Mental helse i idretten

Roper varsko: - Store mørketall

- Tallene på angst og depresjon er for høye, sier tidligere landslagsspiller og nå forbundsleder i Idrettsutøvernes fagforbund (NISO), Erlend Hanstveit.

ØNSKER MER FOKUS: Erlend Hanstveit viser til bekymringsfulle tall. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
ØNSKER MER FOKUS: Erlend Hanstveit viser til bekymringsfulle tall. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer
Publisert

I et intervju med Dagbladet publisert søndag, åpnet tidligere fotballspiller André Sødlund (25) opp om at han over lengre tid hadde slitt med mentale utfordringer, som på et tidspunkt gikk så langt at han i 2018 prøvde å ta sitt eget liv.

- Jeg var så langt nede som det overhodet går an å komme, fortalte han.

BRUTALT ÆRLIG: André Sødlund fortalte sin historie i mandagens utgave av Dagbladet. Foto: Shad Madian / Dagbladet
BRUTALT ÆRLIG: André Sødlund fortalte sin historie i mandagens utgave av Dagbladet. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

Historien til Sødlund gjør inntrykk på forbundsleder i Idrettsutøvernes fagforbund (NISO), Erlend Hanstveit.

- Vår reaksjon er at det er veldig positivt at Sødlund forteller sin historie, og vi vet at det er mange utøvere i toppidretten som har utfordringer knyttet til prestasjonspress. Gjennom å dele sin historie bidrar han til å senke terskelen for andre til å be om hjelp, sier han til Dagbladet.

- Som fagforbund er dette et område vi har jobbet mye med de siste åra, og derfor har vi en psykologtjeneste tilgjengelig for våre medlemmer. Vi tror likevel det er store mørketall innenfor dette området.

Hanstveit er selv tidligere fotballspiller, og spilte for Brann, Gent og Helsingborg i løpet av karrieren. Han står også med fem kamper for det norske A-landslaget.

Får flere henvendelser

Sødlund, som i fjor vinter valgte å legge opp som fotballspiller, uttalte i intervjuet med Dagbladet at han mener norsk fotball har en vei å gå når det kommer til det psykiske arbeidet.

- Jeg står ikke for økonomien i klubbene, men jeg synes absolutt at alle burde ha noen som jobber inn mot det psykiske.

Hanstveit forteller at de ikke har tall på hvor mange som kontakter NISO med liknende utfordringer, men sier at de får en jevn strøm med henvendelser på dette området.

- Vi vet fra tidligere undersøkelser at rundt 70 prosent av mannlige fotballspillere har tilbud om psykolog, mentaltrener eller liknende gjennom sin klubb, mens tilsvarende tall for kvinnene er rundt 25 prosent. Målet vårt er selvsagt at alle utøvere bør ha tilgang til både psykolog og mentaltrener. Tallene viser at vi er langt unna målet.

TIDLIGERE BRANN-SPILLER: Erlend Hanstveit. Foto: Gorm Kallestad / NTB
TIDLIGERE BRANN-SPILLER: Erlend Hanstveit. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Utløsende faktor

Den tidligere Brann-profilen sier at de ikke har nok data til å kartlegge hvilke idretter som sliter mer enn andre når det kommer til det psykiske, og at det varierer fra år til år. Det de imidlertid vet er at idretter som har stort fokus på vekt, kan være en utløsende faktor med tanke på for eksempel spiseforstyrrelser.

I 2020 og 2021 gjennom graveprosjektet «en syk skinasjon», kartla og dokumenterte Dagbladet et stort omfang av spiseforstyrrelser i både langrenn og skiskyting.

Les alt om det her.

- Ellers er det det generelle prestasjonspresset, som er felles for alle idretter, som nok er utløsende for mange av utfordringene, sier Hanstveit.

Forskjellige årsaker

- Hva slags mentale utfordringer er det utøverne kommer til dere med?

- Det varierer, men vi ser klare tendenser til at mye av det er trigget av prestasjonspress. I takt med den stadige profesjonaliseringen av toppidretten, stilles det stadig høyere krav til utøvere, og det kan gi forskjellige utslag. Tallene på angst og depresjon er for høye, og spiseforstyrrelser og spillavhengighet er også verdt å nevne.

NISO etablerte for ti år siden et psykologtilbud for sine medlemmer.

- Det var et tema som stadig oftere kom på vårt bord. Vi har også et tilbud innenfor mental trening som retter seg mot å kunne beherske den mentale delen av å være toppidrettsutøvere, sier Hanstveit, og legger til at det er viktig å skille mellom disse tingene:

  • Psykologtilbud: mer alvorlige forhold.
  • Mental trening: for utøvere som «bare» ønsker å forbedre sin prestasjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer