EN SJANSE TIL:  Slik tok Petter Northug farvel med sesongen på Gålå for et par uker siden.  Nå har han muligheten til å komme helt annerledes igjen. FOTO: Jens O. Kløvrud.
EN SJANSE TIL: Slik tok Petter Northug farvel med sesongen på Gålå for et par uker siden. Nå har han muligheten til å komme helt annerledes igjen. FOTO: Jens O. Kløvrud.Vis mer

Rigget for gull i Falun

Fyllekjøringen gir Petter Northug en ekstra mulighet.

film ville Petter Northugs gråtkvalte bekjennelser til TV2 i går kveld lett blitt en sekvens i et ikke helt troverdig melodrama. For med en sånn spontan omvendelse går det an å ane hvor denne forestillingen under regi vil ende:

•• Med VM-gull foran titusener av jublende svensker i Falun.

Skjønt det gjør den fort vekk i virkeligheten også.

DER æreløs fyllekjøring og unike skiprestasjoner ellers er en utålelig kombinasjon, griper denne vonde hendelsen nettopp inn i Petter Northugs sine muligheter som langrennsløper:

•• Det han ikke klarte å få til i luksuslivet som privatløper, er plutselig blitt til en ny sjanse.

Ennå ser han det knapt nok selv. Intervjuet med TV2 er preget av det. Der settingen ellers følger læreboka for hvordan du skal takle PR-katastrofer, er innholdet høyst personlig Petter. Det er han som famler mellom det å oppleve og det å betrakte alvoret ved å starte lørdagskvelden som storkar i Trondheimsnatta og stå igjen som fyllekjører på søndagsmorgenen.

- Man vet ikke hva man møter, sier Petter, før han noen minutter seinere forsikrer:

- Jeg er klar for å ta de justeringene jeg må gjøre.

FOR LENGE har det vært for mye "jeg" i Petters skikarriere. Han er innom akkurat det temaet i dette intervjuet, men da med en helt annen vinkel enn fjorårets mislykkete OL-prosjekt der Northug-laget ble satt opp uten de nødvendige motspillerne; de som kanskje kunne ha hjulpet ham til å ta et par tøffe valg for å forbli verdens beste skiløper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dette lavmælte intervjuet peker Petter heller på perioden da han selv opplevde seg for egoistisk. I årene mellom 2008 og Oslo-VM 2011 da han ofret så mye på idretten at han følte han rammet sin egen familie; altså de aller nærmeste.

Petter bruker uttrykket "brutal" for å karakterisere denne satsingen. Han likte ikke det han så av seg selv den gangen.

DENNE ærlige karakteristikken av ham selv, er et nødvendig korrektiv for alle oss forståsegpåere som tolker Petters spit og arroganse som nødvendig drivstoff for nye triumfer i løypa. Det er ikke nødvendigvis slik.

Det som kanskje betyr mest, er å få solide rammer rundt den daglige treningsjobben og skaffe seg solide nok støttespillere. De som gjør at disse innrømmelsene fra skriftestolen på gjemmestedet ved svenskegrensa, blir til daglig konsekvens.

HER er den første sportslige utfordringen det å ta tak i innholdet i selve privatlaget.

Det tvers igjennom troverdige TV2-intervjuet har snekret plattformen Coop trenger for å videreføre samarbeidet med Petter. Det ligger opplagt markedskraft i en angrende synder. Men ligger det sportslig utvikling?

Der Petter muligens hadde helt rett i at han selv trengte et brudd med landslagsmiljøet foran fjorårssesongen, trenger han nå maksimal støtte i treningsarbeidet fra den samme gruppa. Det er her de beste skiløperne er samlet og det er her det trenes best. Dessuten vil de gamle kompisene gjerne ha Petter med.

Klarer Skiforbundet og Coop-ledelsen å plastre sammen et opplegg som ivaretar dette behovet, er sjansene størst for felles suksess.

DET burde være mulig. Selv før denne fatale fyllekjøringen, hadde sportens mest høyrøstete privatlag mistet sin magi. Vinteren har vist at langrennseliten har det best når den er samlet, og at forbundet lett kan samarbeide med de kloke privatlagene som ikke opererer for seg selv. Slik er det nå markedsmessig mest opp til Coop å jenke seg for å få løperen sin tilbake på vinnersporet.

Resten er opp til Petter.

Blir denne fornedrelsen stående som et vendepunkt, er han like gjerne verdensmester igjen til vinteren.