Roar ville legge opp

Våren 2002, før Mika Kojonkoski overtok som landslagstrener, var Roar Ljøkelsøy (27) nær ved å gi seg som skihopper. Inntil seieren i går har han tatt én sesong av gangen.

TRONDHEIM (Dagbladet): - Nå har jeg bestemt meg for å være med til over Torino-OL i 2006. Det er ikke snakk om å legge opp når jeg har framgang og hopper så bra som nå, sier Roar Ljøkelsøy til Dagbladet.

I løpet av ti år på landslaget har han opplevd det som er, både av opp- og nedturer.

- Våren 2002 var det like ved at jeg pakket sammen skiutstyret for godt. Selv om jeg trente bra, fikk jeg ikke til hoppingen. Under det nye hoppregimet med Mika Kojonkoski i spissen har jeg fått en ny vår. Nå vil jeg flyte videre på bølgen. Det nærmeste målet er en ny v-cupseier , sier Roar Ljøkelsøy.

Feiret med kaffe

Etter seieren i hjemmebakken Granåsen tonet «The winner takes it all» ut over arenaen. Jubelen var enorm blant det trønderske hjemmepublikummet. På premieutdelingen fikk den populære seierherren en sjekk på 100000 kroner.

- Den går med til å nedbetale lån. Feiringen lar jeg også vente, siden det er nytt renn i morgen. Det får holde med en middag og en god kaffekopp, sier Roar Ljøkelsøy til Dagbladet i går.

Etter rennet fikk han seiersklem og kyss av samboeren Hege Færø Bakken.

- Denne seieren har Roar virkelig fortjent. Han har aldri hatt så mye selvtillit og vært så stabilt bra som nå, sier den hoppinteresserte samboeren.

På hotellet i går kveld ble landslagskapteinen fra Orkdal IL/Trønderhopp løftet på gullstol av lagkameratene Sigurd Pettersen og Bjørn Einar Romøren, landslagstrener Mika Kojonkoski og sportssjef Jan-ErikAalbu.

- Det er hyggelig at Roar har bestemt seg for å satse videre. Han har fått en ny giv i vinter, og er absolutt ikke for gammel til å ta OL-gull i 2006, sier Mika Kojonkoski.

- Roar er både mest motivert og best strukturert av landslagsløperne. Når han samtidig er best i bakken, er det ekstra moro. Han er en mann av få ord, men når han snakker, lytter alle på det han sier, forteller sportssjef Jan-Erik Aalbu.

- Roar er den beste landslagskapteinen vi kan ha, mener Mika Kojonkoski.

- Han tar alt seriøst, har en profesjonell holdning og er topp motivert. Samtidig er han en rolig fyr som nå virkelig er på hogget, sier Mika Kojonkoski.

For å vinne den første v-cupseieren (i Sapporo sist vinter), trengte Ljøkelsøy 199 forsøk. Seieren i går overskygger alt annet så langt i karrieren.

- Det er større å vinne i Granåsen enn i Sapporo. Jeg har jobbet i ti år for denne seieren, og synes hele gårsdagen var en drøm, sier Roar Ljøkelsøy.

Selv om nervene sto på høykant oppe på toppen, greide han å beholde roen på vei nedover tilløpet.

Over kulen ble han møtt av det store Granåsen-brølet. Minuttet seinere var han seierherre. Avstanden til finnen Janne Ahonen på andreplass var 4,4 poeng.

Vil ha verdensrekord

Ett av høydepunktene i vinter er skiflygings-VM i Planica i februar.

- Jeg har 221,5 meter som personlig rekord, og pynter gjerne på den. Nå som jeg er i gang, kunne det være kjekt å slå rekorden til Matti Hautamäki på 231 meter, sier Ljøkelsøy.

VINNER'N OG TRENER'N: - Jeg må bare løfte deg, sa trener Mika Kojonkoski - og så gjorde. Roar Ljøkelsøy gir Kojonkoski æren for at han fortsatt hopper. Etterpå skulle Ljøkelsøy feire på godt norsk vis. Med en kaffekopp.
SEIERSHOPPET: Roar Ljøkelsøy til topps på hjemmebane.