Riise om Monaco-valget: - Det var så tungt. Da hadde jeg endelig fått venner

Forteller om utreisen som 17-åring i dokumentaren «Venstrebeint - historien om John Arne Riise».

(Dagbladet): John Arne Riise fikk oppfylt proffdrømmen allerede som 17-åring. Da skrev han under for den franske storklubben Monaco.

Dagbladet har fått et klipp fra dokumentaren «Venstrebeint - historien om John Arne Riise». Der forteller han om en tøff avgjørelse da han bestemte seg for å dra utenlands.

- Etter kontraktforslaget fikk jeg lov å dra hjem noen dager og tenke på det. Så tenkte jeg «faen» liksom. Det var Monaco. Frankrike hadde nettopp vunnet VM. Trezeguet, Henry, Barthez, hele gjengen var jo på det laget, sier Riise til Max.

Men Riise klarte ikke bare å legge bort det trygge han hadde hjemme i Aalesund. Derfor måtte han gå mange runder med seg selv.

- Å bli proff er jo drømmen når man er 17 år. Jeg husker jeg dro hjem og tok med meg de nærmeste vennene og venninnene på pizza. Det var så tungt det. Da hadde jeg endelig fått venner. Jeg følte meg som en av gjengen. Jeg husker jeg dro hjem og gikk inn på stua og sa til mamma og pappa at «jeg drar ikke», sier Riise.

Ombestemte seg John Arne delte rom med broren Bjørn Helge på den tiden. Duoen gikk gjennom plusser og minuser med å dra til Monaco.

- Da vi la oss hadde han bestemt seg for at han ikke skulle dra. Da vi våknet, hadde han ombestemt seg igjen, sier Bjørn Helge.

På spørsmål om hva som fikk John Arne Riise til å ombestemme seg, svarer han:

- Det høres rart ut. Men jeg drømte om det den natten. Jeg drømte at jeg levde drømmen. Fotballproff. Og det var bare positive opplevelser i drømmen. Når jeg våknet skjønte jeg ikke hva jeg holdt på å gjøre. Si nei til å oppleve drømmen. Jeg gikk inn og vekte alle, jeg drar!

Ble tatt vare på Riise forteller til Dagbladet at han likevel ikke mistet kontakten med vennene hjemme i Norge.

- Etter jeg begynte på videregående så snudde alt. De jeg var redd for å dra i fra tok mer vare på meg enn jeg noengang kunne forstilt meg. De skrev brev hver uke. Jeg fikk oppdateringer hele tiden hvordan det gikk der hjemme. Jeg er virkelig glad for støtten de ga meg da jeg dro. Det var jævlig tungt å dra, men de hjalp meg igjennom det, sier Riise til Dagbladet.

- Hadde du mye hjemlengsel?

- Klart man har. Spesielt når man kommer til et lag hvor treneren ikke snakker engelsk, og du snakker ikke fransk. Én spiller på laget kunne engelsk. Du bor på hotell, alene i tre måneder. Så får du en leilighet på 15 kvadratmeter. Alene. Men selv om hjemlengselen var stor, var jeg 100 prosent fokusert på at dette var noe jeg ville og skulle klare. Dette var drømmen. En slik mulighet kom ikke igjen.

- Var det noen ganger du angret på at du dro til Monaco på den tiden?

- Aldri, aldri! Jeg er og har alltid vært en positiv person. Med godt humør og humor. Selv når det var tungt klarte jeg å finne noe positivt å tenke på. Jeg vet med 100% garanti at jeg er kommet dit jeg er fordi jeg tok sjansen som 17-åring. Jeg tror karrieren i seg selv er bevis på at jeg aldri har angret, sier Riise.

• Del 1 av 2 har premiere på Max førstkommende onsdag 21.30.