VELKJENT POSITUR: Ronaldinho har gjort denne håndbevegelsen til sitt varemerke. Foto: AFP PHOTO / MARVIN RECINOS / NTB Scanpix
VELKJENT POSITUR: Ronaldinho har gjort denne håndbevegelsen til sitt varemerke. Foto: AFP PHOTO / MARVIN RECINOS / NTB ScanpixVis mer

Stort Ronaldinho-intervju

Ronaldinhos artisteri fikk rivalens fans til å applaudere: - Veldig få opplever det der

Ronaldinhos konstante ønske om å underholde gjorde ham til det største kult-ikonet i fotballen. Nå forklarer det brasilianske geniet hvordan han inspirerte en hel generasjon og hva han planlegger å gjøre videre i karrièren.

(FourFourTwo): FourFourTwo er i Rio de Janeiro, et steinkast fra OL-stadion som ble brukt i 2016, og vi har fått et tilbud vi ikke kan si nei til.

- Vil du ha litt sjokoladekake?

Ronaldinho ser spørrende på oss i stedet for inn i kamera, med det karakteristiske smilet sitt. Sjokoladekake frister som regel alltid. Når det blir tilbudt av en av de beste spillerne gjennom tidene, er det ikke mulig å si nei.

Snart sitter vi sammen med den karismatiske legenden og spiser på en «bolo no pote», også kjent som kake på glass. Det er et produkt som selges av Ronaldinhos svigerinne, og det smaker godt også.

Vi befinner oss i Ronaldinhos fasjonable leilighet utenfor Brasils mest kjente by, nesten 30 kilometer fra berømte Copacabana. Men dersom det høres ut som en stille tilbaketrekning, så stemmer ikke det. Ikke når du ser på den store samlingen musikkinstrumenter som er i hjemmet hans, inkludert flere akustiske gitarer og omtrent alle mulige former for trommer.

Ronaldinho har danset til lyden av sin egen pipe helt siden starten av fotballkarrièren, en karrière som har handlet like mye om «joie de vivre» som «joga bonito».

Det er kanskje også den største grunnen til at han trives verden over, og ikke bare i Barcelona og Brasil. Og hvorfor han har inspirert en hel generasjon. Han var ikke bare en fantastisk fotballspiller, det virket som han nøt å være en fantastisk spiller også.

Dersom det er få spillere som har vært like moro å se på, er det enda færre som har hatt det like gøy med å bli observert.

- Det var en fyr fra Atletic Bilbao, han sparket meg gjennom en hel kamp, sier Ronaldinho, som mimrer tilbake om en kamp i tiden som Barcelona-spiller.

- Så jeg lobbet ballen over ham tre ganger!

Smilet blir fort om til latter når han tenker tilbake på det øyeblikket i 2004, da Carlos Gurpegui ikke bare var flau over å bli utspilt tre ganger, men tre ganger på fem sekunder (se video under). Få ville vært i stand til slike triks. Enda færre ville faktisk forsøkt å utføre dem.

Ronaldinhos teknikk trollbandt folk på en måte som ingen hadde sett tidligere. Selv ikke Lionel Messi, etterfølgeren hans i Barcelona, kan ta Ronaldinhos krone som kongen av underholdning. Forresten så vant han VM og Champions League også.

Ronaldinho ønsker å gjøre en ting klinkende klart, dog. Han er kanskje 37 år gammel nå, og han har tilbrakt nesten hele 2016 uten en klubb etter at han forlot Fluminense september 2015, men karrièren er ikke over enda.

Da FourFourTwo besøkte ham var planen å finne en ny klubb fram til slutten av 2017.

- Jeg har alltid mange tilbud, forklarer han.

KJEMPET MOT OVERMAKTEN: Ronaldinho fintet Athletic Bilbaos Carlos Gurpegui på rompa i 2004. Foto: REUTERS/Vincent West/NTB Scanpix Vis mer

Spilte på natta

Ronaldinho tilbrakte fem sesonger i Barcelona, men det er et øyeblikk han husker bedre enn noe annet. Naturligvis fant det sted 01.24 på natta. Det var vanlig for ham å være lys våken på den tiden, i stedet for å ligge trygt under dyna, men i dette tilfellet var det ikke på grunn av festing at han var våken. I stedet var han ute på Camp Nou, foran 80 000 tilskuere som ønsket ham velkommen i hjemmedebuten for katalanerne.

«Jeg scoret et fantastisk mål og stadion tok helt av.» Ronaldinho

- Den mest minneverdige kampen var den første, forteller han FourFourTwo om det øyeblikket i 2003, like etter overgangen fra Paris Saint-Germain.

- Det startet 00.01. Det var litt krangling med forbundet og vi måtte spille mot Sevilla på Camp Nou på det tidspunktet på en ukedag. Det var første og eneste gang jeg spilte på det tidspunktet, men det var ikke noe problem, det er min favorittid på døgnet, sier han.

Det bisarre kamptidspunktet truet med å stjele alle overskriftene. Barcelonas forsøk på å flytte kampen fra onsdag til tirsdag ble ikke hørt. Så for å få fram et poeng, bestemte klubben seg for å starte kampen så tidlig som mulig på onsdagen.

Da klokka tikket mot 01.24. halvveis ut i andre omgang, plukket klubbens nysignering opp ballen på egen banehalvdel og stormet mot mål. Han gled forbi en motstander og fintet seg forbi en annen, før han hamret ballen via tverrliggeren og i mål fra rundt 25 meter (se scoringen under).

En Barcelona-legende var født.

- Jeg scoret et fantastisk mål og stadion tok hel av.

Slik oppsummerer han det, mens minnene strømmer på. «Ronaldinho scoret i de tidlige morgentimer» lød en avisoverskrift neste dag.

Ved å være en suksess i Barcelona, fulgte han i fotsporene til en av sine helter. Ronaldo hadde gledet fansen med 47 scoringer i sin eneste sesong i Barcelona seks år tidligere. I 2002, året før Ronaldinho satte sine bein i Catalonia, hadde duoen løftet VM-trofeet sammen i Japan.

- Jeg spilte i Brasil i en fantastisk tid, sier Ronaldinho.

- Jeg spilte alltid med heltene mine. Det tok ikke lang tid før heltene mine ble lagkamerater, mine venner. Hver gang jeg ble tatt ut for å spille med dem, var det en drøm som gikk i oppfyllelse.

- Selv i dag er jeg «starstruck». Hver gang jeg kysser Ronaldo på kinnet, hver gang jeg klemmer Romario, hver gang jeg ser Rivaldo, hver gang jeg er på samme plass som Roberto Carlos eller Cafu, er det alltid følelsesladet for meg. De vil alltid være helter.

VM-triumf

Dersom Ronaldo var kjent for å ha noen triks i ermet, forsøkte aldri Ronaldinho å overgå en av sine idoler på treningsfeltet.

- Jeg våget ikke å gjøre det, sier han solidarisk.

- Jeg har stor respekt for ham, Ronaldo er landslagets president. Å være venner med ham er en stor ære for meg. Det var alltid veldig naturlig mellom oss.

Ronaldinho var ett år inne i seniorkarrièren med Gremio da han slo følge med Ronaldo, Rivaldo, Roberto Carlos og Cafu på banen i sin første offisielle kamp med Brasil, som innbytter mot Venezuela i Copa America i 1999.

I løpet av fire minutter hadde han mottatt en ball fra Cafu, som han lobbet over hodet til en forsvarer (en gang var nok denne gangen) før han hamret inn en vakker scoring. Noen uker seinere var han turneringens store spiller i Confederations Cup i Mexico.

Han var PSG-spiller da VM 2002 fant sted. Mens Ronaldo og Rivaldo dominerte overskriftene i de første gruppespillkampene, hvor Ronaldinho blant annet satte en straffe mot Kina, er det få som vil glemme hvordan han stjal showet i kvartfinalen mot England.

Først driblingen fra egen banehalvdel, deretter finta som satte Ashley Cole helt ut, før han serverte Rivaldo ballen på det første målet. Prikken over i'en var frisparket fra over 30 meter som satte David Seaman helt ut av spill (se scoringen under).

- Det så ut som et innlegg, men det var med vilje, fortalte Roberto Carlos til FourFourTwo noen år seinere.

- Vi hadde lagt merke til at David Seaman alltid tok noen skritt framover og at han kanskje var sårbar mot en lobb. Ronaldinho hadde fortalt oss nøyaktig hva han ønsket å gjøre i pausen.

Ronaldinho ble utvist i kampen også, men det hadde ikke så mye å si da. Han var tilbake da Brasil ble kronet verdensmestere.

Camp Nou neste

- Jeg vil ikke være respektløs, begynte Roy Keane å si i 2003.

Et sikkert tegn på at han kom til å være respektløs.

- Men alle spillere som ikke vil spille for Manchester United, bør få undersøkt hodet.

Spilleren han snakket om på den tiden var Ronaldinho. Det virket å være skjebnebestemt at brasilianeren ville ende opp på Old Trafford den sommeren.

David Beckham skulle egentlig dra til Barcelona, og Ronaldinho skulle komme fra PSG for å erstatte ham. Men Beckham valgte Real Madrid i stedet, og Barceona måtte finne en ny stjerne.

Den sommeren var Joan Laporta i en kamp om å bli Barcelonas nye klubbpresident. Motkandidaten var en viss Sandro Rosell, som kjente til Ronaldinho fra tiden som foretaksleder i Nike i Brasil.

Så fort Laporta hadde blitt valgt, med Beckham bundet til Real Madrid, gjorde Rosell alt for å hente Ronaldinho, og spissen var åpen for Barcelona.

Ferguson reise til Paris for å møte spilleren og agenten hans, storebror Roberto Assis, var ikke nok til å få i stand en avtale. I stedet hentet Manchester United en ung Cristiano Ronaldo noen uker seinere.

Ronaldinho har aldri angret på valget og han ble aldri plaget av at Beckham hadde vært katalanernes førstevalg den sommeren, og ikke ham.

- Jeg tenkte aldri på det, sier han nå.

- Ja, jeg kunne spilt for en annen klubb, men jeg dro til Barcelona på grunn av vennskapet mitt med Sandro Rosell. Jeg kunne spilt for Manchester United. Min bror hadde allerede bestemt seg for hva jeg skulle gjøre etter PSG.

Jeg var en VM-vinner da, og det åpnet mange dører. Men da Sandro ble valgt, hadde jeg muligheten til å se klubben og byen, og valget ble enkelt.

Samtidig som United var regjerende mestere i England, hadde Barcelona blitt nummer seks sesongen før, bak Valencia, Celta Vigo, Deportivo La Coruna, Real Sociedad og mestere Real Madrid.

Men siden Joan Laporta nå tok over styringen, ble Ronaldinho en del av en klubb som hadde stort ønske om å bevise noe.

- Alt endret seg i Barcelona, sier han.

- Vi ønsket alle å endre Barcelona, å stå opp mot Galacticos og dét med et veldig ungt lag for å endre historien. Jeg bekymret meg aldri.

Han bekymret seg ikke, til tross for at Blaugrana bare vant seks av de første 18 kampene i debutsesongen på Camp Nou. I januar var klubben helt nede på 12. plass.

Selv ikke da fryktet han at han hadde tatt et feil valg.

- Å være en del av det laget var en stor glede fra begynnelse til slutt. Alle hadde samme tankegang. Vi var sikre på at det bare var et spørsmål om tid før ting ble bra. Vi følte at prosjektet gikk i riktig retning. Det var ingen spillere i det laget som tvilte, vi følte ikke noe press. Seriøst. Ikke noe. Jeg var bare glad for å spille for samme klubb som heltene mine hadde gjort.

STJERNEGALLERI: Ronaldinho var en del av Barcelonas stjernegalleri. Foto: AFP PHOTO/LLUIS GENE/NTB Scanpix Vis mer

Suksess i Spania

Det skulle vise seg at Barcelona ville vinne 15 av de siste 20 ligakampene og avanserte helt opp til andreplass på tabellen, bak Valencia. Frank Rijkaard, som ble ansatt som manager like før Ronaldinhos ankomst, begynte å markere seg i klubben.

«For en pasning det var.» Xavi

- Det var fantastisk å jobbe med ham, sier Ronaldinho om nederlenderen.

- Han er den treneren jeg har hatt lengst, den beste treneren jeg har hatt. Jeg kunne brukt hele dagen på å si gode ting om ham. Ikke bare var han en fantastisk spiller, men han forsto også hva som motiverte spillere. Han gjorde det til en glede for oss å spille under ham. Jeg likte å gå på trening. Vi ønsket å trene for ham, å spille for ham, å være med våre lagkamerater. Han gjorde alt spesielt.

Barcelona var 18 poeng bak Real Madrid halvveis i den debutsesongen, etter å ha avsluttet bak rivalene de de tre foregående sesongene. De var fortsatt sju poeng bak dem med fem kamper igjen å spille, da de dro til Santiago Bernabeu seint i april 2004, en stadion de ikke hadde vunnet på de siste sju årene.

Galacticos' dominans så ut til å fortsette da Santi Solari ga Real Madrid ledelsen. Men Patrick Kluivert utliknet raskt, og med fire minutter igjen å spille plukket Ronaldinho opp ballen på 30 meter.

Han tittet opp og så Xavis løp i boksen, før han lobbet ballen elegant over forsvaret til Real Madrid.

- For en pasning det var, sa Xavi til FourFourTwo i fjor.

Spanjolen gjorde resten av jobben, og Barcelona vant 2-1.

- Det bare skjedde, det gikk så fort, sier Ronaldinho om sin berømte assist.

- Det var et uvanlig angrep fordi Xavi lå på topp. Vi ventet på linjemannen fordi vi ikke visste om det var offside eller ikke. Men det skjedde en stor endring etter kampen. Da vi kom tilbake til flyplassen, føltes det som om vi hadde vunnet serien, for det var så mange folk som hadde møtt opp der. Ingen forventet det.

Xavi mener det resultatet var starten på det han kaller «gjenreisingen av Barcelona», resultatet som ga dem tro på å bli det beste laget i verden. Ved å vinne på Bernabeu den kvelden og deretter komme høyere enn Real Madrid på tabellen, betydde at maktbalansen var endret.

Da Valencia raskt forsvant ut av bildet etter at Rafael Benitez dro til Liverpool, ble det en kamp mellom Barcelona og Real Madrid. Nå var det Barca som dominerte over rivalene, og det resulterte i to strake ligatitler.

FOLKEHELT: Ronaldinho har stor stjerne i hjemlandet. Foto: REUTERS/Ricardo Moraes/NTB Scanpix Vis mer

Fake news

Ronaldinho - en spiller som Real Madrid bestemte seg for å ikke kjøpe da han var PSG-spiller, etter rapportene fordi en i klubbstyret sa at han var «så stygg at han ville ødelegge merkevaren» - spilte en så stor rolle at han ble utnevnt til årets spiller i verden av FIFA både i 2004 og 2005.

En måned før han vant den andre prisen kom det fineste El Clasico-øyeblikket hans, som til og med var finere enn den målgivende pasningen i 2004, mye finere.

Sergio Ramos har sannsynligvis fortsatt mareritt om det. Den unge forsvareren spilte sitt første El Clasico da Ronaldinho løp fra egen banehalvdel på Bernabeu, danset seg forbi Ramos og gikk på innsiden av Ivan Helguera og scoret et vidunderlig mål.

17 minutter seinere gikk Ronaldinho på et nytt løp, hvor han dro seg forbi Ramos igjen før han scoret et nytt mål.

- Nærmest ustoppelig.

Slik har Ramos seinere beskrevet Ronaldinho, og til og med det virket som en underdrivelse, iallfall den kvelden, hvor brasilianeren var fullstendig ustoppelig. Barcelona vant 3-0 og Ronaldinho fikk stående ovasjoner fra fansen, også hjemmelagets.

- Jeg setter mer pris på det nå enn jeg gjorde da, svarer han på spørsmål om hva applausen på Bernabeu betydde for ham.

- På den tiden betydde det ikke så mye fordi jeg måtte fokusere på neste kamp. Men nå.. veldig få spilleren opplever det der. I dag er jeg tre ganger lykkeligere når jeg tenker tilbake på det. Mange av vennene mine sendte meg videoer av de målene. De vet at jeg ikke leter etter målene på nettet, jeg leter bare etter videoer av tunnelene jeg tok!

Skrøne

Det er en historie fra den kampen som har gått på rundgang den siste tiden. Det er en historie som har utspring fra Andres Iniestas selvbiografi, hvor det hevdes at Ronaldinho hadde ringt lagkameraten tidligere den dagen, for å forklare at han hadde blitt enig om å dra til Real Madrid mot slutten av sesongen, mot en gedigen lønnsøkning.

Ronaldinho skal ha ringt til alle lagkameratene med denne nyheten seint på kvelden, og bedt dem om å ikke fortelle det til noen.

Historien sier videre at like før avspark på Santiago Bernabeu, avslørte Ronaldinho at alt hadde vært tull, men det faktum at ingen av dem hadde avslørt hemmeligheten, beviste at de hadde et sterkt bånd som gruppe og viste samtidig at de var klare for å vinne.

- Jeg husker ikke det, sier Ronaldinho.

Den som oversatte boka fra spansk til engelsk hadde tidligere bekreftet at det dessverre ikke fantes en slik historie i boka. Det var oppspinn.

- Men det er sant at jeg var en spøkefugl, legger Ronaldinho til.

- Jeg gjorde ofte ting for å motivere mine lagkamerater i garderoben, særlig mot Real Madrid. Jeg måtte, fordi det var en kamp med alle de beste spillerne i verden på banen, og mange av de beste i historien. Jeg husker et mål jeg scoret på frispark, hvor de hadde Luis Figo, Zinedine Zidane, Ronaldo og David Beckham i muren... Du må avløse stress når du spiller i El Clasico.

FourFourTwo er nysgjerrige på detaljer rundt disse spøkene, men Ronaldinho vil ikke avsløre noe.

- Jeg har vært en del av og sett mange spøker, men det som skjer i Roma, blir i Roma!

STOR SPILLEGLEDE: Ronaldinho har alltid smilet på lur. Foto: Bagu Blanco/REX/Shutterstock/NTB Scanåix Vis mer

Tvilte aldri på seier over Arsenal

Det var i Paris, ikke Roma, at Ronaldinho hjalp Barcelona med å vinne Champions League i 2006. Det var bare andre gang Blaugrana hadde blitt kronet mestere i turneringen.

- Vi kunne bare ikke stoppe å vinne den sesongen, det ble en avhengighet, sier han.

- Hvert år etter at jeg ankom, kjøpte vi inn nye og gode spillere. Da Barcelona ble sterkere økonomisk, ble også laget bedre. Alle hadde en fin tid sammen, det var bare så enkelt. Deco ga meg bare gode pasninger, Samuel Eto'o visste hva han skulle gjøre hele tiden. Ingen ønsket vanskelige løsninger. Den sesongen var vi sultne. Vi trodde vi kunne slå alle.

Tilbake i byen hvor han hadde tilbrakt to år med PSG, fikk ikke Barcelona det som de ville i finalen mot Arsenal, selv ikke etter Jens Lehmans tidlige utvisning.

Sol Campbell headet London-laget i ledelsen i første omgang, men Eto'o utliknet med 14 minutter igjen på klokka, før høyreback Juliano Belletti trådte frem som den usannsynlige helten.

- Vi tvilte aldri på at vi ville vinne den kampen, insisterer Ronaldinho på.

- Selv da vi lå under, visste vi at de var en mann mindre og at det ville koste dem. Vi fant ut at vi ikke hadde dårlig tid, vi måtte bare spille vår fotball. Det kunne vært mer enn 2-1, vi holdt det til det resultatet slik at Belletti kunne si at han avgjorde kampen! Det var hans eneste mål for Barcelona.

- Vi hadde en gigantisk fest i Paris etter kampen. Jeg hadde mange av mine venner der så jeg feiret med dem, og noen av lagkameratene ble med. Alle tok med familiene sine, så noen feiret med dem etter festen vår også. Det var en fantastisk kveld.

Lionel Messi gikk glipp av finalen på grunn av skade, men ryktet hans var allerede i ferd med å spre seg. Ronaldinho var inspirasjonen hans.

- Han er et fenomen, sa den da 18 år gamle Messi til FourFourTwo tilbake i 2005.

- Ronaldinho gir meg mye råd og gir meg ofte skryt. Han har en evne til å kontrollere ballen som gjør meg sjalu. Til enhver tid i kampen kan han gjøre noe spesielt som gjør at laget vinner, og det er det jeg må ta sikte på å gjøre, sa Messi.

Messi lærte seg raskt å gjøre det, og det med litt hjelp fra Ronaldinho.

- Alle så at han var fantastisk fra dag én, sier Ronaldinho, som ga den målgivende pasningen til Messis første Barcelona-scoring, mot Albacete.

- Jeg ønsket å gjøre med ham det andre hadde gjort med meg. Jeg ønsket å hjelpe ham i starten på A-laget, fordi talentet hans allerede var tydelig. Da jeg var i Gremio hadde jeg erfart at spillere hjalp meg, mine venner Beto og Guilherme. I Barcelona var det Carles Puyol, min storebror, min evige kaptein som alltid er med meg på veldedighetsarbeid. Jeg ønsket å gi noe tilbake.

ELEV OG LÆREMESTER: Lionel Messi og Ronaldinho. Foto: AP Photo/Manu Fernandez/NTB Scanpix Vis mer

Begynnelsen på slutten

Ronaldinho scoret 21 mål på 32 ligakamper i 2006/07, hans beste sesong i La Liga, men Barcelona tapte gullet til Real Madrid. De to rivalene endte opp med like mange poeng og Barcelona hadde 19 plussmål mer enn Los Blancos, men Real Madrid vant på innbyrdes oppgjør.

Det ble starten på forfallet for Ronaldinho og Rijkaard. Samtidig som Messi ble stadig bedre, begynte Ronaldinhos forestillinger å blekne. Samtidig som det kom rapporter på at han fokuserte for mye på festing og ikke nok på fotballen, scoret han bare åtte mål i 2007/08 da Barcelona ble nummer tre, ti poeng bak Villarreal og 18 poeng bak Real Madrid.

Rijkaard forlot Barcelona den sommeren, og Pep Guardiola tok over. Innen juli hadde Ronaldinho pakket sakene sine, og dratt til San Siro i Milano i en alder av 28. Han insisterer på at det ikke var noe sannhet i ryktene om hans livsstil og at han lot Messi være i stikken.

- Ikke i det hele tatt, insisterer han på.

- Jeg ønsket virkelig noe annet, det var derfor jeg bestemte meg for å dra. Jeg har fortsatt mange venner her, og de har alltid vært veldig generøse overfor meg. Før jeg forlot Barcelona snakket jeg med Pep. Han ønsket at jeg skulle bli, men jeg ønsket å prøve noe nytt, og det var alt. Pep og jeg er veldig gode venner. Ikke bare Pep, men broren hans også. Vi har kjent hverandre siden de jobbet i akademiet. Vi har alltid vært venner, og dersom jeg hadde spilt under Guardiola ville det ikke vært annerledes.

- Men jeg valgte å dra i det øyeblikket. Meg og Frank Rijkaard ankom sammen, og vi dro sammen. Rijkaard dro fordi han ønsket et annerledes liv, han holdt en veldig lav profil, en stille livsstil og han trives med det. Når jeg ser Barcelona i dag, kan jeg se mye av det laget vi skapte. Stilen er den samme, ballbesittelse, en spesiell spiller på kanten, det er ikke så annerledes.

Det at Ronaldinho var så sentral i at den katalanske klubben ble en stormakt, er noe som gjør brasilianeren stolt.

- Selvsagt. De årene var definerende for min karrière og for klubben. Siden den gangen har fotballen bare blitt bedre, og vi fortjener skryt for det. Jeg var veldig glad i Barcelona, på samme måte som jeg var glad for å vinne VM i 2002, og jeg tror det vil bli mer å glede seg over.

TOK FARVEL: Ronaldinho forlot Barcelona etter seks sesonger. Foto: Bagu Blanco/REX/Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer

Tilbake til Brasil

Nå har Ronaldinho gått lenge uten en klubb.

- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, forklarer han.

- Jeg liker Asia veldig godt, jeg pleide alltid å gjøre mange reklameoppdrag der. India er også veldig fint, jeg var der i forbindelse med en futsal-turnering. Jeg ante ikke at folk likte meg og Brasil så mye.

- USA er også en fantastisk destinasjon, sier Roberto, Ronaldinhos bror og agent, en tidligere fotballspiller som spilte for klubber som Gremio, Sion, Sporting, Montpellier, Estrela da Amadora og Consadole Sapporo.

Ronaldinho tilbrakte tre sesonger i Milan, hvor han vant en Serie A-tittel, før han returnerte til hjemlandet Brasil og Flamengo. Noen måneder etter ankomsten, dro Flamengo til Santos for å spille en ligakamp. I løpet av en halvtime lå de under 0-3, hvor Neymar scoret lagets tredje mål. Ronaldinho svarte med å score hattrick, og Flamengo vant 5-4.

En uoverenstemmelse angående lønn gjorde at han dro videre til Atletico Mineiro et år seinere, hvor han ble kåret til den beste spilleren i den brasilianske ligaen. I sin andre sesong med klubben, i 2013, hjalp ham dem med å vinne Copa Libertadoes for første gang i historien og ble kåret til årets spiller i Sør-Amerika samme år. Deretter gikk turen til Liga MX-klubben Queretaro i Mexico.

- Klubbpresidenten var sensasjonell, han gjorde en stor jobb med å få meg dit, forklarer Ronaldinho.

- Familien vår elsker Mexico, fordi min bror hadde allerede spilt der (for UAG, i 2000). Alle i min familie hadde allerede vært der, og jeg hadde allerede mange fans der på grunn av Confederations Cup som Brasil vant der. Jeg hadde mange tilbud, men jeg var glad for å komme dit. Jeg liker alltid å prøve nye ting. Og vi tok Queretaro til deres første finale, ingen hadde forventet det.

Play off-finalen i 20015 endte med tap for Santos Laguna, men selv om Ronaldinho ikke alltid viste god form, gjorde han seg bemerket i Mexico.

Det mest minneverdige var kanskje da han kom innpå som innbytter og scoret to mål i en 4-0-seier over Club America i Azteca, hvor motstanderens fans igjen ga ham stående applaus, akkurat slik som Real Madrid-fansen hadde gjort på Bernabeu 10 år tidligere.

Sommeren 2015 reiste Ronaldinho tilbake til Brasil igjen, denne gangen til Fluminense. Men han dro videre etter bare to måneder til tross for at han signerte en kontrakt på 18 måneder. Han fortalte klubben at han ikke følte han ville være i stand til å vise god nok form på banen. De første kampene for klubben hadde ført til høylydt kritikk og til og med buing fra klubbens egne tilhengere i en kamp.

SPILTE I MEXICO: Ronaldinho i Queretaro. Foto: AP Photo/Marco Ugarte/NTB Scanpix Vis mer

Lovpriser Premier League

Ikke at det har manglet på interesse snaut to år siden da. Klubber verden over kjenner til og elsker Ronaldinho. Han har blitt linket til klubber i alle verdensdeler på kloden.

Blant de som har vært interessert i det siste finner vi Nacional i Uruguay, Las Vegas i USA, Wollongong Wolves i Australia, Kabuscorp i Angola, Antalyaspor i Tyrkia, brorens tidligere klubb Sion i Sveits, Persepolis i Iran, Tianjin Songjiang i Kina og Chennaiyin i India.

Han ble også med i den indiske Premier Futsal-ligaen forrige sommer for å spille for Goa, men spilte kun to kamper før han dro tilbake til Brasil etter å ha blitt ansatt som merkevare-ambassadør for Paralympics i Rio.

Kjærligheten overfor futsal er noe han har brukt til sin fordel opp gjennom årene, spesielt mot Chelsea på Stamford Bridge i 2005, hvor han scoret et fantastisk mål med tåa for Barcelona i Champions League.

- Det var mye futsal i den scoringen, forklarer han.

- Det var bare en løsning jeg kom fram til i det øyeblikket, jeg planla det ikke. Futsal er vakkert, ikke så mye som det pleide å være, som da keepere ikke kunne være angrepsspillere, men det er fortsatt vakkert.

Ronaldinho hadde mange kamper mot Chelsea i tiden som Barcelona-spiller. De tapte den åttedelsfinalen i 2005, da oppgitte Barcelona-spillere endte opp med å diskutere heftig med vakter i kaotiske scener da sluttsignalet gikk.

Men de fikk revansj på veien til Champions League-gullet et år seinere, da de møtte de blå i gruppespillet. Bortsett fra Real Madrid, mener Ronaldinho at London-laget var det vanskelige å møte.

- I Europa må det være Chelsea, sier han.

- Vi spilte mot dem hvert år i Champions League, det var alltid voldsomt.

Chelsea forsøkte også å lure Ronaldinho bort fra Barcelona i løpet av den æraen, uten å lykkes. Seinere i karrièren var han også linket til Manchester City, Blackburn, QPR og Stoke. Til og med Basingstoke Town kom med et frekt tilbud, men dessverre ble det ikke noen overgang.

- Jeg angrer ikke på at jeg aldri spilte i England, men det kunne blitt spesielt fordi det er en fantastisk liga, innrømmer Ronaldinho.

- Chelsea forsøkte å hente meg en gang, og noen andre klubber var også interessert i meg. Det går så fort i den ligaen der, som er veldig intens. Det er fantastisk å se på og ikke kjedelig i det hele tatt. Jeg pleier ikke å se 90 minutter av Premier League-kamper, men jeg ser mer av høydepunktene og målene i Premier League enn noen annen liga i verden.

MÅL MOT CHELSEA: Ronaldinho feirer en scoring på Chelsea-keeper Petr Cech. Foto: AP Photo/Dave Caulkin/NTB Scanpix Vis mer

Inspirerer en ny generasjon

Ronaldinho har gjort mye for å gi innflytelse til en ny generasjon spillere, i Premier League og andre steder. Et kobbel av stjerner har forklart at brasilianeren var helten deres da de vokste opp.

Blant dem er Paul Pogba, Raheem Sterling, Thiago Alcantara, Dele Alli, Dimitri Payet, Gabriel Jesuus, Daniel Sturridge, Sadio Mané, Willian og, selvfølgelig, Neymar.

Neymar, som selv er en brasiliansk legende, innrømmer at han ble starstruck da han møtte Ronaldinho i sine yngre dager.

- Jeg er litt flau når jeg snakker med ham, fordi han har alltid vært et idol for meg, forklarte Neymar da det ble avslørt av det var Ronaldinho som mente han burde signere for Barcelona.

Bayern München-spiller Douglas Costa forteller også til FourFourTwo at han ville bli som sin helt helt siden han var åtte år gammel og så Ronaldinho spille for Gremio.

- Han er mitt største idol i fotballen, sier vingen.

- Jeg vokste opp som Gremio-fan og han var stjerna på den tiden. I Brasil er han ikke bare elsket på grunn av talentet, men også fordi han viser glede når han spiller, og viderefører den gleden til folk. Tingene han kan gjøre med en ball... han er briljant og et eksempel til etterfølgelse for meg og er den personen som inspirerte meg mest da jeg var ung, sier Costa.

Har hovedpersonen selv en teori på hvorfor han har inspirert så mange unggutter?

- Jeg tror det er fordi jeg likner på en guttunge også! sier Ronaldinho med latter i stemmen.

- Det er veldig emosjonelt for meg å inspirere verdensklassespillere, som Pogba og Sterling, de er allerede blant de beste og det er fantastisk å se at de scorer målene som gjør at folk elsker sporten enda mer.

- Jeg så Dele Allis scoring i fjor (mot Crystal Palace) og det så ut som et mål jeg ønsket å score selv, det er bare ikke noen forklaring på mål som det. Det er veldig spennende å inspirere noen til å score et slikt fantastisk mål, jeg kan nesten ikke sette ord på det.

- Jeg følger Gabriel Jesus og Gabriel Barbosa tettere fordi de har spilt i Brasil, og det er fantastisk å inspirere en ny generasjon med brasilianske spillere som vil ta oss tilbake til glansdagene snart, håper jeg. OL-gull vil gi den nye generasjonen en boost de trenger for å gjøre det bra snart. Det viser at det har vært stor forbedring allerede, fordi dette er unge spillere.

- A-laget forbedrer seg også raskt. Brasil så ikke så bra ut nylig, verken landet eller landslagt gjorde det bra, men laget har forbedret seg. Jeg er alltid optimistisk, jeg fokuserer på det positive og det er mye mer positivt nå.

Ronaldinho peker ut en annen av Brasils OL-vinnere som er verdt å følge med på.

- Luan er veldig god, sier han om den 23 år gamle spissen, som har spilt for Gremio.

- Han er kreativ, annerledes. Han er teknisk god og tenker annerledes. Han vil snart spille i Europa. Jeg ønsker at han skal spille i Barcelona, fordi spillestilen hans vil passe inn veldig godt i Spania og i Barcelona også. Det er vanskelig å spille i Spania for en brasiliansk forsvarer, men for en spiss er det nesten gitt, så Luan vil passe inn der.

STORTALENT: Her er Luan (t.h.) med Neymar. Foto: REUTERS/Edison Vara/NTB Scanpix Vis mer

Rooney får litt kjærlighet

Når det gjelder de mest etablerte spillerne i fotballen, har Ronaldinho fortsatt tiltro til mannen som har scoringsrekorden for England og Manchester United.

- Det er mange fantastiske spillere i disse dager. Luis Suarez og Neymar, for eksempel.

- Blant de engelske, liker jeg fortsatt Wayne Rooney. Han har teknikk, han skyter godt og beskytter ballen. Han er stødig og jeg har alltid likt stilen hans.

- Det var fantastisk å spille med Zlatan Ibrahimovic i Milan også. Jeg beundrer ham mye, vi har et fint vennskap. Han har stor selvtillit. Jeg liker det.

Og hvem er den beste spilleren han har spilt mot?

- Det er for mange på begge sider, Galacticos alene.., sier han.

- Men det er to bilder jeg har sett som på en måte svarer på det spørsmålet. I det ene har du meg, Andrea Pirlo og Beckham som står klare til å ta et frispark for Milan i en vennskapskamp. Se for deg marerittet for keeperen! Det andre er muren av Galacticos-spillere jeg snakket om tidligere, som ventet på mitt frispark.

- Jeg elsket alltid å se Zinedine Zidane spille. Jeg fikk aldri gleden av å spille med ham, selv ikke i vennskapskamper, ikke ennå iallfall, det er fortsatt håp! Men han fikk det til å se så enkelt ut. Ting som alle mente var vanskelig var veldig lett for ham.

På spørsmål om hvem han foretrekker nå, av Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo, unngår Ronaldinho diplomatisk å velge mellom dem.

- Vel, jeg har spilt med Messi og det var en stor glede, selv i hans yngre dager, sier Ronaldinho.

- Vi trivdes alltid i hverandres selskap da vi var sammen, selv om det er vanskelig å snakke med Messi i disse dager fordi han omtrent ikke har ferie. Jeg ville elsket å spille med Ronaldo også, han er bare fantastisk. De er blant tidenes beste, garantert.

Tidenes beste?

Det kan diskuteres, men noen mener at da han var på sitt beste, selv om det var over en mye kortere periode, var Ronaldinho bedre enn begge.

- Jeg mener helt ærlig at Ronaldinho var bedre enn både Messi og Cristiano Ronaldo, sa Willian for et år siden.

Henrik Larsson spilte med både Messi og Ronaldo, sistnevnte under en kort låneperiode i Manchester United, men nøler ikke når FourFourTwo ber ham peke ut den beste spilleren han noensinne har spilt med.

- Ronaldinho! Måten han spilte på i den tiden jeg var i Barcelona, det var som om han var fra en annen planet, sier den tidligere Celtic- og Barcelona-spilleren.

- Han har vært en fantastisk fotballspiller, sier Ludovic Giuly, en annen tidligere Blaugrana lagkamerat.

- Han er en veldig god person også, en kvalitet som ikke er så vanlig for en spiller av hans kaliber. Jeg kan fortelle deg at han også var en fantastisk PlayStation-spiller. Han var i stand til å spille fotball på konsollen på samme måte som han gjorde på banen! På banen har han vært unik. Han skapte en særegen stil.

- Han så løpene dine, legger Larsson til, og viser til hva som virkelig imponerte ham ved brasilianeren.

- Jeg husker en kamp mot Celta Vigo hvor han hadde ballen på venstrekanten, halvveis inn på deres halvdel. Jeg var på høyresiden og begynte å løpe, og han så det og slo en ball mellom alle. Dessverre bommet jeg, men bare det å se den bevegelsen fra den distansen, med så mange spillere rundt ha, var noe spesielt.

Brasilianeren var en slik spiller du ikke fikk nok av etter 90 minutter, du kunne med glede sett ham spille fotball hele dagen. Noen gjorde akkurat det. Eden Hazard fortalte en gang til FourFourTwo at han pleide å se på Ronaldinho i timesvis i sine yngre dager.

Dele Alli fortalte oss også at han brukte timer på å etterlikne brasilianeren scoringer, etter å ha sett dem på nettet. Og Wilfried Zaha forklarte at han pleide å studere teknikken til Ronaldinho, særlig «flip-flap'en» (hvor du tilsynelatende fører ballen mot en side med yttersiden av foten, før du plutselig vender innover i stedet, i samme raske bevegelse), for deretter å trene på det utrolige trikset hele dagen.

- Flip-flap'en er den beste, sier Ronaldinho med et stort smil når han blir spurt om hva som er favorittfinta hans.

Det var en finte han ofte brukte som Barcelona-spiller. En gang brukte han den til å grunnlure Alessandro Nesta, før han hamret inn vinnermålet i siste minutt i en Champions League-kamp mot Milan.

- Jeg har alltid visst hvordan jeg skal bruke den, sier han.

- Det er ikke bare en fin finte, det er en teknikk som åpner opp rom. Selvfølgelig kan du bruke driblinger til å vinne tid også, og for å roe ned en kamp. Og du kan også bruke det til å få en forsvarer til å ta det mer med ro mot deg. Men flip-flap'en er den beste. Det er den mest artistiske og produktive. Når jeg lyktes, ville noen få svi!

Ronaldinho og samba

Snart vil Ronaldinhos flip-flap-dager være over, det samme vil karrièren være. Hva da?

En karrière innen politikken kanskje, som Romario og Bebeto?

- Ikke noe politikk for meg i det hele tatt, sier han med smilet løst, og utelukker med det å følge i fotsporene til tidligere brasilianske stjerner.

Det er sannsynligvis er klok avgjørelse, ettersom det ikke er så mange kongressmøter 01.24.

Vil han bli værende i fotballen? For noen år siden sa han at han vurderte å bli trener mot slutten av spillerkarrièren, men nå er han ikke så sikker.

- Jeg har ikke tenkt så mye over det, sier 37-åringen, som nylig ble klubbambassadør for Barcelona.

- Jeg vil kanskje bli en assistent for min bror en dag, og se på DVDer! Men jeg liker ikke møtene.

- Jeg ønsker også å gjøre noe for fotvolley, å gjøre det til en OL-gren. Det vokser og det er show. Det er en verdensliga nå og jeg vil øve for å bli like god som de beste spillerne der.

Fotvolley er en miks av fotball og sandvolleyball, og det høres ut som det er noe for en pensjonert Ronaldinho. Neste stopp er Copacabana. Vil han få mer tid til festingen så fort fotballen er ute av bildet? Vel, på en måte. Han har planer om å nyte tiden, det er sikkert, men med et litt annerledes prosjekt.

- Jeg vil jobbe med musikk, sier han.

- Jeg elsker det mer og mer for hver dag som går.

Musikk har aldri vært langt fra hjertet hans, noe alle instrumentene i leiligheten hans viser. Det var en gang da Brasil-troppen var på et fly på vei hjem fra Japan etter å ha vunnet VM i 2002 at Ronaldinho tok fram en tromme fra hattehyllen og begynte å underholde troppen med litt pagode, en musikkstil som stammer fra samba.

Det er slike ting han ofte likte å gjøre.

- Han pleide å slå på trommene med alt han hadde i hånda for å skape rytme, sier tidligere lagkamerat Giuly.

- Han har musikk i sjelen.

- Da jeg gikk på bussen for å dra på kamp og Ronaldinho var der for å spille på trommer, visste jeg hvordan kampen ville bli, legger forsvarer Juan til.

- Dersom han smilte og sang, så visste jeg at vi kom til å vinne. Han er fra sør, en region som ikke er så kjent for samba. Men han er annerledes, han har stemmen, rytmen til Rio de Janeiro.

Den stemmen fikk vist seg fram i 2014 da han spilte inn låta Vai Na Fe, som han komponerte selv ved hjelp av rapper og venn Edcity.

- Han har en god stemme, han vet hvordan han skal spille og han kan skille en god samba fra en dårlig en, sier den berømte samba-artisten Jorge Aragao.

- Ronaldinho kaller meg gudfaren, men sannheten er at han allerede hadde samba i seg. Jeg er sikker på at han vil gjøre det bra dersom han vil jobbe med musikken i en eller annen form.

GLAD I MUSIKK: Ronaldinho. Foto: REUTERS/Gustau Nacarino/NTB Scanpix Vis mer

Farvel

Og Ronaldinho er veldig alvorlig om det.

- Jeg ønsker å studere, lære om lydteknologi og produksjon. Jeg er veldig nysgjerrig på det. Jeg vil bygge et studio hjemme. Jeg liker alle sjangere, litt av alt. En av de siste sangene jeg laget ble brukt under Paralympics i Rio, noe som gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å se alt i Paralympics.

- Mange musikere kommer hjem til meg for å spille fordi de vet hvor mye jeg elsker det de gjør. Det er så mange gode folk som spiller her og ikke har mulighet til å gjøre mer. Jeg vil at verden skal se hvor talentfulle de er.

I nesten 20 år har verden sett og elsket Ronaldinhos egenskaper på fotballbanen. Muligheten til å gjenoppleve alt med hovedpersonen selv har vært et privilegium.

- Takk for at dere kom, sier han til FourFourTwo når intervjuet er i ferd med å avsluttes.

- Nå må dere unnskylde meg, for om to timer til skal jeg reise til Kina på sponsoroppdrag!

Han smiler bredt for han tar farvel. Snart tar han også farvel til spillet som gjorde ham til en helt for millioner av fotballsupportere, i Kina, i Brasil, i Europa, nærmest overalt.

Karrièren hans er snart over, men for de som forguder ham, for de som ønsker å følge i fotsporene hans, for de som han inspirerte til å gjøre store ting, vil innvirkningen hans fortsette i mange år framover.