FIKK IKKE GÅ: Stefan Küng, her i hvit trøye etter åpningstempoen, fikk ikke lov til å gå i brudd tirsdag, selv om han ikke lenger er en trussel for noen av trøyene. Dermed fikk Marcel Kittel, i grønn trøye, en enkel jobb med å vinne igjen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
FIKK IKKE GÅ: Stefan Küng, her i hvit trøye etter åpningstempoen, fikk ikke lov til å gå i brudd tirsdag, selv om han ikke lenger er en trussel for noen av trøyene. Dermed fikk Marcel Kittel, i grønn trøye, en enkel jobb med å vinne igjen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Tour de France 2017: De uskrevne reglene

Røper «avtalt spill» i kulissene: Ble nektet å prøve å vinne av rivaler. - Veldig spesielt

Atle Kvålsvoll ble selv nektet å sykle da startskuddet gikk, fordi sjefene i feltet ikke ville bruke hjelm. I årets Tour de France når «spillet» i feltet nye høyder. Behandlingen av Stefan Küng skaper reaksjoner.

(Dagbladet): Selv om tempohesten Stefan Küng ikke er en trussel for noen av de fire trøyene i Tour de France, fikk han ikke lov til å gå i brudd på tirsdagens spurtetappe i det knalltøffe treukersrittet.

Årsak?

Quick-Step, Lotto Soudal og de sterkeste spurtlagene synes han er for kjøresterk til å gå i brudd på en flat etappe. Küng fikk angivelig klar beskjed om å holde seg i feltet, slik at spurtlagene slapp å bruke mer krefter enn ønsket på å innhente bruddet før massespurten.

Å slippe en kjøresterk rytter som Küng fri i et brudd, ville slite ut feltet. Det var uaktuelt på en dag hvor spurtlagene ville ta det mest mulig med ro før spurten, ifølge Spanias største avis, El País.

- Spurtlagene sa til meg at hvis jeg gikk i brudd, ville hovedfeltet måtte bruke mye mer krefter på å innhente bruddet eller i verste fall ikke klare det. Det ville ikke være bra for noen, sier den 23 år gamle tempohesten ifølge den spanske avisa.

- Jeg er smigret. Jeg tar det som en kompliment.

- Veldig merkelig

Detaljene fra spillet i Tour de France-feltet skaper likevel reaksjoner i sykkelmiljøet. Er alle lagene enige om at det skal bli massespurt og at de mest kjøresterke rytterne ikke får sjansen til å gå i brudd på flate etapper av den grunn?

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRITISK: Atle Kvålsvoll synes de flate etappene har blitt for forutsigbare og kjedelige.
Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .
KRITISK: Atle Kvålsvoll synes de flate etappene har blitt for forutsigbare og kjedelige. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX . Vis mer

Til Dagbladet sier den tidligere norske proffsyklisten Atle Kvålsvoll at han synes beskjeden Küng fikk av spurtlagene er meget spesiell.

- Det er veldig spesielt og merkelig. Det er rart hvis et stort lag som BMC lar seg styre av andre lag, men jeg tipper at Quick Step «tok en liten frekk en» og satte litt press på en så ung rytter som Küng, sier Kvålsvoll til Dagbladet.

- Jo flere sterkere ryttere som er i bruddet, jo vanskeligere blir det for hovedfeltet å ha kontroll. Derfor er jeg overrasket over at ikke flere lag uten toppspurtere sender kjøresterke ryttere for å skape det rette bruddet. Da er det mulig å få til noe.

Kritikk mot flate etapper

Trønderen som deltok i seks utgaver av Tour de France fra 1988-1994 og var en viktig hjelperytter for legenden Greg LeMond, liker ikke utviklingen på flate etapper.

- De flate etappene har dessverre blitt kjedelige. Bruddene danner seg med en gang og hovedfeltet blir enige om at disse skal få gå. Før var det mer impulsivt og flere brudd som kunne gå inn også på flate etapper, sier han.

- Nå virker det som at rytterne ikke lenger går i brudd på de flate etappe for å oppnå et resultat, men for å få mest mulig TV-tid og for å tilfredsstille sponsorene.

Kvålsvoll mener det er mulig for bruddene å holde helt inn også på flate etapper, hvis de riktige rytterne organiserer seg smart sammen.

STYRTE FELTET: Fabian Cancellara var en naturlig sjef i feltet, mens også Thor Hushovd hadde stor respekt og autoritet. Foto: NTB Scanpix
STYRTE FELTET: Fabian Cancellara var en naturlig sjef i feltet, mens også Thor Hushovd hadde stor respekt og autoritet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Hvis man får fem-seks mann av Küngs kaliber er det mulig. Hovedfeltet tilpasser seg bruddets tempo, så hvis gruppa er smart, roer ned tempoet når de har fått en solid avstand og kjører på med temposterke ryttere mot slutten, kan det gå inn også på flate etapper.

Spillet og kodene i Tour de France er for mange seere komplekst og vanskelig å forstå.

Reagerer på Aru og Rasmussen

Ikke alle er enige i de uskrevne reglene, men i det innerste miljøet er det ingen tvil:

Det Fabio Aru gjorde mot Chris Froome, altså å rykke da sammenlagtlederen signaliserte at han trengte teknisk hjelp, er ikke i pakt med sykkelsportens verdier.

Derfor synes Kvålsvoll det er rart at tidligere proffsyklist Michael Rasmussen mener at Aru burde ha rykket enda hardere til i situasjonen i stedet for å vente på Froome.

- Det Aru gjorde er så langt unna fair play som du kommer. At Michael Rasmussen mener noe annet, sier mest om ham. Arus handling er et knallgult kort. Det er unfair, mener Kvålsvoll.

- Vi har sett mange ganger at rytterne har roet ned etter en velt, men jeg har også opplevd det motsatte da Greg LeMond falt og rivalene støtet.

Eksemplene er mange. I 2010 ble Alberto Contador slaktet da han gjorde det samme mot Andy Schleck i en liknende situasjon

Vi har også sett Fabian Cancellara «kansellere» en etappe inn til Spa i Belgia i 2010, da en irritert Thor Hushovd ikke fikk spurte i et redusert velt hvor blant annet hovedrivalen Mark Cavendish hadde falt av.

- Jeg synes det var tull, fordi det var et sykkelløp som alle andre. Det var noen stygge velt, men vi hadde kjempet hele dagen, så sitter jeg igjen med ingenting, sa Hushovd til Dagbladet den gang.

Streiket mot å bruke hjelm

Kvålsvoll, som var trener for Hushovd på den tiden, synes at akkurat det var en avgjørelse i grenseland.

Trønderen ble i sin aktive karriere selv beordret av datidas sjefer i feltet til å ikke kjøre da startskuddet gikk, men streike i en halvtime mot å bruke hjelm i sykkelsporten.

- Det var en idiotisk ting å gjøre, men vi hadde sjefer og sterke personligheter i feltet som bestemte det. Hjelmen var så varm og hadde dårlig ventilasjon, så det kokte i topplokket i fjellene. Nå er hjelmene langt bedre, er mer luftige og beskytter også mot sola, sier Kvålsvoll.

Han synes ikke sjefene er like tydelige i feltet som da han selv kjørte. Fabian Cancellara var lenge en naturlig leder i feltet, mens også Thor Hushovd var svært respektert blant utøvere. Men hvor er dagens sjefer i feltet?

- Jeg ser ingen åpenbare sjefer nå. Chris Froome er det ikke og egentlig ingen andre sammenlagtkandidater heller. Philippe Gilbert kanskje? Det var flere sjefer i feltet før, konkluderer han.

Démare-avgjørelsen

Mange reagerte også da den franske toppsprinteren Arnaud Démare dro med seg halve laget i grøfta på søndagens fjelletappe.

Med sykdom i kroppen klarte ikke hurtigtoget å komme seg innenfor tidslimiten på den knalltøffe etappen.

Lagkompisene forsøkte å hjelpe sin franske kaptein med å dra ham inn til mål innenfor tidsgrensa, men det gikk ikke. Dermed forsvant halve FDJ-laget ut av touren etter å ha ofret seg for kapteinen.

- Det var en veldig spesiell avgjørelse av sportsdirektøren og svært overraskende. Det må være utrolig surt for hjelperytterne som også forsvant ut av touren, mener Kvålsvoll.

– Det viser hvilken ekstrem lagidrett dette er og hvor sterk lojaliteten er. De gjorde sitt beste for kapteinen og kan gå ut med god samvittighet, men det er samtidig ikke noen god følelse å forsvinne ut på den måten.

- Man så tidlig at en sykdomspreget Demare ikke ville klare tidslimiten. Da burde de andre ha fått lov til å forlate kapteinen og redde sitt eget skinn, konkluderer han.