Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Skiforbundet manglet lovpålagt bedriftshelsetjeneste:

Refser Skiforbundets oppfølging av smørerne

NSF har ikke hatt godkjent bedriftshelsetjeneste for de norske landslagssmørerne.

STO UTENFOR LOVEN: De profesjonelle norske skismørerne har ikke hatt lovpålagt bedriftshelsetjeneste, slår Arbeidstlsynet fast overfor Dagbladet. På bildet smøres det ski under VM i Holmenkollen i 2011.

Foto: Daniel Sannum Lauten/ Dagbladet
STO UTENFOR LOVEN: De profesjonelle norske skismørerne har ikke hatt lovpålagt bedriftshelsetjeneste, slår Arbeidstlsynet fast overfor Dagbladet. På bildet smøres det ski under VM i Holmenkollen i 2011. Foto: Daniel Sannum Lauten/ Dagbladet Vis mer

Skismørerne som sørger for gullmedaljer og nasjonal stolthet i Norges Skiforbund, har fram til nå ikke blitt ivaretatt av en lovpålagt bedriftshelsetjeneste.

Det bekrefter Arbeidstilsynet overfor Dagbladet.

- Bedrifter med et risikofylt arbeidsmiljø skal ha avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT), skriver senior kommunikasjonsrådgiver i Arbeidstilsynet, Per Olav Hernes i en e-post.

Norges Skiforbunds landslagssmørere har ikke blitt systematisk fulgt opp av bedriftshelsetjenesten NSF er tilknyttet, men er fulgt opp av utøvernes landslagsleger ved behov.

Dette er ifølge Arbeidstilsynet ikke en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Etter at Dagbladet avdekket de profesjonelle skismørernes helseplager, og at disse plagene var langt vanligere enn tidligere kjent, kom også kritikken av manglende BHT for skismørerne i Norges Skiforbund.

Burde informert bedre

En tredel av de norske skismørerne fram til 2012 fortalte Dagbladet om helseproblemer i forbindelse med smøring av ski.

- De har jo en bedriftshelsetjeneste i andre bedrifter, men det er det ikke i Skiforbundet. Vi som jobber med dette burde I hvert fall ha det, sa tidligere landslagssmører gjennom 13 år, Reidar Røiseland, til Dagbladet.

Skiforbundet hevder at landslagssmørerne har vært innlemmet i forbundets bedriftshelsetjeneste siden 2012, og viser til en e-post sendt fra nåværende generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Berg:

«Norges Skiforbund har på vegne av alle ansatte inngått ny avtale om bedriftshelsetjeneste. Avtalen inkluderer helsescreening i systemet med, bl.a. utviklet av Ola Rønsen, som er lege ved toppidrettssentret, samt oppfølging av bedriftslege for dem som ønsker. Gjennom testen får du en status for din helse og eventuelle risikofaktorer som følger av ditt arbeid, med påfølgende mulighet for oppfølging.»

Det framgår ikke av e-posten hvem som faktisk har mottatt denne informasjonen for sju år siden. NSF innrømmer at de burde informert smørerne bedre.

- Systematikken i oppfølgingen og informasjonen fra Skiforbundet sin side (som arbeidsgiver) har ikke fungert bra nok. Forbedringsarbeidet som er gjennomført de siste ti åra, er heller ikke i tilstrekkelig grad dokumentert, skriver kommunikasjonssjef i NSF, Espen Graff, i en e-post til Dagbladet.

Utradisjonell BHT

Tidligere smøresjef Knut Nystad hadde personalansvar for Røiseland og de andre smørerne fra 2006 til 2018. Det var under Nystad at smørebussene ble innført, først og fremst som et HMS-tiltak. Men han avviser at smørerne har hatt bedriftshelsetjeneste i tradisjonell forstand noen gang.

- Når det gjelder bedriftshelsetjeneste så har vi ikke hatt dette i tradisjonell forstand. Som smørere var vi på reise hele tiden. Vårt nærmeste bedriftshelsetjenesteteam var helseteamet som var med oss ute på reise. De var alltid på tilbudssiden i forhold til de utfordringer som vi måtte oppleve. I mange tilfeller vil jeg si at landslagslege erstattet fastlege, fortalte Nystad Dagbladet om BHT-en de hadde på hans tid.

Praksisen med å la landslagslegene følge opp smørerne, er videreført av dagens smøresjef, Stein Olav Snesrud.

- Smøreteamet får tilbud om oppfølging av bedriftshelsetjeneste annethvert år. Fordi vi er mye på reise, har det vært praktisk for smørere å bli fulgt opp av NSF langrenns helseteam. Helseteamet har også snakket med eksternt helsepersonell dersom dette har vært nødvendig. Vi har derfor fått kontinuerlig oppfølging og hjelp de gangene det har vært noe, skriver Snesrud til Dagbladet.

Ikke godkjent av Arbeidstilsynet

Tilbudet landslagssmørerne har fått gjennom NSF, kan vise seg å være utenfor det arbeidsmiljøloven krever.

I 2018 satte Regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle se på hele ordningen med BHT. I rapporten «Hva bør skje med BHT?», skrev utvalget blant annet:

«Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom de ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet eller kontroll av helsen til de ansatte i virksomheten. Enkelte bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse særlig risikoutsatte bransjene er i en egen forskrift pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste (bransjeforskriften).»

I denne forskriften pålegges bedrifter, som Norges Skiforbund, å dokumentere «virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid».

Det innebærer blant annet årsrapporter, risikovurderinger, målinger og forslag til forebyggende tiltak og resultater.

Denne lovpålagte dokumentasjonen finnes ikke i Norges Skiforbund. Etter at Dagbladet begynte å stille spørsmål ved dette i høst tok Skiforbundet affære:

- Vi har i høst engasjert Stamina BHT for å ta et totalansvar for videre kartlegging, måling og oppfølging, samt vurdere helserisikoen for hver enkelt smører. Dette innebærer blant annet å følge fluorverdiene i blod gjennom de neste åra, og å avdekke eventuelt andre faktorer som kan påvirke smørernes helse, skriver Graff.

- Er dette en erkjennelse av at det ikke er gjort tidligere?

- Det er en erkjennelse av at det som er gjort tidligere bør spisses og bli enda bedre.

Landslagslegene, som til nå har vært skismørernes BHT, er heller ikke godkjent av Arbeidstilsynet bekrefter Per Olav Hernes i Arbeidstilsynet overfor Dagbladet.

- NSF som arbeidsgiver har ansvar for HMS også blant smørere, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Får skryt av STAMI

Det er Arbeidsmiljølovens paragraf 3-3 som krever en godkjent BHT når risikoforholdene tilsier at arbeidstakerne bør ha det.

I 2009 gjennomførte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og skiskytterlegen Bård I. Freberg en undersøkelse av de profesjonelle skismørernes arbeidsvilkår, og avdekket blant annet høy eksponering av kjemikalier og støv i smørebodene.

Det resulterte blant annet i byggingen av smørebusser for å minimere eksponeringen for farlige fluorgasser og annen forurensning fra smøreproduktene.

STAMI skryter av NSFs bidrag til kartleggingen, men kan ikke si noe om ordningen fram til nå oppfyller lovens krav.

- Skiforbundet satte tidlig fokus på arbeidsmiljøproblemstillinger for sine ansatte skismørere, og bidro tungt til praktisk gjennomføring av STAMIs store prosjekt knyttet til profesjonelle skismøreres arbeidsmiljø. Gjennom dette har de bidratt til kunnskapsutvikling på dette området, som har vært av stor betydning også internasjonalt. Videre innførte de på basis av denne kunnskapen forebyggende tiltak som reduserte eksponeringen til sine arbeidstakere (profesjonelle skismørere) substansielt og ned på et forsvarlig nivå, skriver kommunikasjonsdirektør i STAMI, Sture Rolfheim-Bye, i en e-post til Dagbladet.

Men ikke alle er like imponerte.

- For det første er det helt feil av landslagslegen å ta på seg en rolle som bedriftshelsetjeneste, for den kompetansen har han ikke, sier organisasjonssekretær i fagforeningen SAFE, Halvor Erikstein, til Dagbladet.

Burde skjønt det før

Erikstein har lang erfaring med kartlegging av helsefarlige arbeidsmiljø i blant annet oljebransjen, og var også i et møte med Norges Skiforbund i forkant av at arbeidet med STAMI-rapporten begynte, høsten 2007.

- De burde skjønt for lenge siden at de som jobber med skismøring er veldig alvorlig eksponert. I tillegg kan arbeidsdagene ofte bli uendelig lange. Derfor er jeg også litt forundret over at STAMI ikke har gjort noe før de publiserte rapporten sin. De har målt og visste at folk var eksponert, så at de ikke gjorde noe før de publiserte virker nesten som om de har behandlet folk som prøvekaniner. Jeg mener det er uetisk om det ikke ble gjort noen tiltak før de publiserte rapporten sin i 2009, sier Erikstein.

Rolfheim-Bye i STAMI mener de informerte om funnene underveis, og at nettopp eksponeringen gjorde at rapporten ble skrevet så fort som den ble.

- Prosjektrapport ble levert kort tid etter gjennomføring av siste prøvetaking i mars 2009. Rapporten ble skrevet raskt fordi vi så at resultatene viste at det var tydelig behov for eksponeringsreduserende tiltak, skriver Rolfheim-Bye, og legger til:

- Særforbundene ble løpende orientert om resultatene, og fikk anbefalinger om tiltak underveis, og som så langt vi kjenner til, ble fulgt opp i landslagene i tråd med arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljøet til de ansatte.

Forsto ikke alvoret

Knut Nystad var ansvarlig for langrennssmørerne i denne perioden, og forteller at de brukte Freberg og STAMIs målinger først og fremst til å bygge kunnskap om egen situasjon.

Det resulterte i egne smørebusser i langrenn, en idé som skjøt fart etter at de lånte skiskytternes smørebil under VM i Liberec i 2009.

Kunnskapen om helserisikoene ved skismøring har vært mangelfull, også på toppnivå, sier Nystad.

- Som tidligere beskrevet, helseteamet til NSF og Olympiatoppen var vår bedriftshelsetjeneste. Det kan godt hende at et formelt system for bedriftshelsetjeneste eksisterte for NSF, men det var i alle fall ikke godt nok kommunisert til oss smørere. Det er nok trygt å si at vi smørere ikke kunne, eller forsto, alvoret av eksponeringen, og således ikke hadde gode nok tiltak i perioden, men datagrunnlaget ga oss nok informasjon til å bygge egen smøretrailer, og det 10 år før dere rettmessig løftet denne saken opp i media, skriver Nystad i en e-post til Dagbladet.

Han legger til:

- Alle bidro som best de kunne, gitt forståelse av tilgjengelig informasjon, men selvsagt ikke på det nivået forventet med dagens kunnskap. Vi hadde gassmasker lett tilgjengelig for alle, men det var ikke en kultur for å bruke de så ofte som vi burde. Vi hadde ganske enkelt ikke nok kunnskap.