GODE VENNER: Selv om José Richard og César Deza heier på forskjellig lag, nyter de kampen sammen. Deza hjelper den døvblinde kompisen til å følge med på hva som skjer på fotballbanen. Video: Newsflare Vis mer

Døvblind på fotballkamp

Richard kan verken se eller høre, men får likevel med seg hvert eneste spark på ballen

Døvblinde José Richard får hjelp til å oppleve favorittlaget sitt ved hjelp av et lite brett.

(FourFourTwo): En hjertevarm video har spredt seg i sosiale medier i disse dager (se video øverst i artikkelen).

Det handler om José Richard som er på Nemesio Camacho El Campin i den colombianske hovedstaden Bogotá, hjemmebanen til de to fotballklubbene Independiente Santa Fe og Millonarios.

Richard er en av flere tusen tilskuere som skal overvære kampen. Mens de aller fleste på plassene sine har blikket vendt mot banen, sitter Richard med ryggen til gressmatta.

Richard er døvblind. Han har Ushers syndrom, en sjelden arvelig sykdom som innebærer medfødt hørselstap og synsproblemer. Det starter med dårlig syn og hørsel, og til slutt mister mange pasienter synet totalt. Syndromet rammer rundt 4 av 100 000 mennesker.

Siden Richard har mistet både hørsel og syn, er han avhengig av et såkalt taktilt tegnspråk, et tegnspråk som baserer seg på berøringsmønstre med hendene. I utgangspunktet brukes vanlig tegnspråk, men det må tilpasses.

Uatskillelige

Så hva får Richard ut av å være på en fotballkamp, hvor lyden og synet er det viktigste for å virkelig kjenne på opplevelsen?

Forklaringen sitter tvers overfor Richard og heter César Deza. César er Richards øyne, ører og stemme. De to møttes for to år siden og har nærmest vært uatskillelige siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

César stiftet Foundation Without Limits S.C for å rette fokus på de døvblinde i samfunnet. Duoen fikk en unnskyldning til å treffe hverandre jevnlig gjennom stiftelsen, og César ser nå på Richard som sin sønn.

De to heier ikke på samme lag, de heier faktisk på hver sin byrival. Det hindrer dem likevel ikke i å nyte fotballkamper sammen. Richard har trykket Millonarios til sitt bryst, mens César er svoren tilhenger av Independiente Santa Fe (de er nummer fem og tre på tabellen i skrivende øyeblikk).

Ti minutter før kampstart begynner César å kommunisere med Richard for å gi ham informasjon om det som skjer rundt dem på stadion.

- Jeg forsøker å fortelle hvor mange folk som er her. Hvor vi sitter, hvem som sitter i nærheten av oss, slik at han kan føle situasjonen og nyte opplevelsen som en seer, lytter eller speaker, sier César til El Tiempo.

Miniversjon av banen

I det kampen starter, har duoen et brett på lårene mellom seg, sittende i en egenkomponert stol. Det er et brett som er formet som en fotballbane. Brettet, som er 30x20 centimeter, fungerer som en miniversjon av den faktiske gressmatta.

- I mitt hus var det umulig å se en kamp. Jeg har alltid likt Millionaires, men det var ingen som kunne tolke kampen for meg. Jeg følte meg alltid veldig trist og veldig desillusjonert. En dag så Richard meg på en kamp i Colombia og jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er for det, sier Richard.

Richard holder hendene sine på hendene til César. Den ene hånden hans representerer hjemmelaget, den andre representerer bortelaget. César fører hendene over brettet etter hvert som ballen forflytter seg på banen.

I tillegg til å vise Richard store hendelser i kampen som mål og store sjanser, har duoen utviklet forskjellige kroppslige tegn for å beskrive hendelser som frispark, gule kort, innkast og corner.

Richard har ikke noen problemer med å gjøre narr av César dersom laget hans skulle tape. Han ler og mobber vennen sin, slik som mange fotballglade supportere gjør når favorittlaget til venner går på en smell.

Her er et annet eksempel på en døvblind som bruker samme metode som Richard og César: Ekstern lenke.

Haptisk kommunikasjon

Gunilla Henningsen Rönnblom er seniorrådgiver ved Signo skole- og kompetansesenter for døve, hørselshemmede og døvblinde. Hun kjenner ikke til at akkurat denne formen for kommunikasjon har blitt brukt på fotballkamper i Norge.

- Jeg kjenner ikke til det. Det som derimot ofte brukes er såkalt haptisk kommunikasjon, sier Rönnblom.

Haptisk kommunikasjon handler ifølge Nasjonal kompetansesenter for døvblinde om at personen med døvblindhet mottar informasjon gjennom å bli berørt av andre. Målet er å redusere antall misforståelser og utfylle andre former for kommunkasjon.

Haptisk kommunikasjon er ikke tegnspråk eller tale, men kan inneholde elementer fra begge. Det kan være informasjon om følelser, hvem som er tilstede i et rom og hvor de befinner seg eller kart over omgivelsene. Man benytter gjerne rygg, skulder, hånd, kne eller fot som såkalt artikulasjonssted (det området på kroppen som brukes til å gi haptiske signaler).

- Du kan bruke haptisk kommunikasjon til å få beskrevet en fotballkamp f.eks, sier Rönnblom.

Hun mener at den varme historien fra Colombia om Richard og César er et godt initiativ.

- Det er utmerket. Alle måter som gjør at man kan ta del i det som foregår rundt oss er veldig bra, sier hun.