EKSTREMT VIKITG: Wayne Rooney spilte en god kamp mot Russland som indreløper i 4-3-3. Foto: Scanpix
EKSTREMT VIKITG: Wayne Rooney spilte en god kamp mot Russland som indreløper i 4-3-3. Foto: ScanpixVis mer

Rooney er bedre enn sitt rykte mens England lever opp til sitt

Det vi lærte i Marseille er at England ikke skal vinne en åpningskamp i EM. Ellers er de ganske gode.

England-Russland 1-1 (0-0)

I SITT NIENDE EM-sluttspill har England til gode å vinne på turneringas første dag. Det er surt når du har 1-0 mot Russland når klokka har passert 91 minutter. Men i det store bildet som handler om avansement og åttendelsfinaler er russernes utlikning som en flis i fingeren å regne.

Den gjør vondt bare en kort stund.

OG DET ER ikke det faktum at 16 av 24 lag - det vil si alle gruppevinnerne, alle toerne og fire av seks treere - skal videre etter tre kamper som gjør at enda en åpningskamp uten seier ikke plager engelskmennene nevneverdig. Ingen vinner et sluttspill den første dagen. Men grunnlaget for suksess og videre framganger kan legges gjennom en godt utført jobb.

Og Englands førsteomgang forteller at laget holder god og konkurransedyktig standard.

MED FRANKRIKE-ENGLAND som finaletips på Stade de France 10. juli var det på mange måter godt å se hvordan Team Rooney agerte mot Russland. Ikke det at de 90 første EM-minuttene var fenomenale tvers igjennom, på langt nær, alle lag har sine skjønnhetsfeil og mangler. Men for en gangs skyld var det et solid preg over England. For selv da Russland var gode det første kvarteret av andre omgang var de egentlig aldri farlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De var egentlig ikke farlige før kjempen Vasili Berezutski gikk til værs som et helikopter og headet inn 1-1.

DET FORTELLER MEG at det som kalles et suspekt engelsk forsvar kanskje er bedre enn sitt rykte. Det forteller også at EM's tredje yngste mannskap ikke er preget av press, nerver og de iboende engelske forventningene. Og derfor er det ingen grunn til å tro at russernes sene utlikning kommer til å plage laget nevneverdig.

De vet at de kan.

Og de kan knapt vente med å få det ut.

KAPTEIN WAYNE ROONEY kom til Frankrike som et av Englands usikre kort. Mange mener han ikke er god nok. Mange mener Roy Hodgson gjør feil i starte United-spilleren. Men da han forlot Stade Velodrome etter 78 minutter hadde han svart på tiltale.

Wayne Rooney er ikke bare god nok.

Han er også ekstremt viktig.

OG ANSVARET SOM kommer med jobben kler ham godt. Du ser han liker det. Og du kan se han jobber mer for laget enn seg selv. Måten han slipper seg ned i banen på, søker ballen og vender spillet er forbilledlig hva blikk og presisjon angår. Og de gangene han kommer i posisjon rundt motstanderens 16-meter, hvilket han skal så ofte som mulig, vil han alltid være en trussel.

Hadde det ikke vært for Igor Akinfeev og en helt fenomenal redning etter 72 minutter ville det vært Rooney som hadde gitt England 1-0 i denne kampen.

MEN UNGE ENGLAND trenger ikke bare Wayne Rooneys overblikk og presise fot så lenge han orker. De trenger roen hans også. Og evnen til å balansere laget. For selv om England faller tidlig ned i Hodgsons defensive rammeverk når gjenvinningssekundene ikke fører til ny ballbesittelse, kan viljen og iveren til å lykkes i den offensive enden fort ta laget med buksene nede.

Så offensivt innstilt er dette engelske mannskapet.

Der viljen til å angripe alle rom bak en motstander er overordnet.

"BRAVE, BRAVE, BRAVE" var det siste England-keeper Joe Hart ropte til lagkameratene på vei ut på Stade Velodrome. Og modig fotball var det vi fikk. Der backene gikk høyt for å være i enden av Rooneys presise crossballer og Harry Kane, Adam Lallana og Dele Alli plaget den russiske forsvarslinja med å søke inn bak dem så fort det var litt ledig gress å angripe.

Alt med klokkertro på at det som er nytt skal vaske bort alle gamle minner.

Som om 50 år uten noe som helst er drivkraften.

JA, ENGLAND FIKK seg en på nebbet denne gangen også. Selvfølgelig gjorde de det, de er jo England. Men for første gang siden jeg så den tapte straffekonken mot Tyskland i semifinalen på Wembley for 20 år siden, da England var gode i sitt eget EM, mener jeg å se et engelsk landslag uten oppblåste stjerner.

De har bare veldig mange gode fotballspillere.

OG det er det som betyr noe.