REKORDHOPPET: Lars Grini er i svevet ned til den historiske verdensrekorden på 150 meter i Oberstdorf. Foto: NTB Scanpix
REKORDHOPPET: Lars Grini er i svevet ned til den historiske verdensrekorden på 150 meter i Oberstdorf. Foto: NTB ScanpixVis mer

Lars Grini og Anders Fannemel

Reiste til byen pengelens og uten hoppski. For 50 år siden klinte Lars Grini til uten hjelm

- Vi var ikke tøffe, bare jævla dumme. Vi visste ikke bedre.

(Dagbladet): 11. februar 1967 for nøyaktig 50 år siden satte Lars Grini utfor i Oberstdorf.

Han var bestemt på å ta tilbake verdensrekorden han hadde mistet til en svenske dagen før.

- Jeg husker jeg lå bak hoppet og skrelte en appelsin da Kjell Sjøberg landet og slo min ferske rekord med en meter da han landet på 148 meter. Det tente meg. Jeg bestemte meg for å ta igjen den rekorden så raskt som det var mulig, forteller Lars Grini til Dagbladet.

TO LEGENDER: Jan Stenerud (t.v.) og Lars Grini er to legender i idretten. Stenerud var suksessrik kicker i amerikansk fotball. Lars Grini nådde den magiske grensen på 150 meter. Foto: Dagbladet
TO LEGENDER: Jan Stenerud (t.v.) og Lars Grini er to legender i idretten. Stenerud var suksessrik kicker i amerikansk fotball. Lars Grini nådde den magiske grensen på 150 meter. Foto: Dagbladet Vis mer

Lars Grini var en tøffing av de sjeldne.

Hjelm var ikke et tema. Ikke lue heller. På treski, kandaharbindinger og beksømstøvler forlot han hoppkanten i over 100 kilometer i timen.

- Som huet i et klesskap

- Jeg kunne ikke ha noe på hue. Ikke hjelm og ikke lue. Jeg kunne heller ikke ha på meg briller. Jeg følte som jeg lukket huet inn i et klesskap. Når jeg sto på sletta rant tårene i strie strømmer. Jeg så ikke noe på et kvarter, forteller Lars Grini om hvorfor han stort sett alltid hoppet uten utstyr på hodet.

- Enkelte, men ikke mange brukte en såkalt bananskallhjelm. Og noen hoppet i noe tilnærmet en mopedhjelm. Det var ikke min greie, sier Lars Grini.

- Gærninger

- De var noen gærninger på den tiden, ler Anders Fannemel til Dagbladet. Den norske verdensrekordholderen med 251,5 meter, satt i Vikersund 15. februar 2015, er skikkelig imponert over hva slags idrett hopperne bedrev for 50 år siden.

DYP RESPEKT: Anders Fannemel har dyp respekt for hva hopperne utrettet og i det hele tatt utsatte seg for før i tiden. Foto: NTB scanpix
DYP RESPEKT: Anders Fannemel har dyp respekt for hva hopperne utrettet og i det hele tatt utsatte seg for før i tiden. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Det var en helt annen idrett enn det er i dag. Det var høy risiko, men også stor idrett. Jeg har dyp respekt. Det var balansekunst. Men enkelte ulykker skjedde, som ikke endte så bra. Det var stor fallhøyde. Og hjelm var ikke særlig utbredt. Også i dag ville noen fall endt med verre utfall uten hjelm, sier Fannemel.

- Vi var ikke tøffe. Vi var bare jævla dumme. Vi visste ikke bedre, sier Lars Grini til Dagbladet.

Men det skjedde også mye moro.

Lars Grini har en fornøyelig historie om hvordan han fikk sjefen sin og en annen prominent person til å bære skiene hans helt opp den enorme bakken.

- Egentlig hadde alle hoppere to gutter til å bære hver sin ski. Men denne dagen var det ingen der, fordi vi ankom bakken på et annet tidspunkt. Det var langt å gå. Da fikk jeg en lys idé. Men det var egentlig en spøk, sier Lars Grini.

Han forteller:

- Toralf Engan som var trener og sjef, og Knut Lie, mannen som sto bak blant andre Momarkedet, gikk 10-15 meter foran meg, da vi hadde startet på den drøye klatringen opp unnarennet. Da foreslo jeg at, om de bar hver sin ski for meg, skulle jeg sette verdensrekord. Knut Lie sa « bær skiene dine du, og sett verdensrekord. Så skal vi bære skiene neste gang».

Overtroisk

Da stoppet Lars Grini og sa:

- Greit det. Da gir jeg faen. Da setter jeg ikke verdensrekord. Det var selvfølgelig også en spøk.

Han ler og sier:

- Men alle som kjenner Toralf vet at han er litt overtroisk. Toralf bråsnudde, gikk ned til meg og reiv skiene av skulderen min. Han tok ikke sjansen.

Lars Grini fikk en enorm høyde over kulen.

- Jeg må ha vært minst 30 meter oppe i lufta. Skiene flagret mellom øra mine. Da bakken kom farende mot meg, måtte jeg bare ut med flapsen. Jeg kunne hoppet lenger. Men det var ikke mer bakke igjen, forteller Lars Grini om rekordhoppet til Dagbladet.

Øl

Dagbladets tidligere hoppjournalist Arne Thoresen forteller en historie. Om et skup for en Bild-fotograf som traff på Lars Grini kvelden før. Da satt den norske fargerike hopperen med en øl foran seg.

Det var litt andre tider for 50 år siden.

- Dagen etter var Lars smurt utover hele forsiden. Teksten var et sitat fra Lars Grini, som betegner ham som den fargeklatten han er, sier Arne Thoresen.

Arne Thoresen har historier å fortelle om Lars Grini og en annen tid i hoppsporten. Foto: Dagbladet
Arne Thoresen har historier å fortelle om Lars Grini og en annen tid i hoppsporten. Foto: Dagbladet Vis mer

Det sto med sitatstrek «- Heute trinke ich - morgen Weltrekord!». I dag drikker jeg - i morgen Verdensrekord.

- Det kan vel kalles fulltreff for både hopper og fotograf, sier Arne Thoresen.

Den tidligere journalisten har statistikken i orden.

- Lars var i storform. Han hoppet ni ganger denne helgen. Til sammen ble hoppene målt til 1127 meter, forteller den pensjonerte journalisten.

Det ga et imponerende snitt på 125,22 meter pr. hopp. Og det lengste ble altså rekord.

Thoresen forteller:

- Jeg husker at Lars Grini ble helt utladet etter rekordhoppet. Han orket ikke å gå løs på et til. Det ble hans siste hopp denne helgen.

Spania og golf

I dag bor Lars Grini i Spania, i nærheten av Puerto Banus i Nueva Andalucia og dyrker golfhobbyen.

- Jeg er lei av snø. Og så har kroppen min fått litt juling opp gjennom årene. Derfor er klimaet i Spania snillere mot leddene mine enn i Norge, sier Lars Grini.

Han er ikke så ivrig på å prate om alle skadene. Men han forteller om kraniebrudd, brudd i ryggen og komplisert kragebeinsbrudd.

Bilulykke

- Så holdt jeg også på å bli drept i trafikken, da jeg ble påkjørt bakfra. Men jeg overlevde det også. Men det har satt sine spor, forteller Lars Grini.

GOD VENN: Tom Kristiansen er hopperen som vant historiens første verdenscuprenn. Han er en god venn av Lars Grini. Han forteller at Grini skaffet ham jobb. Foto: Nina Hansen
GOD VENN: Tom Kristiansen er hopperen som vant historiens første verdenscuprenn. Han er en god venn av Lars Grini. Han forteller at Grini skaffet ham jobb. Foto: Nina Hansen Vis mer

Tom Kristiansen er historiens første vinner av et verdenscuprenn. Han er en god venn av Lars Grini.

Han dyrker også golf og er med på å samle tidligere hopphelter til en lystig turnering som går under navnet hoppgolf.

Tom og Lars har kjent hverandre gjennom mange år.

- Jeg var med på å starte dette treffet, forteller Lars Grini.

Tom Kristiansen forteller til Dagbladet at det var Lars Grini som skaffet ham den første jobben i Oslo. Da hadde Tom Kristiansen fullført utdannelsen i Statene og sto uten jobb.

Lars Grini var inne i Gilde-systemet, etter at han hadde kommet fra Gran i Hadeland til Oslo og hadde steget i gradene.

- Det er riktig det. Jeg skaffet Tom en jobb hos oss i Gilde. Han ble en av de beste medarbeiderne mine, forteller Lars Grini.

Tom Kristiansen sier:

- Lars kom som ung læregutt til Oslo. Han kom inn og arbeidet sammen med min far. Begge hadde skaffet seg jobb i Gilde. Min far var mester, mens Lars kom inn som læregutt.

FIKK HOPPSKI: Lars Grini fikk hoppski i gave etter at han kom til Oslo. Det endte med verdensrekord. Foto: NTB Scanpix
FIKK HOPPSKI: Lars Grini fikk hoppski i gave etter at han kom til Oslo. Det endte med verdensrekord. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Lars Grini sier:

- Det stemmer at jeg kom til Oslo som 16-åring uten hoppski og uten penger. Jeg tjente bare 30 kroner i uka.

Fest på lokalet

Han var 16 år og hadde gitt seg med hoppingen som 13-åring. Selv om han var en av de mest lovende guttehopperne i landet.

- Vi var fattige på Hadeland og gikk på ski annenhver dag fram og tilbake til skolen. Og vi bygget våre egne hoppbakker.

Men det var ikke det store hoppmiljøet. Og det kom andre interesser inn i bildet for en fersk ten-åring.

- Blant annet var det spennende å se på de voksne som sto og drakk hjemmebrent utenfor lokalet på lørdagene. Da var det tungt å stå opp søndag morgen, ler Lars Grini.

Landet på nakken

Da Lars Grini kom til Oslo var det noen som mente det var galt at ikke Lars Grini skulle få muligheten til å utvikle seg som hopper nå som han var kommet til hovedstaden.

- Det var et bredere hoppmiljø i Oslo enn på Gran med Lyn, Årvoll og Ready som fremtredende klubber, sier Tom Kristitansen.

Lars Grini fikk hjelp.

Så sto 16-åringen på nye hoppski på toppen av Linderudkollen. Han hadde ikke hoppet et eneste hopp på tre år. Og han hadde aldri vært oppe i en så stor bakke før.

- Jeg var litt usikker på om det var så smart å sette utfor, husker jeg. Så gjorde jeg det. Jeg landet på nakken og raste ned hele unnarennet på ryggen med hodet først.

Grini forteller hvorfor han ble hopper, men samtidig hvor nær det var at han hadde gitt seg allerede som guttehopper.

Bor mellom 11. og 14. hull

- Rennlederen nektet meg å hoppe i andre omgang etter det som hadde skjedd i den første. Men Magne Wøien, som var en av de beste juniorhoppherne mente noe annet. Han fikk overbevist rennlederen om å gi meg en sjanse til, forteller han på telefon fra leiligheten i Nueva Andalucia i Spania.

Her bor han mellom 11. og 14. hull sammen med kona Birte på Aloha golfbane. Den tidligere verdensrekordholderen spiller ofte golf med blant andre Ronny Deila, Tore Pedersen og Alf-Inge Håland.

Men han forteller at det var svært nær en bråstopp på en eventyrlig hoppkarriere den vinterdagen i Linderudkollen.

- Hadde jeg ikke fått den andre sjansen, ville jeg gitt meg der og da.

Resten står i historiebøkene.

Blant annet tok han bronsemedalje i OL i Grenoble i stor bakke i 1968. Han tok også bronse i VM i Vysoke Tatry i 1970 i normalbakken.

Lars Grini suste gjennom lufta over det enorme unnarennet i Oberstdorf. Han ble tvunget ned i et dypt nedslag i bånn av bakken. Det var ingenting annet enn telemarknedslag som var aktuelt. Det var bare to mulige utganger. Et skikkelig nedslag, eller knall og fall.

Han falt ikke.

Hoppet ble målt til 150 meter.

Lars Grini hadde nådd den magiske grensen.