VIKTIG SKIFTE:  Nesten ingen norsk idrett har opplevd mer suksess enn håndball. Det gjør det enda viktigere at Håndballforbundet skifter leder og politikk i forhold til maktkampen på toppen av idrettsbevegelsen. Her jubler jentene etter OL-gullet i 2012. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.
VIKTIG SKIFTE: Nesten ingen norsk idrett har opplevd mer suksess enn håndball. Det gjør det enda viktigere at Håndballforbundet skifter leder og politikk i forhold til maktkampen på toppen av idrettsbevegelsen. Her jubler jentene etter OL-gullet i 2012. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix.Vis mer

Renkespillet er over

Da blir det snart bedre tider helt på toppen i norsk idrett.

FOR noen uker siden sa Karl-Arne Johannessen nei til å fortsette som håndballpresident. Egentlig var det meningen hans å ta enda en periode som sjef for en av norsk idretts største suksesser, men flere sentrale ledere i sporten mente noe annet. Slik blir dette slutten både på presidentvervet og en turbulent periode på toppen i den norske idrettsbevegelsen.

Den avtroppende håndballsjefens omdømme vil selvsagt beskrives ulikt etter idrettspolitisk ståsted, men den rent personlige betydningen kan knapt overvurderes:

•• Kampen om å få bestemme over den norske idrettsbevegelsen er blitt et høyst personlig oppgjør.

Det er Karl-Arne Johannessen ett av flere eksempler på. For dette er ikke første gang han har spilt seg ut av et verv.

SIST GANG måtte Johannessen gå fra vervet som president i Norges Idrettsforbund fordi han manipulerte datoen på en e-mail i et uforståelig forsøk på å dekke over en intern bevilgning i idrettsbevegelsen. Selv mente han at denne e-posten ble sendt ved et uhell.

Forfalskningen var uansett ikke noe forsøk på å berike seg selv. Den var en liten del av det store idrettspolitiske spillet om hvordan denne folkebevegelsen skal styres.

Som ny sjef fra 2004 i en krisepreget idrettsbevegelse prøvde Knut-Arne Johannessen å bruke posisjonen sin til å overføre makt til de store særforbundene på bekostning av de landsomfattende idrettskretsene. Det var et greit politisk mål før han ble felt av et ugreit virkemiddel.

NY KURS I 2004:  Karl-Arne Johannessen overtok et Idretttsforbund i økonomisk krise våren 2004. Han ville bruke presidentvervet til å endre maktforholdet på toppen av idrettsbevegelsen, men ble felt da han fikset en ny dato i en e-post. FOTO: Morten Rakke / SCANPIX.
NY KURS I 2004: Karl-Arne Johannessen overtok et Idretttsforbund i økonomisk krise våren 2004. Han ville bruke presidentvervet til å endre maktforholdet på toppen av idrettsbevegelsen, men ble felt da han fikset en ny dato i en e-post. FOTO: Morten Rakke / SCANPIX. Vis mer

Siden har denne konflikten dessverre blitt mer personlig enn saklig.

FOR Johannessen selv og noen av hans allierte følte at avsløringen av presidentens forfalskning først og fremst var et politisk renkespill. Også der var det meningen at Johannessen skulle få trekke seg tilbake med æren i behold. Dekkhistorien om at han måtte gi seg på grunn av dårlig helse, holdt bare i noen uker. Så ble den egentlige historien kjent.

Normalt ville et slikt feilgrep ha stoppet en videre politisk karriere. Idretten var rausere enn som så. Johannessen kom overraskende raskt tilbake i sitt gamle verv som håndballpresident, og har siden vært en av de viktigste aktørene i kampen om den sentrale idrettsmakten.

Helt til han nå altså er blitt stoppet av håndballen selv. Der krevde styret først kontroll på hvilke utspill Karl-Arne Johannessen kom med i Særforbundenes Fellesorganisasjon; det uformelle maktapparatet internt i Idrettsforbundet der ulike særforbundsledere tidvis har utfordret det sittende idrettsstyret. Deretter sørget noen for at Johannessen skjønte at det var like greit å trekke seg som president før Håndballtinget skal avholdes i Sandefjord tidlig i mai.

DET markerer en avgjørende vending i maktkampen, noe som i dag understrekes av valgkomiteens innstilling til nytt styre i Norges Idrettsforbund. Der blir håndballens Tom Tvedt foreslått som president etter Børre Rognlien. Tvedt sitter allerede i det nåværende styret, har tung politisk erfaring fra Rogaland, er tidligere toppspiller og balanserer greit det historisk vanskelige forholdet mellom særforbund og idrettskretser.

Slik blir valget av president enkelt, og det er sannsynligvis også styresammensetningen:

•• For nå er det tid for forsoning på toppen av norsk idrett.

SENTRAL SPILLER I 2011:  Karl-Arne Johannessen tilbake som håndballpresident var en viktig aktør på da særforbundene prøvde å hindre oppnevningen av et nytt idrettsstyre på Idrettstinget i 2011. FOTO: Erlend Aas / Scanpix.
SENTRAL SPILLER I 2011: Karl-Arne Johannessen tilbake som håndballpresident var en viktig aktør på da særforbundene prøvde å hindre oppnevningen av et nytt idrettsstyre på Idrettstinget i 2011. FOTO: Erlend Aas / Scanpix. Vis mer

Det vises ved å samle framtredende talsmenn for begge fronter i idrettsstyret slik at den eventuelle politiske uenigheten heller kan fortsette rundt styrebordet enn som baksnakk i mørke korridorer.

DETTE er også bakgrunnen for at fotballpresident Yngve Hallen vil inn i idrettsstyret igjen. På Idrettstinget i 2011 nektet han å være med da forslaget om å gi særforbundene større tingrepresentasjon falt. I noen minutter holdt det på å velte hele styresammensetningen, før Rytterforbundets Kristin Kloster Aasen var modig nok til å bryte særforbundenes boikott ved å stille som visepresident.

Heller ikke på det kommende tinget i Trondheim først i juni kommer det avgjørende forandringer på selve tingrepresentasjonen. Likevel blir altså Hallen med. Denne endringen reflekterer stemningsskiftet nettopp i særforbundene. Der noen av dem bare for fire år siden truet med å danne et nytt idrettsforbund, er tonen nå en helt annen hos store forbund som håndball og ski. På samme vis ble dette visstnok sentrale idrettspolitiske spørsmålet ikke engang diskutert på det siste Fotballtinget i mars.

Skjønt sentralt?

Denne maktkampen føles nok helt fremmed for de aller fleste av idrettsbevegelsens to millioner medlemmer uansett hvilken sport de har det moro med. For dette gjelder hverken ideologi eller verdier; men helst ønsket om personlig posisjon og egen innflytelse på toppen i norsk idrett.

Da er det like greit at renkespillet er over.

FOTNOTE: Selv om det ikke har noen som helst saklig sammenheng med temaet i denne kommentaren, minner jeg om at jeg i tillegg til å være kommentator i Dagbladet også har det moro selv på fritida som trener for landslaget i innendørsfotball (futsal).

NY SJEF FRA 2015?: Tom Tvedt blir innstilt som ny president for Norges Idrettsforbund. For to år siden ledet han den brede evalueringen av Olympiatoppen og norsk toppidrett, og blir sett på som en samlende kandidat for en bevegelse som ser ut til å være lei den interne maktkampen . FOTO: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix.
NY SJEF FRA 2015?: Tom Tvedt blir innstilt som ny president for Norges Idrettsforbund. For to år siden ledet han den brede evalueringen av Olympiatoppen og norsk toppidrett, og blir sett på som en samlende kandidat for en bevegelse som ser ut til å være lei den interne maktkampen . FOTO: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix. Vis mer