Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Verdens beste løpere i coronakarantene

Rivalene stengt ute

Da coronaviruset stoppet kontrollen, økte frykten for mer juks. Det gjelder ikke alle friidrettsheltene.

KONKURRANSE SATT PÅ VENT: Kenyas verdensmestere Elijah Managoi og Timothy Cheruiyot er uten treningsanlegget sitt i virustida. Det gjelder samme strenge regler der som for Filip Ingebritsen og resten av løperfamilien hans i Norge. Her gjelder spurten VM-gullet på 1 500 meter i 2017. FOTO: Von der Lage/REX Shutterstock.
KONKURRANSE SATT PÅ VENT: Kenyas verdensmestere Elijah Managoi og Timothy Cheruiyot er uten treningsanlegget sitt i virustida. Det gjelder samme strenge regler der som for Filip Ingebritsen og resten av løperfamilien hans i Norge. Her gjelder spurten VM-gullet på 1 500 meter i 2017. FOTO: Von der Lage/REX Shutterstock. Vis mer

TO måneder inn i den globale viruskrisa er toppidrett satt på vent over alt. De sportsheltene som skulle skinne under de sommerlekene i Tokyo som det kanskje aldri blir noe av, sliter med de samme daglige utfordringene som alle andre.

Mens Ingebrigtsen-brødrene måtte legge om treningsplanene her hjemme, har de fremste konkurrentene deres en etter en blitt isolert etter som myndighetene i Kenya har strammet til reglene. Alle er blitt stengt ute fra de vante treningsbanene under den nasjonale dugnaden for å stoppe viruset.

De to siste verdensmesterne på 1 500 meter kommer fra denne løpernasjonen:

  • Elijah Managoi vant VM-gullet i London 2017 foran treningskameraten Timothy Cheruiyot i en finalethriller der Filip Ingebrigtsen imponerte med bronse etter å ha tettet luka opp til de to kenyanerne.
  • Under VM i Doha i fjor høst var Managoi skadet. Da sikret Cheruiyot nok et kenyansk gull, ved å løpe fra Jakob Ingebrigtsen og det meste av feltet. Vinnerløpet på 3.29,26 var en ren maktdemonstrasjon.

Men nå er plutselig ikke nye dueller det viktigste.

DE to kenyanske løperstjernene kommer begge fra Rongai Athletic Club rett utenfor Nairobi. Denne hovedstaden er som alle storbyer mest utsatt for pandemien. Foreløpig er de nasjonale smittetallene stigende, men fra et svært lavt nivå.

Både smittetall og antall døde ligger under Norge. De tallene speiler svært lav testing. I Kenya er mange redde for at testingen i seg selv medfører smittefare. Det samme gjelder de karantesentrene som myndighetene har satt opp for å få kontroll over spredningen.

De siste dagene har mediene meldt om masseflukt fra disse sentrene der folk er stuet sammen under svært dårlige hygieniske forhold.

I KENYA som i resten av verden, er det krise. Det går ikke an å drive toppidrett midt i forvirringen og redselen. 2020 er ikke året for denne typen helt spesiell lek.

Nettopp all frykten var det tyngste argumentet for å stoppe sommer-OL. Internasjonal toppidrett drar med seg så store utfordringer at det ikke hadde vært mulig å late som at det ble en tilnærmet ærlig konkurranse midt i en pandemi.

har det meste av dopingkontrollen stoppet opp. Hadde lekene i Tokyo gått som planlagt i sommer, ville det vært tilnærmet fritt fram for alle juksere i oppkjøringsperioden. Det er nesten bare i Norge at dopingkontrollen har fungert de siste ukene.

For norske OL-håp betydde et nedlagt globalt testregime først og fremst større sjanser for å møte ferdig preparerte østafrikanske løpere. Friidretten har utvilsomt en utfordring midt i dette tradisjonelt sterkeste området for mellom -og langdistanseløping.

Men også her i den tyngste dopingkulturen gjelder det å være åpen for forskjellene. I Kenya er avsløringene mange nok. Likevel er det fortsatt ikke snakk om systematisk statlig organisert dop slik som i Russland.

DE to kenyanerne som pleier å løpe fra Ingebrigtsen-gutta, gjør det uten spørsmålstegn. Det var mer en tilfeldighet at vår egen trenerhelt Gjert Ingebrigtsen var hissig i skuffelsen rett etter at Timothy Cheruiyot utklasset resten av verdenseliten i VM-finalen på 1 500 meter sist høst.

- Her er det noe spinnhakkendes gale, sa pappa Ingebrigtsen den gang, men den replikken gjaldt mest løperne rundt Cheruiyot som alle presterte mer enn vanlig. Sju av de ni beste i VM-finalen satt rekorder. Bare Cheruiyot og Jakob Ingebrigtsen hadde sterkere løp fra før.

Ingebrigtsen-familien har et godt forhold til disse kenyanske stjernene. På tross av all den riktige oppmerksomheten mot østafrikansk svindel, er denne konkurransen også en ren sportslig utfordring.

DET er bare ett år siden de to løpernes trener, Bernard Ouma, reagerte voldsomt på Twitter på bildene av Managoi og Cheruiyot i en sveitsisk avis som eksempler på det skrikende behovet for tøffere dopingkontroller i friidretten:

- Med all respekt så er dette ærekrenkende for meg som trener, skrev han.

Reaksjonen er til å forstå fra en respektert leder som gjennomgående har kritisert de miljøene i Kenya som står bak løpernasjonens utstrakte svindel:

- Vi må se på hvem som påvirker disse 18-åringene. Hvem som er forbildene deres, sa Ouma etter sist jubelsesong der klubben hans forsvarte VM-gullet på 1 500 meter:

- De unge løpetalentene klarer kanskje å stave EPO, men denne svindelen gjelder like mye de som står rundt. Managere, trenere, leger og familie. Utøverne lever ikke isolert. Dette er et samfunnsproblem, understreket han til KUTV News.

RONGAI ATHLETIC CLUB er nettopp ment som et svar på utfordringene i det kenyanske samfunnet. Denne klubben ble stiftet av Bernard Ouma for tolv år siden for å gi unge utøvere fra dårlige sosiale forhold en mulighet gjennom løping.

For ham er treningen et sosialt prosjekt:

SKUFFELSE: Det var en svært skuffet Jakob Ingebrigtsen som måtte innse at Doha ble et medaljeløst mesterskap, men det hindret ikke pappa Gjert i å lage show etter 1500 meter-finalen. Programleder/video: Kristoffer Løkås Vis mer

- Dette er en institusjon som forandrer liv, sier stjernetreneren som er kjent for å bruke lang tid med utøverne sine. Elijah Managoi; klubbens første verdensmester, er blitt fulgt opp av Ouma i årevis. Elijah kom til klubben som 400 meter løper, og er bokstavelig talt steg for steg blitt utviklet til lengre distanser:

- Broen mellom drøm og suksess er disiplin. Alt kommer med treningsdisiplinen. Tar du snarveier som med dop, er det ikke disiplin. Det ødelegger kroppen og det ødelegger karrieren, forklarer Bernard Ouma ofte klubbens framgang på kenyansk TV.

KRISETID er også ei tid for tillit. Nå er anlegget til Rongai Athletic Club stengt. Ouma prøvde en stund å holde en liten elitegruppe sammen, men måtte etter hvert gi opp. Virkeligheten rundt fortalte at det ikke var riktig å konsentrere seg om steg og fysikk. Løperne dro hjem til familiene sine.

Forleden sendte Elijah Managoi en hilsen til friidrettsmiljøet fra gården sin i Ntulele et par mil unna klubbsenteret:

- Jeg trener alene, jeg har ikke noe lag lenger. Når det gjelder moral, kjennes akkurat det ganske tøft. Å være uten kamerater er utfordrende for alle løpere både i Kenya og resten av verden, sa Managoi.

Men det er hverdagen for topputøvere flest i en verden uten toppidrett.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!