MANGE BALLER I LUFTEN: Astrid Uhrenholdt Jacobsen, her sammen med hunden Dovre, får stadig flere viktige oppgaver utenfor langrennssporet. Nå kan hun bli en del av IOC' utøverkomité. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MANGE BALLER I LUFTEN: Astrid Uhrenholdt Jacobsen, her sammen med hunden Dovre, får stadig flere viktige oppgaver utenfor langrennssporet. Nå kan hun bli en del av IOC' utøverkomité. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Astrid Uhrenholdt Jacobsens ambivalent IOC-historie

Refsen etter familietragedien innledet en spesiell relasjon mellom Jacobsen og Heiberg

Den olympiske sirkelen kan fullføres i februar. Gerhard Heiberg har hatt jevnlig kontakt med Astrid Uhrenholdt Jacobsen siden Sotsji-tragedien og mener hun er ualminnelig god kandidat til utøverkomiteen i IOC.

SJUSJØEN (Dagbladet): Astrid Uhrenholdt Jacobsen klappes fram som en strålende norsk kandidat til IOC fra mange hold.

Til Dagbladet sier Ole Einar Bjørndalen, som i fjor trakk seg fra IOC' utøverkomité, at han gjerne stiller opp og gir råd til Heming-jenta råd, mens det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg hyller 30-åringens menneskelige egenskaper.

Han mener Uhrenholdt Jacobsen og hennes evne til å se det store bildet og de viktige nyansene er akkurat det utøverkomiteen i IOC trenger. Heiberg tror derfor det norske langrennsesset har store sjanser til å bli valgt inn i Den internasjonale olympiske komité (IOC) på vinter-OLs siste dag.

- Hun er en av de mest reflekterte idrettsutøverne jeg vet om og passer utmerket i en slik rolle. Astrid har hodet på rett plass, er veldig åpen og interessert i å finne ut hva som skjer og hvorfor. Hun er på ingen måte forutinntatt, men ser alle sider av en sak og passer ualminnelig bra i en slik rolle, sier Heiberg til Dagbladet.

- Jeg tror Astrid har en veldig god sjanse til å bli valgt. Hvis jeg kan bidra på noen måte, gjør jeg veldig gjerne det. Det handler om å snakke med de andre utøverne og fortelle hva hun står for og kan bidra med.

Beklagelsen

Det vil i så fall være en vakker slutt på en olympisk sirkel som startet med et sorg og refs fire år tidligere - nemlig OL i Sotsji i 2014. Da Jacobsen på tragisk vis mistet sin egen bror under vinterlekene i Russland, valgte langrennsjentene å vise sin sorg og sympati ved å gå med sørgebånd da Marit Bjørgen vant 15 kilometer med skibytte.

IOC svarte med å refse skijentenes markering og begrunnet den overraskende reprimanden med at OL ikke er en arena for å sørge. Det fikk de sterk kritikk for. Til Dagbladet forteller Jacobsen at hun raskt fikk en beklagelse fra det norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg, som skiesset møtte med tilgivelse.

REFLEKTERT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen vil forsøke å se alle sider av en sak hvis hun blir valgt inn i IOC og skal representere utøverne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REFLEKTERT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen vil forsøke å se alle sider av en sak hvis hun blir valgt inn i IOC og skal representere utøverne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Etter dette har de hatt jevnlig kontakt og bygd en god relasjon. Nå kan plutselig Heming-jenta selv bli en del av IOC. Sirkelen kan fullføres.

- Jeg har jeg hatt mye kontakt med med Gerhard, helt siden OL i Sotsji. Mange spør meg om den sørgebåndssaken og hvor tøft det er. Både jeg og det norske folk fikk beklagelse ganske raskt. Da tenker jeg at det er en ærlig ting å gjøre feil, så lenge vi fikk en rask beklagelse. Hvem er det som ikke gjør feil? spør Jacobsen retorisk.

- Beklaget Heiberg på vegne av hele IOC?

- Ja, eller på vegne av seg selv. Etter det har vi hatt bra kontakt. Han er en veldig klok og dyktig mann. De rådene jeg får fra ham, setter jeg høyt, forteller 30-åringen til Dagbladet.

Heier på Astrid

Heiberg sier følgende om hendelsen i Sotsji:

- Den episoden er vi ferdig med, men beklagelsen fra min side skulle bare mangle. Det er hyggelig å høre at hun satte pris på det, sier det norske IOC-medlemmet, som har hatt stor glede av samtalene med Astrid i ettertid.

- Vi har hatt flere veldig hyggelige og positive møter, ikke minst i det siste hvor jeg har fortalt om IOC og hva vi står for. Astrid har vært veldig interessert i å lytte, og det har vært veldig givende for min del. Jeg er glad for at Astrid er nominert og håper inderlig at hun blir valgt, sier 78-åringen.

Jacobsen står foran en hektisk periode, men trives godt med det. I tillegg til å være toppidrettsutøver og IOC-aktuell, skriver hun også bok, studerer medisin og er mentor for junior- og rekruttlandslaget.

- Hvordan skal du klare å kombinere alt dette?

HYLLEST: Gerhard Heiberg skryter stort av Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet
HYLLEST: Gerhard Heiberg skryter stort av Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Foto: Tormod Brenna / Dagbladet Vis mer

- Boka må i hvert fall ferdigstilles før OL. Resten skal jeg klare å kombinere, forteller hun.

Bjørndalen-dilemmaet

Ole Einar Bjørndalen ble valgt inn i utøverkomiteen i IOC i 2014, men måtte trekke seg fra vervet da han valgte å forlenge sin aktive karriere og fant ut at tiden ikke strakk til.

Heiberg tror det likevel er fullt mulig å få til begge deler for Jacobsens del.

- Jeg tor det fint kan kombineres med egen satsing, selv om Ole Einar trakk seg. Det var en spesiell sak hvor han trakk seg midt i løpet, men jeg tror ikke det skader Norge posisjon på noen som helst måte, sier han.

- Noen ble sure for det der og da, siden Ole Einar ikke fullførte løpet og ikke fikk bidratt slik de som valgte ham inn ønsket. Det er først nå han blir erstattet, så utøverkomiteen har vært én mann i manko. Men det er vi alle ferdige med nå, og jeg har veldig stor tro på Astrid om hun blir valgt.

Har ikke rådført seg med Bjørndalen

Bjørndalen svarer i en mail til Dagbladet at han stiller seg disponibel for å gi Jacobsen råd på IOC-veien, hvis hun ønsker det.

- Har du snakket med Bjørndalen om IOC, Astrid?

- Nei, han fikk vel i praksis ikke gjort så mye. Får jeg muligheten skal jeg spørre han, men det er nok ikke der jeg henter inspirasjonen. Jeg har snakket mest med Kjartan Haugen, som har sittet i IOC og er leder av utøverkomiteen. Det er ikke så mange utøvere i Norge som vil være med på slike frivillige verv, sier Heming-jenta til Dagbladet.

GIR GJERNE RÅD: Ole Einar Bjørndalen svarer gjerne om Astrid Uhrenholdt Jacobsen har noen spørsmål om IOC. Foto: NTB Scanpix
GIR GJERNE RÅD: Ole Einar Bjørndalen svarer gjerne om Astrid Uhrenholdt Jacobsen har noen spørsmål om IOC. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Hva betyr dette for din karriereplan etter OL?

- Det har jeg ikke tatt stilling til. Med tanke på reisebelastning tror jeg det skal gå bra å kombinere et slikt verv med idrettssatsingen. Det er veldig individuelt hva man tenker er passende å ha ved siden av karrieren. Der er jeg en av dem som liker å ha litt mer.

- Men jeg vil ikke tillate å la dette påvirke det sportslige under OL. Det blir for dumt når man trener hele året for OL. Jeg tror ikke Ole Einar lot det påvirke OL, akkurat. Jeg kan ikke huske at han gikk rundt i OL og lagde kampanjer. Det gjorde han ikke.

Tror Randall ble overrasket

Også Ander Mirambell (skeleton), Emma Terho (ishockey), Zhang Hong (skøyter) og Armin Zöggeler (aking) er nominert, i tillegg til den amerikanske langrennsløperen Kikkan Randall, som Jacobsen kjenner godt.

- Jeg visste at Kikkan hadde lyst til å bli den amerikanske kandidaten, men hun visste nok ikke at jeg ønsket å bli den norske. Kikkan er sikkert litt overrasket, men vi har alltid hatt det til felles at vi er engasjerte og kan tales andre saker, forteller Heming-jenta.

- Hvilke andre langrennsløpere skiller seg ut positivt på denne fronten?

- Matti Jylhae er også en slik type. Han er utøverrepresentant i FIS og veldig flink til å se et større perspektiv. Anna Haag og Emil Jönsson har heller ikke sittet på gjerdet i større saker, sier hun.

Etter IOC-nominasjonen har Jacobsen likevel ikke fått nevneverdig med tilbakemeldinger fra sine landslagskolleger og -venninner.

- Jeg har fått lite tilbakemeldinger på dette. Det er et strengt reglement rundt det, og det er egentlig bare jeg som kan uttale meg. Det er egentlig litt typisk norsk å ikke bry seg så mye om dette. Vi får se hva som blir sagt på samling. De fleste har vært i sommerferiemodus, forteller hun.

REFLEKTERT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen ser nyansene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REFLEKTERT: Astrid Uhrenholdt Jacobsen ser nyansene. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- I langrenn er vi litt bortskjemte med at VM betyr veldig mye, mens i for eksempel OL er roing så mye større enn alle andre mesterskap at verdien av det blir tilsvarende mye større. For oss i langrennssporten henger VM nesten like høyt.

- Mange i Norge glemmer hvor viktig det OL er. Det er et helt annet verdigrunnlag enn et VM og betyr så mye mer enn bare det å gå fort.

Måtte holde tett

Det var i mars Jacobsen fikk den første forespørselen fra utøverkomiteen, som ga 30-åringen det smigrende og tankevekkende tilbudet om å bli nominert som kandidat til utøverkomiteen i IOC.

- Først tenkte jeg: «Wow, det er en ære å bli spurt.» Men jeg ville ikke si ja med en gang. Jeg ville ha mer detaljer om hvor mye det krever. Jeg vil ikke gjøre noe halvveis. Etter å ha fundert litt, ringte jeg tilbake og sa ja, forteller hun.

- Jeg hadde egentlig ingen å rådføre meg med, siden dette var konfidensielt. Jo flere jeg rådførte meg med, jo større ville sjansen være for at det lekket ut. IOC er veldig strenge på reglene sine.

Langrennsesset fikk beskjed om å holde nominasjonen tett. Selv ikke foreldrene fikk vite at Jacobsen skulle til Madrid for å bli intervjuet om sine visjoner og verdier i forbindelse med et mulig IOC-medlemskap.

- Jeg sa det ikke til mamma og pappa engang. Jeg måtte bare si det til samboeren min, fordi jeg skulle ut og reise. Jeg kunne ikke reise fra ham uten å si hva jeg skulle gjøre. Utenom samboeren min var det bare de som absolutt måtte vite det, som jeg fortalte det til. Det er godt å se at jeg klarer å holde ting hemmelig og ikke er lekk som ei sil, sier hun og smiler.

«Avslørt» av trener Hjelmeset

Turen til Madrid var nervepirrende.

- Jeg var nervøs for å gjøre et slikt intervju i studio, men jeg tror det gikk bra. Da var jeg glad for å ha jobbet såpass mye kommersielt gjennom Skiforbundet, slik jeg unngikk å bli helt satt ut av situasjonen. Engelsk og fransk er de viktigste språkene i IOC. Jeg hadde fransk på skolen, så jeg får prøve å ta det litt opp igjen nå.

- Det hele skjedde på deres egen TV-kanal, Olympic Channel, hvor jeg måtte fortelle hvorfor jeg ville stille til valg og hva som er viktig for meg i den forbindelse.

På IOC-turen til Madrid fikk hun en telefon fra landslagstrener Roar Hjelmeset. Da ble hun «avslørt». Da skjønte han at Jacobsen hadde noe spennende på gang.

- Jeg kunne altså ikke fortelle hvor jeg skulle reise da jeg dro til Madrid, men så ringte Roar. Han spurte hvor jeg var. Roar skjønte at jeg var i utlandet, siden jeg hadde en rar ringetone, forteller Jacobsen og ler.

- Hva gjorde at du takket ja til å bli nominert til utøverkomiteen i IOC?

- Jeg leste en del om verdigrunnlaget og hva IOC egentlig er. Det vi leser i mediene, er ikke et veldig nyansert bilde av det. Mange av de tingene IOC jobber hardt for, er kanskje ting vi i Norge ikke setter stor pris på, fordi vi har så mange andre muligheter, sier hun og gir et eksempel:

- IOC har for eksempel et kjempebra program for etterutdanning, som nesten ingen norske utøvere bruker, fordi vi har så mange andre muligheter. Men i andre land er dette en kjemperessurs. Tenk om alle utøverne hadde visst at hvis du er en olympisk utøver, trenger du ikke stresse med livet etter utøverkarrieren. Det er en gavepakke som jeg tror mange ikke vet om engang.

Det er Heiberg enig i.

- Det med etterutdanning er veldig viktig. Vi ønsker å gi utøverne et tilbud etter karrieren, men det er viktig at utøverne selv sørger for at det blir gjort på en god og riktig måte, forteller 78-åringen til Dagbladet.

Vil påvirke fra innsiden

Jacobsen mener det er viktig at Norge tar sin rolle i det olympiske spillet.

- Når du får en mulighet, må du gripe den. Hvis du ser på FIS, har utøverkomiteen fått større plass og innflytelse. Det samme gjelder i IOC, og da synes jeg det er spennende å være med på. Dette er noe som IOC tar veldig seriøst.

- Det er viktig for utøverne å ha noen på innsiden, både for å kommunisere inn vårt synspunkt, men også å kommunisere ut grunnlaget for avgjørelsene. Det er alltid mange argumenter som ligger bak, som det er viktig å kommunisere ut til utøverne. Her har de som sitter i utøverkomiteen en viktig rolle for å redusere avstanden. Den er foreløpig for stor. Den gjennomsnittlige utøveren vet ikke så mye om prosessene bak.

- Mange utøvere blir veldig kommersielle selv og tenker at man ikke kan gjøre så mye annet enn å spise, trene og sove. I USA er idretten også veldig kommersiell, men der har de en forpliktelse om å gjøre noe annet for andre enn deg selv.

Jacobsens styrker

- Hva gjør deg til en god kandidat til utøverkomiteen til IOC?

- Det er noen fordeler med å være fra en liten, men så sterk nasjon som Norge når det gjelder vinteridrett. Det er en kombinasjon av frivillighet og grasrotarbeid som jeg synes er veldig bra. Jeg tror norske skiløpere vet mer om kommersielt arbeid enn mange andre nasjoner, som lever mer på statlige medlemmer. Det er en idrettskompetanse vi sitter på i Norge.

- Så er det personlige egenskaper. Jeg ser flere sider. Jeg er ikke kjent for å være den som har smalest perspektiv. Jeg har ikke skylappene på, men ser flere perspektiver. Det tror jeg er alfa og omega i en slik rolle, fordi jeg ikke skal representere meg selv.

- Hvilke saker er viktig å kjempe for?

- Øvelsesprogrammet kan være aktuelt. Vi vil gjerne ha det samme i OL som i VM. Det er en kamp bare det å holde på seks langrennsøvelser i OL. Seks øvelser er veldig mye. Så er det viktig å sikre gode konkurranseforhold og gode arrangører. Det handler om totalen.

- Jeg kan ikke nok om det ennå, men det blir spennende å se hva Pyeongchang og Beijing får til. Men det er ikke et bra tegn at så mange i Europa og Skandinavia trekker seg. Da er spørsmålet hvorfor de gjør det. Lekene blir ikke så allsidige som de burde være, hvis det bare er en liten del av verden som arrangerer. Det betyr ikke at det ikke skal være i Asia, men at vi trenger mangfold og at ikke Europa kan melde seg helt ut.

- Idrett er uinteressant om det bare handler om det sportslige

- Hva sa du under intervjuet i Madrid?

- Da snakket jeg om mye av det samme som jeg sier nå. Det er viktig at vi med jevnlig mellomrom tenker at idrett handler om mye mer enn bare medaljer. Selvfølgelig er det sportslige viktig, men OL skal være mer enn det. Den rollen vi kan spille med å være brubygger og et sted hvor alle nasjoner og kulturer møtes, er viktig det også.

- Vi må ikke glemme det i kampen om alle medaljene. Det er ikke noe grunn til å tenke at vi er ferdig med den jobben. Jeg tenker at idretten taper en dimensjon om vi melder oss ut av det og bare tenker på det sportslige. Da tenker jeg at idretten blir uinteressant hvis det er det bare som teller. De magiske øyeblikkene handler om mer enn bare hvor fort du gikk. Det er det folk husker og som setter spor.

Jacobsen fortsetter:

- Den beste måten å endre ting på, er å gjøre det for innsiden. Det er derfor jeg mener Oslo burde søke på OL, for da kunne vi ha endret det fra innsiden. Det er bedre å gjøre det enn å sitte på høyre flanke og klage. Hvis vi tar avstand fra alt, kommer vi ingen vei. Da er vi bare med på å ødelegge en bevegelse. Vi må heller ta ansvaret vårt.

- Valgperioden er under OL. Det er da man må få utøverne til å stemme. Så blir det avgjort på avslutningsseremonien, tror jeg.