Rett og slett imponerende

Norges lag i håndball-VM er ungt, men kan likevel ta gull. Årsaken er at landslaget solide trening, skriver Dagbladets kommentator.

KAMPEN MOT FRANKRIKE ble akkurat så spennende som fryktet - med knallhardt forsvarsspill, høyt tempo og stort temperament. De franske jentene hadde mye å revansjere etter nederlaget i Lillehammer-VM, men Norge klarte likefullt å ha et psykisk overtak ved å føre kampen fra start til slutt. Selv om vi gjorde altfor mange personlige feil, slurvet med pasninger og ikke torde kjøre kontringer ofte nok, var dette Norges desidert beste landskamp så langt i VM.

I GÅR SÅ VI hvordan f.eks. Gro Hammerseng som har vært en av våre beste spillere så langt, falt helt ut av kampen tidlig og ble plassert på benken. Hun var for nervøs og klarte ikke ta det ansvaret som ble lagt på henne da Frankrike satte frimerke på Kjersti Grini. Takk og pris kom Marianne Rokne inn uten nerver; hun bare klinte til og scoret på alle skudd resten av omgangen. Helt fantastisk. Langskyttere med høy uttelling har vi hatt for få av i de siste to mesterskapene. Også VM-debutant Vigdis Hårsaker viste usedvanlig kaldblodighet i sluttminuttene b åde med innspill og scoringer.

MEN MEST IMPONERENDE i går var forsvarsspillet. Her har det skurret tidligere i VM, men i går var det glimrende fram til pause, da vi bare hadde sluppet inn 11 mål uten at Cecilie hadde imponert. Vi var aggressive og lynraske tilbake i eget forsvar. I annen omgang glapp dette, delvis fordi vi jublet for mye over egne scoringer og ikke var kjapt nok tilbake, en helt unødvendig svakhet, dernest fordi vi slurvet både i angrep og forsvar og slapp inn enkle scoringer. Også fordi dette ikke var Cecilies kveld i målet.

ELSE-MARTHE SØRLIE reddet Norge mot slutten. Hun var som en bevegelig betongmur i forsvar og brøt seg løs på streken med helt avgjørende scoringer, selv om hun også feilet på en hundreprosents-sjanse. En spiller som altfor ofte blir undervurdert, er Kjersti Duvholt Havnås. Liten av vekst, full av rutine. Bare en scoring er altfor lite, men hennes evne til å løpe opp motstandere og kjøre overganger som ender i flere franske utvisninger, er viktig. Da hu n gråt av smerte og måtte ta telling på benken, gikk det dårlig for Norge. Så fort hun var inne igjen, kom tryggheten.

NORGE HAR ALDRI tidligere stilt med et så ungt lag i noe mesterskap. Den manglende rutinen kompenseres med enorm laginnsats og lojalitet til Marit Breiviks taktiske disposisjoner. Etter så mange år er hennes ro og tro på sine jenter helt avgjørende for å prestere stadig bedre gjennom et langt mesterskap. I går var hun også tøff i disposisjonene ved å plassere Hammerseng fort på benken og ikke gjøre utskiftninger i de mest kritiske periodene.

JEG TROR en viktig grunn til at et så lite rutinert lag har klart å ta seg til sluttfinalene, ligger i forberedelsene. Breivik har matchet laget i to tøffe turneringer der vi har møtt de beste lagene som vi nå møter. At dette laget er godt nok til å ta gull, er det ingen tvil om. De norske jentene er kanskje VMs mest gjennomtrente, men møter et Jugoslavia som slapp billig mot Sverige i går. Hvis de hever seg et hakk til med enda større tro på egne ferdigheter, bør dette harmoniske laget gå til VM-finale.