PRODUKTPLASSERING: Therese Johaug jubler etter seier på Beitostølen, men det er ikke et trofé hun fornøyd hever over hodet. Det er en flaske fra en sponsor. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
PRODUKTPLASSERING: Therese Johaug jubler etter seier på Beitostølen, men det er ikke et trofé hun fornøyd hever over hodet. Det er en flaske fra en sponsor. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Resultatet av Johaugs aktive flaskebruk blir «ufrivillig komikk»

- Den er ikke åpnet engang.

(Dagbladet): Det er ingen hemmelighet at sponsorer er en nødvendighet for at  idretten skal kunne overleve, men noen ganger blir det litt i overkant tydelig at det er kommersielle aktører som står bak våre største idrettsstjerner.

Et godt eksempel er Therese Johaugs veldig aktive bruk av en vannflaske under løpene på Beitostølen for litt over en uke siden. Saken ble også omtalt i dagens Aftenposten.

- Ikke åpnet Etter løpet, både på seierspallen og under intervjuet med NRK, ble vannflasken fra «Isklar» aktivt brukt.

På podiet ble den hevet nærmest som et trofé, og under intervjuet med Ida Nysæther Rasch drakk Johaug så fort muligheten bød seg. Selvsagt skal idrettsutøvere være påpasselige med å få i seg tilstrekkelig med væske, men når krysser man grensen over i det komiske?

Rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, peker på at ved produktplassering skal det aktuelle varemerket passe naturlig inn i sammenhengen. Mottakeren skal se det, men ikke tenke over det. Så er ikke tilfellet her.

- At en idrettsutøver drikker vann er helt naturlig, og det er også en veldig naturlig motytelse for de pengene skiforbundet mottar. Men når hun tar flasken opp og ned som hun gjør, ser det veldig rart ut. Flasken er jo ikke åpnet engang, sier han til Dagbladet.

Ufrivillig komikk Blindheim forteller videre at når det blir så tydelig som i dette tilfellet, går det nærmest over i det komiske.

- Her vil det få negativ effekt. I dette tilfellet var det jo slik at de fleste som så innslaget reagerte. Da blir det sånn at sponsoren vil bli et offer for ufrivillig komikk, sier Blindheim.

Norges første møte med produktplassering var den gamle amerikanske såpeserien Dynastiet som langt på vei var finansiert av sponsorer. Ikke bare ble produktene deres vist hyppig frem, De «slemme» i serien tok gjerne i bruk konkurrentens produkter.

På spørsmål om han husker noen andre eksempler på mindre subtil produktplassering, er det en gammel krimserie Blindheim først og fremst vil trekke frem.

- Jeg husker en gammel påskekrim som fant sted på Sunnmøre med den lokale møbelindustrien som en sentral sponsor. De brukte blant annet ett minutt på å sette seg ned i en stol som de siden kommenterte, sier han.