Riv alle høydehus!

Debatten om bruk av høydehus viser at både Idrettsforbundet, Olympiatoppen og særforbundene kvier seg for å slutte med høydehustrening fordi de frykter færre gullmedaljer. Men bare et klart nei til høydehus vil gi toppidretten full troverdighet.

Skammens VM i Lahti og spesielt sviket fra en legende som Harri Kirvesniemi har skremt oss nordmenn. Men den finske tragedien er nok et eksempel på at vi må slutte å tro så godt om våre idrettshelter. Og framfor alt må vi forsterke vårt kritiske søkelys på den glorifiserte fasaden i internasjonal toppidrett.

  • Jeg er enig med toppidrettssjef Bjørge Stensbøl når han er oppgitt over at fokus i debatten så fort ble flyttet fra svindlende finner til uskyldige norske langrennsløpere. Tidligere ekspedisjonssjef Hans B. Skaset tråkker nok en gang feil når han mistenkeliggjør alle norske toppidrettsutøvere ved å stille spørsmål ved hvorfor vi på 90-tallet er blitt så mye bedre enn alle andre. Det burde i så fall han være nærmest til å svare på som øverste embetsmann på området.
  • Derimot bommer Idrettsforbundets generalsekretær, Ivar Egeberg , fullstendig når han avviser debatt om høydehusproblematikken.

Sjeftroikaen i norsk toppidrett, ved idrettspresident Kjell Kran, Ivar Egeberg og Bjørge Stensbøl var altfor lite selvkritiske i den idrettspolitiske debatten etter våre egne dopingskandaler i Sydney-OL. Det faktum at regjeringen måtte gå inn med en rekke tiltak for å styrke antidoping-arbeidet, viser at toppidretten hadde gjort for dårlig hjemmelekse før Sydney.

  • Idrettens grunnregel er fair play. Den blir en parodi innen deler av toppidretten hvor det alltid dreier seg om å tøye grensene lengst mulig for å vinne gull. Når utøverne velger å leve i høydehus, gjør de det først og fremst fordi det er nødvendig for å vinne. Dernest kommer det praktiske og økonomiske ved at de kan bo hjemme og slipper reiseutgiftene til Mellom-Europa.

Både blant utøvere og leger er høydehustrening omstridt. Mange utøvere innen utholdenhetsidretter vil ikke utsette kroppen sin for flere tusen meters høydeforskjell to ganger i døgnet. Noen utøvere, som f.eks. syklisten Gunn-Rita Dahle , har fått sesongen ødelagt på grunn av høydehustrening.

  • Når skepsisen blant utøverne er så stor at de vil droppe høydehus, bør også Kran invitere sitt styre til en ny debatt. Høydehus kan ikke sammenliknes med doping, men faktum er at begge deler handler om en form for manipulering av kroppens blodproduksjon.
  • Perspektivet nå er at langrennssporten har vært råtten de siste 20 årene. Publikum, sponsorer og medier føler seg lurt. For å gjenvinne tilliten må norsk toppidrett ta et skritt tilbake for å rendyrke sunne og naturlige treningsmetoder. Dette dreier seg om å sette en etisk standard for toppidrettsutviklingen og ta ansvar for rekrutteringen. Den faenskap som ble avdekket i Sydney og Lahti, skremmer ungdommen vekk fra toppidretten.
  • Derfor bør ledelsen av norsk idrett si nei til høydehus, selv om det skulle koste oss noen medaljer i Salt Lake City.