LANGER UT:  Ronny Aasland, direktør for strategi og forretningsutvikling i Norges Fotballforbund, har kommet med krass kritikk av flere kolleger. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
LANGER UT: Ronny Aasland, direktør for strategi og forretningsutvikling i Norges Fotballforbund, har kommet med krass kritikk av flere kolleger. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Ronny Aasland har holdt munn i fem år - derfor er raseriet hans til å forstå

Fotballtinget på Ullevaal Stadion har fått noe å snakke om. Det kan få konsekvenser under søndagens valg av nytt NFF-styre.

Les hele e-posten her.

RONNY AASLANDS DREPENDE e-post til NFFs visepresident Bjarne Berntsen, tidligere visepresident Einar Schultz og tidligere assisterende generalsekretær Stig Ove Sandnes, om du kjenner historien og NFF-direktørens absolutte krav til lojalitet og god forretningsmoral, var en bombe nødt til å smelle.

VGs KRITISKE GJENNOMGANG av lønninger og pengebruken i Norges Fotballforbund - spørsmål som både er viktige, riktige, for ikke å snakke om at det er godt stoff i forkant av et fotballting - har åpnet et vepsebol på toppen av norsk fotball. Ronny Aaslands skriftlige henrettelse av tre betydelige aktører er det mest drepende stikket av dem alle.

Ikke bare på grunn av ordlyden, men på grunn av avsenderen.

Fordi konsensus i Fotball-Norge er, at om det finnes en hedersmann på Ullevaal Stadion, så er det Ronny Aasland.

Jeg tror til og med Berntsen, Schultz og Sandnes deler det synet.

HELT SIDEN NFF/NTF solgte TV-rettighetene til betalingskanalen CMore tilbake i 2011, der Bjarne Berntsen og Enar Schultz var to av de sentrale aktørene, har Ronny Aasland vært opprørt over deler av NFF/NTF-systemets forretningsmoral. At det senere skulle vise seg at en håndfull sentrale aktører førte sine egne medlemmer i Norsk Toppfotball bak lyset gjennom å unnlate å forankre det kontroversielle salget i sin egen organisasjon, for deretter å fortelle fotballpresident Yngve Hallén at det var nettopp det — godt forankret — var en handling Aasland aldri har klart å fordøye.

DAGEN ETTER CL-FINALEN på Wembley 2011 (Manchester United-Barcelona 1-3) traff jeg Ronny Aasland på Heathrow i London. Da var CMore-salget ennå ikke offentlig kjent. Men på Ullevaal Stadion var Norges Fotballforbunds administrasjon splittet i to. Der de som holdt god forretningsmoral og lojalt samarbeid med eksisterende samarbeidspartnere høyere enn penger, var rasende.

PÅ HEATHROW FORTALTE Ronny Aasland meg om en nyhet som i løpet av et par uker ville rasere norsk fotballs omdømme. Han sa ikke hva det var. Han sa bare at saken som snart ville bli offentlig kjent var så graverende at NFF?s troverdighet ville forvitre, og at fotballforbundets arbeid ville bli satt flere år tilbake. Og da nyheten som CMore kuppet bak ryggen på TV2 sprakk, skjønte jeg hva han mente.

Omdømmeraset som fulgte bekreftet at frykten hans ikke bare var berettiget.

Den var ett hundre prosent presis.

SIDEN DET HAR Norges Fotballforbund jobbet som best de kan med å reise seg fra ruinene. Mange vil si de har jobbet godt. Tillitten er gjenopprettet, omdømmet bedret selv om de siste dagenes avsløringer forteller at det fortsatt er et stykke å gå, samarbeidspartnerne blidgjort og omsetningen økt. Faktum er at administrasjonen på Ullevaal Stadion har levert i henhold til den tingvedtatte  handlingsplanen og at Norges Fotballforbund aldri har vært bedre rustet. Og det er når alt dette angripes av de samme personene Ronny Aasland mente var noen av hovedaktørene i det katastrofale salget av TV-rettighetene for fem år siden, at direktøren for strategi og forretningsutvikling i NFF ikke lenger klarer å holde raseriet inne.

DA DAGBLADET I 2014 gjorde en grundig gjennomgang og tegnet et kart over av makta i norsk fotball plasserte vi Ronny Aasland på fjerdeplass. Hovedgrunnen til det er at han siden tusenårsskiftet, da han tok over ledelsen for den kommersielle driften i NFF, har bidratt til å øke omsetingen fra 100 millioner kroner til langt over en milliard. Men Ronny Aasland er ikke mannen som synes, han liker ikke omtale i mediene.

Det er resultatene som er hans belønning.

AV DEN GRUNN er e-posten til Bjarne Berntsen, Einar Schulz og Stig Ove Sandnes et av de kraftigste dokumentene i norsk fotballs historie. Den er ikke skrevet av en mann i affekt. Den er skrevet av en mann hvis beger er fullt. Og den avdekker ikke bare hvilket maktspill som foregår på toppen av norsk fotball - den kan også få konsekvenser for maktfordelingen på toppen av norsk fotball.

Allerede på helgens ting.