TRE BAKLENGS FOR BESTEMANN: André Hansen gjorde en ny god kamp i Rosenborgs mål. Likevel måtte han se tre baller bak seg. Hvilket forteller at Rosenborg var sjanseløse mot Leipzig. De ble rundspilt. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
TRE BAKLENGS FOR BESTEMANN: André Hansen gjorde en ny god kamp i Rosenborgs mål. Likevel måtte han se tre baller bak seg. Hvilket forteller at Rosenborg var sjanseløse mot Leipzig. De ble rundspilt. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer

RBK rundjult i Europa League

Rosenborg kan glede seg over inntjeninga. Fotballen er pinlig

Rosenborg skulle angripe RB Leipzig for alt det var verdt på Lerkendal. De klarte knapt å forsvare seg.

  • Rosenborg-RB Leipzig 1-3 (0-1)

ROSENBORG OMSETTER FOR et sted mellom 70 og 80 millioner kroner på Europa League. For mange norske toppklubber er det synonymt med et årsbudsjett. Men ut over de gode pengene er Europa League et sted Champions League-drømmende Rosenborg per dato ikke tar nivået.

De er rett og slett ikke gode nok.

Bare en mann er det, André Hansen.

AT LAG FRA Bundesliga er bedre enn Norges beste fotballag er ingenting å lure på. Det er de selvfølgelig. Alle sammen. Såpass ærlige må vi være. Såpass respekt må vi ha.

Bundesliga er en av verdens beste ligaer.

Eliteserien vår er den 29. beste i Europa.

AT ET RESERVESPEKKET RB Leipzig er bedre enn Rosenborg kan derfor heller ikke komme som en overraskelse. De ble nummer to bak Bayern München i debutsesongen i Bundesliga 2016/2017, nummer seks i 2017/2018, ligger på sjetteplass etter seks serierunder denne sesongen og har selvfølgelig mange fler enn elleve gode spillere. Men at Rosenborg skulle være mye dårligere, være sjanseløse og bli rundspilt som de ble, var mer enn overraskende.

Det var sjokkerende.

Faktisk på kanten til pinlig.

I DEN FØRSTE Europa League-kampen på Celtic Park hadde Rosenborg fokus på det defensive. Og bare det. Trener Rini Coolen stablet laget opp i en 4-3-2-1-formasjon, valgte balanse og små avstander framfor alt, og slik skapte ikke Rosenborg en eneste kvalifisert målsjanse. Men utgangspunktet på Celtic Park var ikke seier, i Glasgow handlet alt om et poeng eller tre i bakkant av en god defensiv prestasjon og et lykkens angrep.

Derfor klappet Rosenborg seg sjøl på ryggen over de 87 minuttene de klarte å holde Celtic på avstand

Tapet var selvfølgelig surt, men prestasjonen i forholdet til utgangspunktet var helt ok.

MOT LEIPZIG HJEMME på Lerkendal var utgangspunktet det stikk motsatte. Rosenborg stilte i 4-3-3 og skulle ta så mange overganger de bare orket. Etter ett minutt og tjue sekunder så du planen i praksis. Rosenborg skulle hogge til så fort muligheten bød seg. Men etter bruddet og kontringen som endte med en heading som sklei av hodet til Yann-Erik de Lanlay var det slutt.

I en kamp Rosenborg hadde forberedt seg på å være aggressive, jobbe fram brudd, kontre skape overtall og produsere målsjanser, var det beholdningen i 79 minutter.

Da reduseringen kom, på et tidspunkt Leipzig hadde vunnet kampen for lenge siden, var det altfor lite altfor seint.

Det var ikke mulig å rette opp inntrykket.

OG ENDA VERRE sett med lengtende norske øyne; Rosenborg klarte ikke å forsvare seg heller. De ble rundspilt. De fikk knapt låne ballen. Norges beste fotballag var ikke bare nest best i alt. Det var ei mil mellom det Leipzig ruslet seg til, og det Rosenborg prøvde på, men aldri aldri fikk til. Og sist jeg så noe liknende fra et norsk fotballag i internasjonal sammenheng tapte Norge 6-0 for Tyskland.

Den kampen gjorde vondt.

Det gjorde denne også.