- Han har ikke noe med prisen å gjøre, vi har ikke noe med prisen å gjøre, det er markedet, det er hvordan det er og vi vil ikke tenke noe særlig over det.

Ordene tilhører Liverpool-manager Jürgen Klopp, etter at klubben betalte rundt 65 millioner pund for den brasilianske keeperen Alisson i sommer.

Frasen «vi vil ikke tenke noe særlig over det» er oppsiktsvekkende - og den tilnærmingen er kanskje til det beste, med tanke på at Roma bare betalte rundt 6.6 millioner pund for keeperen da han kom fra Internacional for to år siden.

Det nye Liverpool-kjøpet føyer seg inn i en lang rekke med brasilianere som har blitt signert av en mindre europeisk klubb, før de har reist videre til Premier League-klubber for en mye større sum.

Fred ble solgt fra Internacional til Sjakhtar Donetsk for 13 millioner pund i 2013. I sommer hostet Manchester United opp 52 millioner pund for midtbanespilleren.

Fabinho dro fra Fluminense til portugisiske Rio Ave for rundt 400 000 i 2012. Han ble lånt ut til Monaco og signerte for dem tre år seinere for rundt 4,3 millioner pund. I mai la Liverpool 43,7 millioner kroner på bordet for den defensive midtbanespilleren.

Det er tydelig at prisen på en brasiliansk spiller kan gå gjennom taket når han drar fra en europeisk klubb til Premier League. Det er rekordmange brasilianeren i Englands øverste divisjon, men bare fire av 22 (Gabriel Jesus, Kenedy, Lucas Piazon og Richarlison) kom direkte fra Brasil.

Så hvorfor handler ikke engelske klubber rett fra kilden?

Hinder og gråsone

Det første problemet er å få arbeidstillatelse. Siden 2015 har det faktisk blitt lettere, men det er ikke nødvendigvis billig. Fram til 2015 fikk brasilianere som Kleberson, Gilberto Silva og Juninho Paulista arbeidstillatelse fordi de spilte på landslaget. Andre som Lucas Leiva og da Silva-brødrene hadde europeisk pass.

Gråsonen var Det engelske fotballforbundets «Exceptions Panel», hvor managere forsøkte å overbevise et panel om at en gitt signering var et «spesielt talent». Panelet tok vilkårlige avgjørelser, siden det ikke var noen klare retningslinjer, og rundt 80 prosent av overgangene gikk gjennom.

I et forsøk på å sørge for at det kun var de beste spillerne som kvalifiserte til arbeidstillatelse, ble det introdusert et strengere, men mindre subjektivt poengsystem.

Mens det nye systemet tok hensyn til hvilket nivå spilleren hadde spilt på, var de viktigste faktorene overgangsummen og lønna, noe som betyr at spilleren må være blant de 30 mest betalte i sin nye klubb.

Det var derfor Chelsea signerte Kenedy for 6,3 millioner pund da han var 19 år. Richarlison fikk sin arbeidstillatelse på samme grunnlag da han gikk fra Fluminense til Watford forrige sesong.

Men det er ikke alltid like enkelt for klubbene og spillerne å ta denne veien, noe Manchester City fikk erfare da de lyseblå forsøkte å få arbeidstillatelse for Douglas Luiz, en spille som ble kjøpt for rundt 10 millioner pund i 2017.

De fleste klubber er ikke villig til å betale ni eller ti millioner pund for en spiller som kanskje har et stort potensial og som kan vise seg å være en fantastisk investering, men som kanskje trenger ytterligere én sesong for å utvikle seg.

Trenere ønsker spillere som kan gå rett inn på førstelaget. Og selv om spillere fra Sør-Amerika kan være teknisk gode nok til å spille i Premier League, er det ikke enkelt å spå hvordan de vil takle den fysiske og mentale biten som hører med.

HAR HATT SUKESS: Manchester City har flere braislianere i stallen, blant andre Fernandinho (t.v.), Ederson (i midten) og Gabriel Jesus. Foto: AFP PHOTO / Paul ELLIS / NTB Scanpix

Springbrett

Klubbene forsøker å være så nøye de kan og gjør alt for å minimere risikoen før de signerer en spiller. Statistikk og videoanalyser er uvurderlig, men har også sine mangler. Mange klubber er ikke komfortable med å signere en brasilianer med mindre han har erfaring fra europeisk fotball.

Tanken er at de kan få et bedre bilde av en spiller dersom han har spilt i turneringer som Champions League og Europa League, som er lettere å sammenlikne med når det gjelder tempoet i engelsk fotball.

Klubber vurderer hvordan en spiller takler overgangen fysisk, teknisk og taktisk. De vil også evaluere personligheten hans: Har han mental styrke? Er han en vinnertype? Har han viljen til å lykkes? Er han stabil over tid? Det som er like viktig, er at de også kan se hvordan han tilpasser seg forskjellige kulturer. Lærer han seg språket? Takler han utfordringene på banen?

Det kommer også an på en klubbs manager (og hvor mye makt han har når det gjelder overganger). Du har de trenerne som bare går for spillere de kjenner og som insisterer på å se en spiller før de eventuelt kjøper ham.

Det er mange som ikke har tid til å reise rundt halve verden til Brasil. Noen managere, som portugiserne José Mourinho og Marco Silva, forstår det brasilianske markedet og kulturen, så de er mer komfortabel med å hente spillere direkte fra Sør-Amerika.

Siden Europa er en mellomstasjon, er det mange brasilianske klubber som går glipp av store penger, men de får en del av kaka hvis spillerne selges videre.

Internacional tjente bare fem prosent av det Alisson kostet Liverpool, og fikk bare 1,7 prosent av Freds overgang til Manchester United - noe som reflekterer at brasilianske klubber sjeldent eier 100 prosent av en spillers økonomiske rettigheter og derfor har lite kontroll over salg og kjøp.

Agenter sender klientene sine til klubber som Sjakhtar Donetsk, og håper at et engelsk lag i løpet av noen år vil betale betydelig mer enn hva spilleren er verdt i dag.

Det passer fint for Sjakhtar, som har elleve brasilianere på lønningslista, inkludert fire nye spillere som ankom i sommer. Forholdene er harde, og hvis de kan takle den ukrainske vinteren, vil de sannsynligvis takle en kald og regnfull kveld i Burnley.

HENTER MANGE BRASILIANERE: Skahktar Donetsk. Foto: NTB Scanpix

Fallgruver

Sjakhtar har en fantastisk statistikk når det gjelder å utvikle og forbedre små, raske og tekniske brasilianere, før klubben selger dem videre med stor fortjeneste. Da passer det bra at Premier League er et voksende marked for denne typen fotballspillere.

Raske og oppfinnsomme spillere som Philippe Coutinho har vist at du ikke trenger å være stor og sterk for å blomstre i England. Manchester Uniteds defensive midtbanespiller Fred er 173 centimeter høy. Evertons Bernard er bare 167 centimeter på sokkelesten.

I motsetning til Sjakhtar, kan ikke engelske klubber fylle lageret med talentfulle spillere fra Brasil. Men det er mulig å kartlegge markedet, og alle klubber som har en klar og langsiktig rekrutteringsstrategi bør klare å identifisere unge brasilianere som har karakteristikken de er ute etter.

Men det er fallgruver. I 2009 kjøpte Arsenal 16 år gamle Wellington Silva fra Fluminense for 3,5 millioner pund. De hadde sett ham om og om igjen, gjort hjemmeleksa si, og var overbevist om at han ville ta steget. Silva fikk ikke arbeidstillatelse først, men fikk til slutt europeisk pass etter et opphold i Spania. Men til tross for at han ble gitt en femårskontrakt, spilte han aldri for Arsenals førstelag.

Dilemmaet for engelske klubber er dette: Tar de en kalkulert risiko og investerer en relativ liten sum i spillere med potensial? Eller venter klubbene til de kan evaluere en spiller i Europa, for så å kjøpe det de ser på som et ferdig produkt, men samtidig betaler mange ganger mer?

Til tross for all teknologien og det harde arbeidet som hører med, er ikke spillerrekruttering en eksakt vitenskap. En klubb kan gjøre så mye research som mulig, men risikerer likevel at spillere ikke lever opp til potensialet.

De psykologiske aspektene er vanskeligst å bedømme, og klubber kan ikke vite hvordan en spiller virkelig passer inn før han ankommer, og da er det ofte for seint. Robinho, Jo, Afonso Alves og Gilberto ble alle hentet fra andre europeiske klubber og hadde allerede spilt kamper for Brasil da de satte sine bein i Premier League.

Det er ingen garanti for at bruk av store penger vil gi resultater.

Kanskje Sjakhtar har funnet en suksessformel, men det å forsøke å kopiere klubben ser foreløpig ut som en vanskelig oppgave for Premier League-lag.