Ronaldo - en ruslebiff

Ronaldinho og Kaka til tross; det går an å slå Brasil - særlig når de har Ronaldo på laget. Esten O. Sæther kommenterer.

BRASIL satte ny VM-rekord med åtte seire på rad, vant en grei seier og virket svært fornøyd med seg selv.

Men alt dette til tross:

** Akkurat mens Brasil stiller som større favoritter enn noen gang, er laget til å slå.

Argentina, Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland og England er alle på nivå til å klare det i løpet av de nærmeste ukene.

Det gir i hvert fall et spennende mesterskap.

MEN KANSKJE ikke et velspilt.

For det var ikke så mye som satt rent spillemessig i den brasilianske åpningskampen, og det er ikke sikkert sånt snur seg så fort.

Laget har selvsagt verdens beste i Ronaldinho, men selv ikke han med all oversikt og hurtigmalende fotballkunst har nok å spille på så lenge begge spisskameratene står bom fast og de dype løpene bare foregår langs kantene fra backplassene.

Ronaldo - en ruslebiff

TYPISK NOK kom det enslige målet på et langskudd og den beste sjansen på Ronaldinhos eget rykk inn i feltet der headingen nesten ga 2 - 0.

Ellers var det ingen sammenheng i det brasilianske angrepsspillet; bare sammenhengende bra enkeltprestasjoner som ikke nødvenigvis holder mot den søramerikanske erkerivalen eller de klassiske europeiske fotballstormaktene.

Det så i hvert fall ikke slik ut mot Kroatia.

MEN NÅR du ser Brasil spille fotball kan det hjelpe å glippe et par ganger med øynene. Det er ikke alt som er like lett å få med seg ved første øyekast.

For det finnes en utbredt vitenskapelig studie blant fotballfans verden over som gjentar seg med fire års syklus:

** Finn fem feil på Brasil.

Nåja; vitenskapen mangler kanskje, men følelsene er i hvert fall sterke. Som i ganske alminnelig sosialantropologi altså.

Her dreier det seg om studiet av den globale fotballens sjel. Er den fortsatt ren, eller er den besudlet av all den resultatorienterte ondskapen som ødelegger ekte fotball overalt ellers i verden?

SLIK BLIR feil hos Brasil, gjerne det som er rett hos andre lag.

Dess slappere brasilianerne forsvarer seg, dess gladere blir undersøkerne. Dess større sjanser laget tar i farlige områder, dess lykkeligere er de rettroende.

I en slik tenkning blir Roberto Carlos sitt frispark tidlig i andre omgang tvers over banen foran egen keeper til en kroatisk spiss lett Brasil på sitt artigste.

Men jeg er ikke sikker på hvor mye moro det blir med et slikt vrangsyn på underholdende fotball.

For dette er et brasiliansk lag det ikke er så lett å bli klok på.

DET ENESTE som er sikkert er at den meget rutinerte treneren Carlos Alberto Parreira er en vennlig mann som raust tar seg av gamle venner.

Annnerledes går det ikke an å forstå bruken av Ronaldo som spiss. Unnskyldningen fra Brasils president Lula og nasjonale forhåpninger om at Ronaldos badevekt viste feil antall kilo ble overflødige straks den gamle storspissen presenterte seg i som en «ruslebiff» - som det i all vennskaplighet kalles i fotballgarderoben.

Eller som den ellers meget forsiktige Arne Scheie sa på NRK:

- En litt holden mann rundt midjen.

Ronaldo stod pal, og da hjelper det ikke å håpe på at han spiller seg i form.

Det gjør som kjent ikke de som bare ser på.

DEN SENTRALE midtbanen var derimot mer diffus. Trøkket i denne lagdelen har vært avgjørende de to siste gangene Brasil har tatt VM-gull. Både i 1994 og 2 002 lå det en ekstra sikring her. Brasilianerne holdt igjen to mann midt på banen for å balanse for angrepsiveren på kantene.

Før pause var Emerson ganske alene på midten, og det tøffe, fysiske trøkket forsvant. Det førte til at kroaterne flere ganger kom i gunstige posisjoner med ball foran den brasilianske forsvarsfireren.

Svikten ble justert utover i kampen med Ze Roberto mer inn i banen for å hjelpe Emerson, men antydningen til en taktisk endring er sikkert fanget opp av de kommende motstanderne.

Brasil er uansett ikke så godt balansert på sentral midtbane.

DENNE MANGELEN ga kroaterne et par muligheter etter pause, men der stoppet det også.

Jeg fant altså ikke fem feil ved Brasil; bare et par store som gjør at mesterskapets beste lag likevel er mulig å slå når hver eneste kamp teller etter gruppespillet.

Og selv om jeg fortsatt vet hvilket lag jeg heier på, er det like bra.

For hvem elsker vel den feilfrie?

BYTTET UT: Ronaldo ble byttet ut etter elendig spill. Spissen så ut som en ruslebiff, mener Esten O. Sæther.