Da Karsten Warholm i mars løp inn til EM-gull på 400 meter flatt innendørs i Istanbul, fikk han kritikk fra den amerikanske friidrettslegenden Michael Johnson for løpsopplegget.
Johnson - som i sin karriere vant hele fire OL-gull og åtte VM-gull, samt hadde verdensrekorden på 400 meter - vet bedre enn de aller fleste hvordan en 400 meter skal disponeres.
Samtidig har Warholm satt en ny standard hva angår løpsopplegg på samme distanse med hekker. Sunnmøringen har satt verdensrekord og vunnet alt som er ved å åpne enda hardere enn hva som tidligere har vært malen og fasiten.
Om den knallharde åpningen i innendørs-EM i Istanbul, da Warholm holdt på å miste ledelsen og falt over mål til et nytt gull, mente likevel Michael Johnson at var i overkant hard.
«Du kan løpe på 20,84 (de første 200 meterne) og sette en fantastisk ny verdensrekord på 400 meter. Men du kan ikke gjøre det på den måten! Du er nødt til å slippe gassen et øyeblikk. Helst mellom 200 og 250 meter. Uansett, det er en glede å se ham løpe», skrev Johnson på Twitter etter Warholms EM-gull i Istanbul i mars.
Warholms svar til Johnson
Når Dagbladet konfronterer Karsten Warholm selv med utspillet, svarer han som følger:
- For så vidt er analysen hans helt korrekt. Du kan ikke springe en 400 meter som om det er en 100 meter hele tiden. Du må på et eller annet tidspunkt begynne å flyte eller spare litt krefter. Men det gjorde jeg ikke i Istanbul, erkjenner friidrettsstjerna fra Ulsteinvik når han gjester Dagbladet-programmet «MaxPuls».
- Bli bedre kjent med Karsten Warholm i MaxPuls her:
- Men jeg tenker også litt sånn at det er denne taktikken som også har gitt meg de aller største opplevelsene. Verdensrekorden og gullet i OL i Tokyo oppnådde jeg etter å åpnet de 300-meterne knallhardt - hardere enn hva jeg vanligvis tåler helt inn til mål. Men hadde jeg ikke gjort det den dagen, så hadde Benjamin slått meg, mener Warholm.
Lærdommen
I Istanbul var åpningen likevel i det hardeste laget, innrømmer verdenseneren fra Dimna.
- Jeg tar det som lærdom, men samtidig så glemmer jeg veldig fort den smerten man har når man stivner sånn, så jeg havner ofte tilbake til det samme mønsteret. Jeg tar det som inntekt for at jeg er veldig villig til å strekke meg langt for å få til store ting. Og så må jeg også lære av det for å balansere det bedre.
- For der har Michael Johnson et poeng. Jeg får gi han den. Men jeg tenker at jeg fortsatt kommer til å spille på styrkene mine. Jeg må bare finne en litt finere balanse, sier Karsten Warholm.
- Det er begrenset hvor mye man kan kritisere deg hva angår løpsopplegg og taktikk når du vinner så mye?
- Ja, det er akkurat det. Og så ble det jo veldig spennende, da. Vi tilførte litt underholdningsverdi til innendørs-EM der. Men hvis jeg skulle løpt ekstremt fort, så måtte jeg nok ha slakka litt ned en eller annen plass.
- Har aldri opplevd før
Warholm innrømmer at han aldri har stivnet i så stor grad som mot slutten av 400-meteren i Istanbul.
- Du åpnet jo enormt raskt. Hva skjedde egentlig?
- Jeg åpna jo raskere på de første 200 meter enn hva min personlige rekord på 200 meter innendørs er. Greit nok: Det er en gammel rekord, og jeg er nok bedre enn det nå. Jeg hadde dessuten to løp dagen før finalen, som sikkert var en litt større fysisk påkjenning enn jeg ønsket å anerkjenne. Så gikk jeg bare ut der og tenkte at nå skal jeg virkelig gjøre noe stort her. Det var tanken. Så jeg hamret ut, uten at planen var å åpne så fort. Men så ble det slik likevel, forteller Warholm til Dagbladet.
- Han fortsetter:
- Innendørs ønsker man å ha litt ekstra plass når alle skal inn i bane 1 etter første runde og det er ekstremt stor fart. Men her var det kanskje litt i overkant. Da stivnet jeg helt. Å stivne så mye som det der, har jeg aldri opplevd før, erkjenner Warholm.
- Men jeg tenkte at jeg fortsatt kunne ta det og ga alt jeg hadde inn til mål. Her måtte jeg bare krige på. Dette var ikke planlagt, men det ble jo gull.
Dropper flere løp
