuters/Matthew Childs/NTB Scanpix Vis mer

Studerte motstandere

Sju år seinere gir daværende førstelagstrener Bielsa sin elev, som har tatt steget opp på A-laget som midtstopper, noen hjemmelekser.

- Neste torsdag trenger jeg deg mot San Lorenzo, sier han til 20-åringen.

- Og husk: les tre aviser om deres siste kamp, og alt El Grafico publiserer på tirsdag.

Pochettino studerte motstander San Lorenzos styrker og svakheter, dødballrutinene og hvordan han skulle markere spissen Alberto Acosta. Deretter presenterte Pochettino det han hadde funnet ut til resten av spillergruppa.

- Det hjalp deg å finne svar på banen, har Pochettino seinere uttalt.

Dersom det var noe som var skjebnebestemt, er det at Pochettino skulle bli trener, og Bielsa visste det. Pochettino var den viktigste støttespilleren Bielsa hadde da Newell's slo Boca Juniors i kampen om ligatittlen i 1991 og seinere kom til Copa Libertadores-finalen året etter.

Pochettino dro til Espanyol i 1994, en overgang som ble betalt av Jose Manuel Lara som jobbet i den lokal avisa.

- Jeg er takknemlig overfor Lara som har gitt meg muligheten til å spille for en så viktig klubb som Espanyol, uttalte Pochettino da han ble presentert.

- Jeg er sterk, men jeg kaster meg aldri inn i dueller med stygge intensjoner.

Røde kort

Men i løpet av ti sesonger med klubben under to perioder pådro Pochettino seg hele 13 røde kort. Det er bare åtte spillere som har fått flere røde kort i La Liga. Men da han ikke var suspendert, imponerte Pochettino.

I 1996/97-sesongen ledet argentineren en forsvarslinje som stoppet Barcelona-stjernen Ronaldo, og i 2000 vant Espanyol Copa del Rey - klubbens første store trofé på 60 år.

- Pochettino hadde stor karisma i garderoben, har manager Paco Flores einere forklart.

- Det var også en sterk kommunikasjon mellom spillere og fans. Han så viktigheten av det, la han til.

Pochettino dro til PSG januar 2001 hvor han blant annet tapte Coupe de France-finalen i 2003, før han tilbrakte seks måneder i Bordeaux.

Mot slutten av året gikk han med på solid lønnskutt for å returnere til Espanyol, som lå helt sist i La Liga. De tapte ikke flere kamper med Pochettino som hjertet i forsvaret.

Skader og en krangel med trener Miguel Angel Latina gjorde at Pochettino mistet stadig mer innflytelse og etter hvert la fotballskoene på hylla mot slutten av 2005/06-sesongen - nærmest ut av det blå.

SOM AKTIV SPILLER: Mauricio Pochettino. Foto: FourFourTwo
SOM AKTIV SPILLER: Mauricio Pochettino. Foto: FourFourTwo Vis mer

Trener

Men det gikk bare tre sesonger før han var tilbake som trener, for Espanyols damelag.

Bielsa, som en gang ropte at Pochettino var en «ræva forsvarer» etter å ha blitt kåret til La Ligas beste, kunne ikke vært mer stolt over å oppsøke byen Murphy på natta i 1985.

- Jeg beundrer ham i alle aspekter fra fotballen til det personlige, var meldingen fra Bielsa til Pochettino.

Pochettino dro til engelsk fotball delvis for å bli kvitt noen demoner. Han hadde felt Michael Owen i VM i 2002 da England slo Argentina 1-0.

- Det er noen ting som er så tydelige, det er ikke noen vits å snakke om dem, sa han, mens han hele tiden bedyret at det ikke var straffespark.

- Se på Maradonas «Guds hånd». Tror du Peter Shilton kommer til å spørre ham om det var hands? Alle så det. Owen vet at det ikke var straffe. Det er ikke vits å spørre ham om det, mente Pochettino, som seinere har fått mye skryt med jobben han gjør i Tottenham.