Rettferdighet Rettferdighet etter to timer

PARIS (Dagbladet): Italia - Frankrike 0-0 (3-4 etter straffer). - Det er ufattelig. Jeg var sikker på å score. Akkurat nå er jeg utrøstelig, hulket Luigi Di Biagio. Han lå igjen som en gråtende oppvaskklut, da Frankrike jublet for semifinaleplass. Det var et greit bilde, et rettferdig bilde.

For Italia var altfor nær ved å ødelegge idyllen med sin kyniske anti-fotball.

«Nå ler verden av Drillos igjen,» var en tittel her i avisa etter Norge-Marokko. Mulig det.

Den samme fotball-verden jublet da vi ble sendt hjem og Italia fikk være. Hva fikk de i stedet?

Tidenes anti-fotball. Et italiensk lag som spilte for straffespark i 120 minutter og dessverre klarte det.

  • En sjanse, tre halvsjanser og et par hundre små og store frispark klarte de å stelle i stand.
  • Ikke én kontring, ikke ett gjennombrudd, ikke noe offensiv hissighet. Superspissen Christian Vieri var knapt borti ballen på to timer.
  • Alt dreide seg om å stjele et par sekunder her, et par sekunder der. Det blir fort straffespark-konkurranse av slikt.

Ingenting gikk galt

Selv når Frankrike nesten demonstrativt rygget hele midtbanen sin nesten inn i eget mål, kom ikke Italia framover.

Og sjefen sjøl, Cesare Maldini, bekrefter opplegget.

- Bortsett fra straffe-konkurransen, gikk noe galt i denne kampen?

- Nei, bare se på resultatet så ser du at ingenting gikk alt, sier Maldini.

  • Takke seg til gode, gamle Drillos. De trodde i alle fall på seg sjøl, prøvde i alle fall å angripe uansett om de spilte mot Malta, Brasil eller Italia.

Vive la France

Vel, ha meg unnskyldt denne smule vrede. Den skyldes ikke gammelt nag over en snart glemt åttendedelsfinale. Mer øyeblikkets irritasjon over at slik fotball skal bære til nesten-semifinale i VM.

Men blås i det nå, Italia er på vei hjem, Frankrike lever i beste velgående.

Frankrike burde aller helst ha vunnet på ordentlig vis, scoret et mål.

- Vi klarte ikke det, men jeg følte hele tida at vi var det beste laget og fortjente seieren, sier Aimh Jacquet, Frankrikes landslagssjef.
Men Frankrike har mye å rette på fram mot semifinalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viktigste er at de er der, at de ikke lot seg ødelegge av Italia, at de ikke lot seg narre til å la Italia få kontrings-sjanser.

Men når det er sagt, selv om Frankrike i motsetning til Italia ville vinne, tok de ikke rare sjansene de heller.

- Italia spilte som vi regnet med. Det var viktig for begge lag å ikke ta så store sjanser, sier Jacquet.

Sjansefattig

Kanskje var det VMs mest sjansefattige kamp.

Kanskje det til og med måtte bli sånn med to lag som så soleklart prioriterte sikkerhet.

Hadde det ikke vært for den fantastiske ramma på Stade de France, ville det sikkert vært kjedelig.

Hva mer er det så å si?
Jo, at Frankrike hadde de sjansene det er verdt å nevne.

  • Hadde Emmanuel Petits bakover-lobb etter fire minutter gått inn, ville det blitt en helt annen kamp.
  • Hadde ikke Djorkaeff nærmest bomma på ballen da han var gjennom på overtid i første omgang, hadde Italia vært nødt til å legge om.
  • Hadde innbytter Thierry Henry truffet 21 minutter ut i andre omgang, hadde Frankrike sluppet straffe-konken.
  • Men hadde Roberto Baggio truffet på volleyen sin ut i første ekstaomgang, hadde tjuveriet vært et faktum.