Nils Arne Eggen på sokkel utenfor Lerkendal

Rosenborg vant, hva så?

Utafor Lerkendal står Rosenborgs sjel og identitet endelig på sokkel. Det er veldig mye større enn tre poeng mot Vålerenga.

ET EKTE RBK-MÅL: David Akintola (th) parkerte VIF-forsvaer, Samuel Adegbenro I midten)var der han skulle være på den lengste stolpen, og slik fikk Rosenborg en viss ro mot Vålerenga. Det er tendenser i Rosenborgs spill som gjør det mulig å tro på bedre tider. Foto: Ole Martin Wold NTB/Scanpix
ET EKTE RBK-MÅL: David Akintola (th) parkerte VIF-forsvaer, Samuel Adegbenro I midten)var der han skulle være på den lengste stolpen, og slik fikk Rosenborg en viss ro mot Vålerenga. Det er tendenser i Rosenborgs spill som gjør det mulig å tro på bedre tider. Foto: Ole Martin Wold NTB/ScanpixVis mer
  • Rosenborg-Vålerenga 3–0 (1–0)

DEN BESTE AV de beste sa det før kampen, laget som får fotballhjertet hans til å banke gjorde det i perioder i kampen, og slik ble Rosenborg på sett og vis seg sjøl igjen på kvelden da det meste handlet om å hedre og ære mannen som har skapt Rosenborg Ballklubb slik vi kjenner den.

Nils Arne Eggen koste seg på Lerkendal i går kveld.

Det gjorde alle som klappet og sang også.

DET VAR RIKTIGNOK ikke som i gode gamle dager, det skal mye til. Det er ikke så fort gjort. Rosenborg er norsk fotballs tankskip. Det tar tid å snu det. Men når kantene plutselig virker igjen, når spillvendingene sitter og venstrebacken (Birger Meling) crosser spissen (Aleksander Søderlund) på den lengste stolpen, og en indreløper (Anders Konradsen) kommer i bølge to, plukker opp headingen og avslutter på mål (i tverrliggeren), da likner i hvert fall Rosenborg på Rosenborg.

Når den ene kanten (David Akintola) parkerer motstanderens forsvar, og motsatt kant (Samuel Adegbenro) angriper den lenge stolpen, scores det fine mål også (1-0).

MED TRE UKER siden siste seriekamp var det som om Eliteserien var gått i glemmeboka. Rosenborg hadde plutselig mye å forsvare etter den sene og lykkelige triumfen i Bergen den siste søndagen i mai (1-0). Vålerenga alt å hevne etter det katastrofale hjemmetapet for Lillestrøm lørdagen før, en kollaps som sjokkerte Ronny Deila. Men mer enn kampen handlet denne søndagskvelden om Rosenborgs moderne historie, mannen som skapte den og kunstverket som gjør Nils Arne Eggen til Mr. Rosenborg for evigheten pluss litt til.

Det er fortjent det.

I Rosenborg er det ingen som kan måle seg med Nils Arne Eggen.

Det har vært mange driftige, kloke og gode fotballsjeler i klubben siden godfotteorien ble innført, i Rosenborg vinner man alltid sammen, men det er bare en Nils.

Nå står han på sokkel.

Det minner alle om hva Rosenborg var og ønsker å være.

Sånn vil det alltid være.

MEN DET HAR ikke vært sånn på lenge, og det er problemet som har skapt en smule uro på Lerkendal. I 2019 har Rosenborg mest vært en bastard av seg selv. Fram til Vålerenga kom har det vært lite som har minnet om den fotballen Nils Arne Eggen formet, implementerte og gjorde uslåelig i Norge og ekstremt konkurransedyktig på det øverste nivået i Europa. Men når bevegelsene er mange og samtidige, når presisjonen forbedres og kantene utfordrer motstandernes backer så ofte de kan, vil Rosenborg alltid produsere sjanser.

Det gjorde de mot Vålerenga.

Bedre enn noen gang før denne sesongen.

Og så var de veldig effektive.

Også det bedre enn noen gang før denne sesongen.

HEDRET: Rett etter klokka 18 søndag ble statuen av Nils Arne Eggen avduket utenfor Lerkendal. Hovedpersonen selv spøkte med at han satt i rullestol. Video: Håkon Brandsnes / Dagbladet Vis mer

– PÅ LERKENDAL SKAL Rosenborg bestemme, sa Nils Arne Eggen før kampen. Og kanskje enda viktigere med tanke på drømmene som fortsatt drømmes i Brakka og alle andre RBK-steder, "det er ingen grunn til at norske fotballspillere ikke skal være/bli like gode som den beste italiener eller argentiner". Men det forutsetter selvfølgelig en del ting, og det som ligger i bånn for enhver suksess er det som mannen som nå står i bronse skapte legendestatusen sin på.

– Du må træn.

– Og du må træn riktig.

MED TRE SEIRER på rad blir det tid til det nå. Styret rundt Eirik Horneland har lagt seg. Rosenborg er definitivt på bedringens vei. I Bergen var det årsbeste forsvarsmessig. Mot Vålerenga var det offensiven som tok steg. Men alt er ikke krysset ut på mangellappen, det kollektivet trøkket Rosenborg er så kjent for, spesielt på Lerkendal, ser vi ikke mye til.

Når motstanderen får ha ballen så mye som Vålerenga, selv om jeg er sikker på at det var Eirik Hornelands plan å la Vålerenga styre, for så å ta dem på feil som den som ga 2–0 (Yann-Erik de Lanlay), er det fortsatt ting å rette på.

VÅLERENGA GJORDE INGEN dårlig kamp på Lerkendal. Men de tapte 3–0. For andre gang på rad. Grove personlige feil er en av årsakene. Litt dårlig balltempo og mangel på nok og nødvendige løp inn i RBK-boksen er en annen. Men det er ikke svart, det er bare litt mørkt for laget som for to serierunder siden hadde god los på topp tre.

Nå har de Rosenborg bare to poeng bak seg.

Det var ikke sånn det skulle vært.