Ribbes for penger

OL-suksessen ble svinedyr for Bente Skari, Thomas Alsgaard og resten av de norske langrennsløperne. Regninga ble tre millioner for høy. Neste år kutter Skiforbundet de totale langrennskostnadene med nesten 25 prosent for å dekke inn overforbruket.

Skiforbundets årsbudsjett for 2001 ga langrennskomiteen en ramme på 21 millioner kroner totalt. Resultatet viser seg nå å være langt høyere.

- Vi får et overforbruk på halvannen million kroner, sier langrennskomitéformann Hermod Bjørkestøl til Dagbladet.

- Bjørkestøls anslag er relativt beskjedent i forhold til det vi realistisk sett ender opp med, korrigerer Skiforbundets generalsekretær Øistein Andresen.

Totalutgiftene for langrennssatsinga i fjor ender trolig på rundt 24 millioner kroner. For inneværende år kuttes det derfor med øks.

- Vi har fått rammer på 18,5 millioner kroner for 2002, sier Bjørkestøl.

Tar ansvaret

På vegne av langrennskomiteen tar Bjørkestøl sjølkritikk for overforbruket.

- Vi må ta ansvaret for at rapporteringsrutinene ikke har vært gode nok. Nå har vi ikke annet å gjøre enn å tilpasse oss virkeligheten vi lever i, men det bør påpekes at rammene våre for bare fem år tilbake lå på ni- ti millioner i året, sier Bjørkestøl.

Som Skiforbundets sportssjef for langrenn skylder Sindre Bergan på OL-satsinga.

- OL kostet mye. En god del penger er overforbruk. Ingen tvil om det. Nå må det spares over hele fjøla, men det behøver ikke å bli så hakkende gærent og er nok både sunt og nødvendig. Høydesatsinga foran OL ble dyr, men foran VM i Val di Fiemme neste år blir det en helt annen høydesatsing, sier Bergan på vei inn på Stockholm-flyet foran dagens sprintrenn i den svenske hovedstaden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Løpere ofres

Innsparinger på bortimot en fjerdedel av kostnadene i løpet av ett år, blir uansett dramatisk for noen. Toppsatsinga skal skjermes så langt det lar seg gjøre, men nedover på landslagene blir det takk og farvel til både løpere og støtteapparat. I løpet av kort tid startes diskusjonen om hvem som må ofres, men Bjørkestøl er klar på at kutt må til. Muligens fjernes hele lag fra forbundsstrukturen.

- I år har vi 52 løpere på lag fra junior- til elitelag. Går vi ned til 40- 45 løpere, vil det bety kostnadskutt. Og kutter vi på lag og løpere, vil dimensjonene på støtteapparat bli tilsvarende, sier han.

- 40 løpere totalt høres veldig lite ut. Jeg tror vi havner nærmere 45 løpere, sier Bergan, som går over i annen stilling i Skiforbundet etter denne sesongen. Ny person i jobben er fortsatt ikke klar.

For optimistiske

Ifølge Øistein Andresen må Skiforbundet spare over hele linja de kommende åra. Både veksten i sponsorinntektene og potten fra TV-inntektene ble langt lavere enn forventet i fjor.

- Vi budsjetterte urealistisk høyt på sponsorsida i fjor, og kan ikke lenger forvente vanvittig vekst, sier han.

Totalt kom Skiforbundet ut med 3,5 millioner i minus når det gjelder sponsorinntekter.

ADVARER: Bente Skari advarer mot å fjerne for mange av de unge og lovende løperne fra forbundslagene. - Neste OL går også i høyden. De unge løperne må få tilpasse seg over tid, sier hun.