STILLER IKKE: Idrettspresident Børre Rognlien kommer ikke til å stille til gjenvalg når ny president skal velges til våren. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
STILLER IKKE: Idrettspresident Børre Rognlien kommer ikke til å stille til gjenvalg når ny president skal velges til våren. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Rognlien tar ikke gjenvalg som idrettspresident

Han har blitt drapstruet etter OL-prosessen, men påstår at OL-neiet ikke er avgjørende for at han ikke fortsetter som president.

SOGNSVANN (Dagbladet): I dag informerte idrettspresident Børre Rognlien valgkomitéen i Norges Idrettsforbund om at han ikke stiller som kandidat når ny president skal velges på idrettstinget til våren.

Den avgjørelsen har ingenting med OL-nedturen å gjøre, ifølge ham selv.

- Nei, det har den ikke. Jeg ble jo sterkt anmodet, fra både idrettskretser og særforbund, å stille til valg. Jeg hadde jo i utgangspunktet allerede takket nei den gangen til gjenvalg, så jeg har jo visst med meg selv at jeg skulle gjøre mest mulig i denne perioden, sier Rognlien til Dagbladet.

50 år i idretten Rognlien har sittet som president siden idrettstinget i 2011, og har blant annet vært skøytepresident, leder for organisasjonskomitéen til hockey-VM i 1999, og grenleder for skøyter under Lillehammer-OL i 1994. Likevel er det først det siste året Rognlien har vært sterkt eksponert i mediene som en av frontfigurene for Oslo-OL i 2022.

- Jeg har vært tillitsvalgt i norsk idrett i mer enn femti år, og det var først i mitt enogfemtiende jeg ble pamp. Det er jo en veldig rar og sår opplevelse når man hele tiden tror at man jobber og har tunge ansvarsfulle verv i en frivillig organisajon, og gjør det organisasjonen har bedt deg om, sier Rognlien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble truet Når han nå offentlig sier fra seg vervet fra og med neste sommer, innrømmer han at det også er en lettelse. OL-kampen har kostet personlig, og det har kostet for dem som står ham nær.

- Min visshet om at jeg ikke skal fortsette er blitt styrket av denne prosessen. Å bli utsatt for hets, det er livet for kort til, sier han.

- Hvordan er det for de rundt deg når du står midt i det?

- De syns det er fryktelig ubehagelig, og særlig når det dukker opp trusler. Det er trusler som går på liv og helse. Jeg hadde tenkt til å hive det i søpla, men kona og ungene sa at jeg skulle gå og anmelde det, så da gjorde jeg det.

Engasjementet rundt OL-saken var og er stort i befolkningen og mediene. Det at Rognlien og hans kolleger ikke nådde gjennom i pressen gjorde at alt han sa ble tolket negativt. Rognlien mener også at mye av det han sa ble tatt ut av sammenhengen det ble sagt i, og dermed så det mer enn rart ut da det ble brukt mot ham i andre sammenhenger.

- Hadde du noengang sett for deg at det å søke om et vinter-OL skulle medføre noe sånt som dette?

- Nei, det må jeg si. Det var veldig overraskende og veldig merkelig utifra den enorme interessen det er for vintersport i Norge.

Rognlien bruker bildet av en togreise når han skal forklare hva som gikk galt i OL-prosessen, der landskapet utenfor toget skiftet, og mye av det som skjedde var umulig å forutse. Blant annet at det skulle være en folkeavstemning i Oslo.

- Idretten var mot en folkeavstemning i Oslo, vi ville ikke ha den. Og da politikerne ikke skulle uttale seg om den heller ble de topp til idretten å vinne den. Det gjorde at vi måtte skrape sammen alt vi hadde av ressurser for i det hele tatt å få mobilisert, sier han, og forteller at idrettsforbundet brukte seks millioner kroner på å vinne folkeavstemningen i Oslo. Av dem var fire millioner av idrettens egenkaptial.

- Folkeavstemningen ble meget krevende for oss, ikke bare økonomisk. Da måtte vi begynne å snakke høyt om fordelene for Oslo, og det er ikke populært kysten rundt.

Fått gjennomslag Den effekten har Rognlien til de grader fått merke det siste året, og selv om han aldri ble valgt inn for å fronte en OL-søknad, er det den tapte kampen som kan bli hans ettermæle som president.

- Det er lett å glemme at jeg ble valgt for å løse konflikten mellom særforbundene og idrettskretsene, sier Rognlien, og lister opp flere punkter han har ivret for, og fått gjennomslag for, i løpet av presidentperioden.

Vare- og tjenestemomskompensasjonen til frivilligheten har blitt trappet opp, og ifølge Rognlien får idretten 460 millioner mer i år enn i 2011. Andelen tippemidler er økt til 64 prosent i årets statsbudsjett, og 26-årsregelen for idrettstilskudd for funksjonshemmede er opphevet.

- Jeg må jo si at jeg er godt fornøyd med hva vi har oppnådd i denne perioden, sier han.

- Har du fått signaler på at du bør trekke deg frivillig, siden du velger å gjøre det nå?

- Nei, ikke fra noen i norsk idrett. Bare fra forståsegpåere i norsk media. Ja, og Troms idrettskrets.

- Så hva skal du gjøre nå?

- Jeg skal være idrettspresident til juli, dét skal ingen være i tvil om. Og så har jeg en sterk mistanke om at jeg kommer til å fortsette med frivillig arbeid. Jeg ser ikke bort fra at det fins andre interessante oppgaver i norsk idrett utover det å være president. Men jeg har ikke tenkt meg inn i IOC, ler Rognlien hjertelig.