ROSENBORG VINNER TIL SLUTT: Utafor banen, som på banen - Rosenborg vinner til slutt. Denne gangen kostet det riktignok mye mer enn det smaker, men sånn er nå denne bransjen. Rosenborg hadde ikke noe valg, de måtte få Eirik Horneland til Trondheim så fort som mulig. Det kostet det dyrt. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
ROSENBORG VINNER TIL SLUTT: Utafor banen, som på banen - Rosenborg vinner til slutt. Denne gangen kostet det riktignok mye mer enn det smaker, men sånn er nå denne bransjen. Rosenborg hadde ikke noe valg, de måtte få Eirik Horneland til Trondheim så fort som mulig. Det kostet det dyrt. Foto: Ned Alley / NTB scanpixVis mer

Rosenborg er enige med Haugesund i Horneland-saken

Rett eller galt spiller ingen rolle i fotballen. Det er penga som rår

Historie, følelser og gjensidig tillit er ingenting-argumenter i en tvistesak i den moderne fotballen. De største vinner fram fordi de har råd til det.

DET GIKK SOM det måtte gå og som det alltid går i fotballen. Pengene løste problemet. Rosenborg hadde ikke tid til å vente til.

Rett eller galt, problemet måtte løses.

SLIK ENDTE NORGES største fotballklubb opp med å betale rundt tre millioner kroner for en trener langt nede på ønskelista, en trener klubbens supportere i brevs form har sagt de ikke ønsker. Det er en dyr pris.

Men det er prisen Rosenborg til slutt måtte betale etter en prosess som startet med en avskjed uten plan for framtida.

Det er prisen Rosenborg må betale for dårlig håndverk.

ROSENBORG VAR TRYGGE på rådene som kom fra klubbens jurist i Horneland-saken, og det er liten grunn til å tvile på at det som er blitt sagt på veien til forliket ikke har vært ærlig ment.

Rosenborg var trygge på jussen.

De følte de ikke gjorde noe galt.

Horneland-problematikken var i utgangspunktet ikke deres sak å løse.

Floka som oppsto i det øyeblikket Eirik Horneland ble interessert i Rosenborg, og det skjedde etter at han møtte klubben i Trondheim 11. desember, var i arbeidsrettslige sammenhenger et forhold mellom Horneland og FK Haugesund.

I HAUGESUND SATT FK Haugesund og var like trygge på sin sak. De hadde selvfølgelig også juridisk bistand. I tillegg fortalte styreleder Leiv Helge Kaldheim at Eirik Horneland godt visste hvorfor og under hvilke omstendigheter den meget spesielle klausulen om en måneds oppsigelse kom inn i kontrakten.

Problemet var at han ikke kunne snakke om det.

Ikke engang Rosenborg skal ha blitt fortalt årsaken til den oppsiktsvekkende klausulen på en måneds oppsigelsestid.

FØLELSER OG DEN gjensidige tilliten Haugesund snakket om uten å snakke om det hjalp selvfølgelig ikke jussen på veien til mandagskveldens løsning. Det gjorde oss heller ikke klokere. Men slik sto FKHs sak. Fast i en emosjonell stampe den profesjonelle fotballen ikke tar hensyn til.

Den handlet mest om lokalpatriotisme, vennskap og forståelsen av hva det vil si å være en liten klubb i strid men en veldig mye større klubb.

FKHs styreleder Leiv Helge Kaldheim fortalte meg blant annet at sportssjef Jostein Grindhaug før jul ble sendt på pyroteknisk kurs, slik at han i romjula kunne selge fyrverkeri til inntekt for klubben.

Alt for å understreke poenget.

I TILLEGG HANDLET det også om at Rosenborg de seinere åra har hentet to FKH-spisser – Christian Gytkjær og Alexander Søderlund – og solgt dem videre med god fortjeneste, samt det faktum at Leiv Helge Kaldheim trodde saken var over da han den 12. desember, etter det jeg forstår med Eirik Hornelands velsignelse, sendte Ivar Koteng en mail der han skrev at Horneland ble værende i Haugesund.

20. desember ringte Koteng tilbake og gjorde Kaldheim oppmerksom på at Rosenborg kjente til oppsigelsesklausulen ingen ville snakke om.

3. juledag fulgte agent Jim Solbakken opp for liksom å forsterke inntrykket av Rosenborgs alvor og intensjoner i saken.

RBKs ADVOKAT SKAL på bakgrunn av klausulen og sakens stilling ha frarådet Rosenborg å betale noe som helst. Han mente klubben hadde en så god sak at den eventuelt ville stå seg i Haugesund tingrett. Men en klubb uten trener, en klubb som har prøvd alt og havnet langt nede på den lista jeg hører Stig Inge Bjørnebye satt med i august, har ikke tid til å vente på rettsvesenet.

Derfor betalte Rosenborg.

Derfor måtte Rosenborg betale.

RETT ELLER GALT når det kommer til lovens bokstav, Rosenborg har tapt på denne saken. Det gikk opp for styreleder Ivar Koteng før helga. Det var derfor han sist fredag, da presentasjonen av Eirik Horneland som ny og helt offisiell RBK-trener måtte avlyses, inntok rollen som offerlam.

Bare det å ansette Horneland er kontroversielt i RBK-kretser.

Å tape omdømme på veien, rettferdig eller ikke, gjør ikke situasjonen bedre.

KOTENG SER AT Horneland-saken gir Rosenborg riper i lakken og at klubbens omdømme, som av mange årsaker ikke er det beste i toppfotballfamilien, er ytterligere svekket. Sparkingen av Kåre Ingebrigtsen var klønete håndverk. Mangelen på alternative arvtakere da Ingebrigtsen fikk fyken 19. juli gjorde heller ikke RBK-styrets håndtering av saken noen tjenester. Og snart et halvt år seinere, etter krystallklare kravspesifikasjoner og rotfestede løfter om at Rosenborg skal spille 4-3-3, ansetter man en langball-ivrig 4-4-2 trener etter mye støy, etter først å ha fått nei fra Norges kanskje mest ihuga 4-4-2 mann, Geir Bakke.

Når det kommer på toppen av alle andre som har sagt nei står verken prosessen eller løftene til troende.

Når ansettelsen av Eirik Horneland av mange oppfattes som store Rosenborgs overkjørsel av enda en liten klubb, skaper det følelser RBK ikke kan forsvare seg mot.