Regjeringen spilte vekk OL-sjansen

Noen som ville ha OL i Tromsø ble litt for smarte.

DETTE er en trist dag for mange lokale og regionale entusiaster som av hele sitt hjerte ønsket å få vinter-OL til Tromsø. Selve følelsen av likevel ikke å nå fram, er det lett å ha forståelse for.

Samtidig gjelder det for oss alle å sortere ut hva som er følelser og hva som er virkelighet. I hvert fall hvis målet er å få gjort noe som virkelig teller.

Da var det ikke styret i Norges Idrettsforbund som til slutt stoppet Tromsø-OL 2018.

IDRETTSBEVEGELSENS skepsis til vinterlekene har vært en realitet hele tida. Denne underliggende motviljen har vært en av de viktige grunnene til at de potensille OL-søkerne aldri klarte å skape en nasjonal entusiasme rundt prosjektet sitt. Et OL i Tromsø har hverken vært opplevd viktig eller riktig av flertallet som bruker fritida si på ulønnet idrettsarbeid.

De har hatt flere saklige grunner for det. Norsk idrett trenger ikke enda et sett med potensielle nasjonalanlegg for de olympiske vinteridrettene og det er heller ikke nødvendig å arrangere OL for å få fart på norsk toppidrett.

Her halter enhver sammenligning med Lillehammer-OL. Satsingen på de aktive i forkant av disse lekene ble starten på en norsk idrettsrevolusjon. Vi nådde et nytt nivå og lærte hvordan selve toppidretten effektivt skulle utvikles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er behovet mye mer å holde fast på denne lærdommen, og akkurat der hjelper ingen ny OL-satsing.

MEN et OL kan hjelpe så mye annet. Senterpartiets distriktsprofil for eksempel.

Regjeringen spilte vekk OL-sjansen

Sannsynligvis var det eks-Senterparti-sjef Åslaug Hagas famøse Dagsrevy-uttalelse om Tromsø som definitivt spilte vekk byens sjanse til å bli OL-søker. Da Haga som en sentral statsråd i den rødgrønne regjeringen forsikret TV-publikummet at ingen annen by enn Tromsø var aktuell som OL-søker, splittet hun idrettsbevegelsen for godt i denne saken.

Om det ellers var vrient å vite når Haga i politikerrollen snakket sant eller ikke, var det umulig å tvile på at hun denne gangen virkelig talte på vegne av regjeringen.

Det gjorde da heller ikke styret i Norges Idrettsforbund som et par måneder seinere sa ja til ekstra OL-penger mot bedre vitende.

FLERE fra dette styret ble vraket på idrettstinget en måned etter vedtaket. Det skulle bare mangle. Sett fra et idrettspolitisk ståsted i nasjonal breddeidrett hadde de gjort et feil valg. Idrettens egne OL-eksperter i Martinsen-utvalget mente at Tromsø var svakest av de tre søkerbyene. Sett i ettertid har den gamle skikjempen fått rett.

Men det går an å se et norsk OL-arrangement fra en annen synsvinkel å komme til et annet resultat. Det er like fair og like sant. Men det fordrer nasjonal ledelse.

DET er her den rødgrønne regjeringen spilte vekk sjansen. Mens Jens Stoltenberg lot enkelte statsråder fronte OL-standpunktet via TV-skjermer eller sms, valgte både han selv og idrettsminister Trond Giske å late som spillet bare foregikk innen idretten selv.

Det gjenstår å se om dette rent popularitetsmessig har vært en vellykket taktikk. Muligens kaster ikke det påståtte nordnorske raseriet hele landsdelen over i Senterpartiets grønne favn under stortingsvalget neste høst. Men som politisk lederskap framstår ikke denne OL-veien som noen paradegate.

HVIS Stoltenberg-regjeringen virkelig mente at et Tromsø-OL hadde vært et godt verktøy for å få kraft i satsingen på nordområdene, kunne den uten vansker fått idrettsbevegelsen med på satsingen.

SKJØV IDRETTEN FORAN SEG: Mens Jens Stoltenberg lot enkelte statsråder fronte OL-standpunktet via TV-skjermer eller sms, valgte både han selv og idrettsminister Trond Giske å late som spillet bare foregikk innen idretten selv, skriver Esten O. Sæther. Her er statsministeren sammen med Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/SCANPIX
SKJØV IDRETTEN FORAN SEG: Mens Jens Stoltenberg lot enkelte statsråder fronte OL-standpunktet via TV-skjermer eller sms, valgte både han selv og idrettsminister Trond Giske å late som spillet bare foregikk innen idretten selv, skriver Esten O. Sæther. Her er statsministeren sammen med Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG/SCANPIX Vis mer

Egentlig er Norges Idrettsforbund i lomma på idrettsminister Trond Giske. Idrettsstyret vet å følge hans minste vink, fordi de også vet at de har en statsråd som mer enn noen andre har kraft til å gjennomføre den idrettspolitikken de sammen vil ha.

FOR TIDA er Trond Giske norsk idretts fremste ideolog. Det har gitt en riktig avgjørelse i OL-saken, men samtidig etterlatt en by og en landsdel i sinne.

Det var ikke målet for de politikerne som spilte som hardest for å få OL til Tromsø.

Nå er den sjansen spilt vekk.

TAPTE 3-9: Idrettspresident Tove Paule fortalte i dag at bare tre av tolv i idrettsstyret ville ha OL til Tromsø.