Eliteserien 2019: Rosenborg-Odd

Rosenborg snakker stort og handler lite, det er problemet

Kåre Ingebrigtsen fikk sparken fordi Rosenborg ikke hadde angrepsflyt og spilte underholdende fotball. Sånn er det fortsatt.

SVART OG HVITT PÅ LERKENDAL: Odd-trener Dag Eilev Fagermo sitter trygt og godt, det vil han alltid gjøre i Skien. Det er verre med RBK-trener Eirik Horneland som allerede kjenner hva det vil si å trene et Rosenborg som ikke gjør som de sier, som ikke handler gode nok spillere og som ikke virker, som. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
SVART OG HVITT PÅ LERKENDAL: Odd-trener Dag Eilev Fagermo sitter trygt og godt, det vil han alltid gjøre i Skien. Det er verre med RBK-trener Eirik Horneland som allerede kjenner hva det vil si å trene et Rosenborg som ikke gjør som de sier, som ikke handler gode nok spillere og som ikke virker, som. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpixVis mer
  • Rosenborg-Odd 1–1 (1–0)

HADDE ETT POENG på to kamper vært mulig å bortforklare med marginer og uflaks, ville man hatt ro og erfaring til å puste med magen i Trondheim. Det er ikke tilfelle.

Rosenborg, som har hatt en nedadgående spiral de to siste sesongene, har gått seg fast i sin egen elendighet.

Når seriemesterne de fire siste åra slipper billig unna i Bodø (0-2), og uka etter er heldige hjemme mot Odd, er det meste feil i Trondheim.

ROSENBORG ER EN klubb med store ambisjoner. Det vet alle. Rosenborg er en klubb som (egentlig) ikke nøyer seg med være best i Norge. Det vet også alle. Og når Rosenborg spiller på Lerkendal vet de fleste av oss at det stort sett alltid er veldig godt med folk.

Det var det ikke mot Odd, det var sjokkerende glissent.

Det har selvfølgelig sine grunner.

ROSENBORGS PROBLEM SYNES å være at klubben ikke er villig til å ta de nødvendige stegene det er å være Norges største klubb med ambisjoner ut over Norge. Det koster å være kar. Men når det gjelder investeringer kan ikke Rosenborg sammenliknes med klubber de gjerne liker å sammenlikne seg med – F.C. København og FC Midtjylland i Danmark, Malmö FF og AIK i Sverige.

De kan ikke engang sammenliknes med Molde.

ER ÅRSAKEN AT klubben setter tæring etter næring, hvilket betyr at økonomien ikke tillater spillerkjøp og spillerkrav som matcher mål og ambisjoner, er det greit og bør applauderes. Eksemplene er nemlig for skrekkelige og for mange til at det ikke bør være malen i norsk fotball. God økonomisk styring må derfor være altoverskyggende. Men det er når du vet at økonomien på Lerkendal er den største i Eliteserien, og i tillegg hører at den er god, du begynner å lure på hvorfor Rosenborg har rekruttert som de har gjort, og ikke hentet spillere fra et høyere nivå.

Ikke noe galt sagt om Gjermund Åsen, Gustav Valsvik og David Akintola, de er gode eliteseriespillere alle sammen.

Men de forsterker ikke Rosenborg.

De gjør ikke Rosenborg bedre.

RETT FØR OVERGANGSVINDUET stengte forteller informerte kilder at Rosenborg luktet på både Birk Risa (Odd), Christoffer Aasbak (Kristiansund) og Joakim Våge Nilsen. Gode eliteseriespillere det også, bevares, men igjen – er de bedre enn de spillerne som allerede er på Lerkendal. Og hvorfor – når interessen først var der og det ble jobbet med å få til en av dem – klarte ikke RBK å lande forsvarsspilleren de føler de trenger?

Ønsker ingen av dem å spille for Rosenborg?

Ble det for dyrt?

MIN PÅSTAND ER at Rosenborg kjøper for dårlig, får ikke solgt for de store summene og havner bakpå i forhold de allerede nevnte skandinaviske konkurrentene. FC Midtjylland har som ett eksempel solgt spillere for nærmere fire hundre millioner kroner de siste åra, deriblant Alexander Sørloth for over 100 millioner. Jeg skal ikke påstå det er automatikk i noe som helst, aller minst i en spillers utvikling, men Sørloth var ikke god nok for Rosenborg da han kom tilbake fra Bodø/Glimt (lån) og dro til FC Groningen i Nederland 2016.

Året etter ble han hentet til FC Midtjylland.

Etter 19 kamper og 10 scoringer i Danmark ble han solgt til Crystal Palace for over 100 millioner kroner.

EIRIK HORNELAND VIL snart få skylda om ikke Rosenborg finner tilbake til halvparten av det Rosenborg ønsker å stå for i løpet av de to, tre neste serierundene. Det er en del av jobben. Når Rosenborg på toppen av løfter og store ord ikke spiller 4-3-3, som om det ville løst noe, blir det fort ekstra høye bølger i Trondheim. Men RBK visste hva og hvem de ansatte etter en seks måneder lang trenerjakt som tok dem langt nedover på prioriteringslista.

Derfor er det ikke 4-4-1-1 med Gjermund Åsen i 10'er-rollen bak spissen som er Rosenborgs problem.

Det er alt det klubben (ikke) har gjort siden Kåre Ingebrigtsen fikk sparken som plager dem.