FEILAKTIG BILDE: Kjetil Rekdal er ikke enig i stempelet han har fått av mange. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
FEILAKTIG BILDE: Kjetil Rekdal er ikke enig i stempelet han har fått av mange. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Mytene om Kjetil Rekdal

Rekdal tar et oppgjør med mytene: - Jeg er ikke som folk tror

Kjetil Rekdal er ikke enig i stempelet han har fått som sur, sint og en fotballtrener som spiller defensiv fotball og ikke utvikler talenter. - Det er bare tull.

Kjetil Rekdal er i ferd med å gjøre det igjen: Redde et lag som sliter og skape vinnerkultur i en spillergruppe som har vært vant til å tape.

Rekdal førte onsdag Start videre til semifinale i cupen, og etter to strake seirer i Eliteserien er også sørlendingene - før kveldens møte med gamleklubben Vålerenga - over nedrykksstreken gjennom en solid forbedring etter 49-åringens ankomst.

Rekdals trener-CV er kanskje bedre enn mange tror. Og fordommene om hvordan han er som type, er heller ikke helt riktig. Overfor Dagbladet tar Rekdal nå et oppgjør med de mange mytene som opererer rundt ham selv.

- Det er mange myter ute og går. Det har blitt sagt at jeg skaper slitasje, men jeg har vært lenge i alle klubbene jeg har trent i Norge. Jeg var seks år i Vålerenga, fire år i AaFK og så nye fire år i VIF igjen, sier Rekdal til Dagbladet - og har selvfølgelig helt rett i det.

GULL: Kjetil Rekdal ledet Vålerenga til både seriegull og cupgull i sin første periode i klubben. Foto: Morten Holm / SCANPIX
GULL: Kjetil Rekdal ledet Vålerenga til både seriegull og cupgull i sin første periode i klubben. Foto: Morten Holm / SCANPIX Vis mer

- Det er også en myte at jeg spiller defensiv fotball, men jeg har hatt lag som har bøttet inn mål, sier Rekdal, hvis VIF-lag i 2014 scoret hele 59 seriemål.

Talentmyten

Rekdal fortsetter:

- I tillegg er det en myte at jeg ikke utvikler talenter, sier Start-treneren og nevner noen eksempler:

- Sander Berge var ikke god nok for Vålerengas andrelag da han kom, men fikk spille hos oss og tok stegene, selv om han ikke var klar med en gang. Det samme gjelder spillere som Ghayas Zahid, Fredrik Ulvestad og Jonathan Parr i henholdsvis VIF og AaFK. Jeg har gitt dem sjansen, sier Rekdal til Dagbladet.

- Hovedgrunnen til at jeg valgte Start, er nettopp at det er så mange unge spennende spillere med stort potensial. Tobias Christensen, et av Norges største talenter, er eksempelvis en jeg har brukt veldig mye tid på gjennom mange samtaler. Jeg har delt mange av mine erfaringer og vi har hatt mange diskusjoner om hvordan han bør spille. Det begynner å komme seg.

GULL: Kjetil Rekdal ledet AaFK til to cupgull på tre sesonger.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix
GULL: Kjetil Rekdal ledet AaFK til to cupgull på tre sesonger. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / Scanpix Vis mer

- Der en 30-åring bare kan utvikle seg et par prosent, kan en 18-åringen utvikle seg 50 prosent. Det vil jeg jobbe med. Jeg ønsker spillere som tør å prøve, som utfordrer og står opp.

- Bare tull

Litt oppgitt sier Rekdal:

- Det er bare tull de som sier at jeg ikke utvikler unge spillere, spiller defensiv fotball og bare er sint og sur. Jeg er ikke som folk tror.

- Men bortsett fra det bryr jeg meg ikke om mytene om meg. Det viktigste er hva de som er rundt meg tenker, at de trives med å omgås meg. Samtidig er jeg helt avhengig av tilbakemeldinger, presiserer Start-treneren.

Fotballekspert i TV 2 og tidligere Start-spiller Jesper Mathisen støtter Rekdal.

- Rekdal er en rolig fyr med mye humor, men ikke alle har fått med seg de sidene så tydelig. Jeg tror jobben hans i TV har gjort noe med ham. Det har vært godt å være litt på den andre siden. Det tror jeg alle trenere hadde hatt godt av å se. Nå ser Rekdal verdien av mediene, og gjennom den jobben fikk folk se Rekdal fra en annen side, sier Mathisen til Dagbladet.

Sterk CV

Kjetil Rekdals CV som fotballtrener er råsterk:

I sin første periode i Vålerenga tok han hovedstadsklubben fra 1. divisjon og opp til Eliteserien på første forsøk, før han vant cupen i 2002 og dernest ledet VIF til seriegull i 2005 etter sølv året før. Rekdal var den lengstsittende treneren i Vålerengas nyere historie da han året etter valgte å trekke seg.

I 2006 tok han over gamleklubben Lierse, som var helt fortapte med håpløse to poeng på 13 kamper. Rekdal klarte imidlertid å gjøre taperlaget til et vinnerlag og førte dem opp på kvalikplass, som riktignok endte med nedrykk. Trenerprestasjonen var et nesten-mirakel.

Treneroppholdet i krisepregede Kaiserslautern i Tyskland ble kort og avsluttet omtrent før Rekdal satt å sette sitt preg på klubben.

I AaFK tok han også over et lag som var på god vei mot nedrykk i 2008, men Rekdal klarte å doble poengfangsten og redde sunnmørsklubben. Året etter førte han AaFK til cupgull etter seier over erkerival Molde. I 2010 ledet han tangotrøyene til 4. plass, klubbens da klart beste serieplassering noensinne, før et nytt cupgull ble innkassert i 2011.

Det ga Europa League-kvalifisering i tre sesonger på rad under Rekdal, de tre eneste gangene i AaFKs historie.

I det hele tatt: Mannen som har står for norsk fotballs mest historiske spark, straffesparket mot Brasil i VM i 1998, har skapt mye historie i klubbene han har vært i, både som trener og spiller.

Aldri fått tilbud fra topplag

I Rekdals andre periode i Vålerenga var den økonomiske situasjonen svært vanskelig, og 49-åringen ble utbrent da han valgte å ta en pause fra fotballen.

- Jeg har aldri fått muligheten til å ta over et topplag og forsøke å få dem til å fortsette å vinne. Den sjansen har jeg aldri fått. Jeg har alltid måttet bygge opp lag fra bunn, sier Kjetil Rekdal til Dagbladet.

- I mindre klubber er det mer krevende, ettersom man så fort mister sine beste spillere og da svekkes automatisk. I større klubber er det så mange gode spillere å ta av, at man ikke blir like sårbar om den største stjerna blir solgt.

Forvandlingen

Starts suksesstrener er klar på at han har forandret seg som fotballtrener på flere områder de siste områdene.

- Som trener gjør jeg mye annerledes sammenliknet med for 5-10 år siden. Jeg har endret metodene og blir nå mer kjent med hver enkelt spiller. Jeg ser hele personligheten og ser på bakgrunnen til spillerne. «Hvor kommer de fra? Hvordan har de det?»

- Jeg har samtaler hvor jeg forsøker å komme under huden på dem, med en dialog ansikt til ansikt, for å løse opp i ting. Det har gått i ett så langt i Start, men hittil har jeg rukket to slike runder. Snart kommer en til, varsler den tidligere norske landslagskapteinen.

- Det er viktig å forstå spillerne og komme under huden, men jeg kan heller ikke bli for kompis. Det kan ikke bli for trygt. Det må være litt press og litt ubehagelig. Da pusher man seg hardere.