ROSENORGS GULLFEIRING: Glade, men ikke overlykkelige over enda et seriemesterskap. Rosenborg-spillerne vet at prestasjonene, som er gode nok for gull, tross alt har vært for dårlige i 2018. Foto: Bildbyrån
ROSENORGS GULLFEIRING: Glade, men ikke overlykkelige over enda et seriemesterskap. Rosenborg-spillerne vet at prestasjonene, som er gode nok for gull, tross alt har vært for dårlige i 2018. Foto: BildbyrånVis mer

RBK vinner som de vil

Rosenborgs 26. seriegull er det enkleste av dem alle

Det minst dårlige laget i Norge er suverene seriemestere 2018. Det er ikke sånn det skal være.

ROSENBORG ER SERIEMESTERE for 26. gang i klubbens historie, det fjerde på rad, og er en cupfinale mot Strømsgodsets unna den tredje dobbelttriumfen på fire år. Gratulerer!

I EN SESONG der veldig mye har gått galt for Norges største og mest ressurssterke fotballklubb – der tittelforsvarerne lot døra stå åpen helt til serierunde 27 – har Eliteseriens utfordrere nok en gang skuffet kapitalt. Kondolerer!

DA SERIEN SNUDDE etter 15 serierunder var Rosenborg fire poeng bak Brann. Da Kåre Ingebrigtsen fikk sparken etter 16 runder var avstanden opp to poeng. Og siden det og på veien til seriegullet som ble sikret etter enda en middels forestilling i Kristiansand har de vært heldige, hatt en strålende keeper og avgitt poeng til tre av nedrykkslagene, der to av kampene er spilt på Lerkendal:

  • Rosenborg-Stabæk -1-1.
  • Rosenborg-Sandefjord 1–1.
  • Lillestrøm-Rosenborg 0–0.

MEN DET HOLDER det, i andedammen Eliteserien. Dessverre. Internasjonalt er det nemlig svarte natta. Selv i Europa League er Rosenborg fullstendig sjanseløse. Hadde det ikke vært for André Hansen, keeperen som er Norges beste fotballspiller denne sesongen, hadde de ikke vært der en gang. Og så lenge Rosenborg har ambisjoner langt ut over å vinne seriemesterskap på konkurrentenes bekostning er derfor 2018 enda et steg tilbake.

En cuptriumf 2. desember vil ikke forandre på det.

Rosenborg 2018 er svakere enn Rosenborg 2017.

Resten, vva det forteller om Eliteserien, kan sikker tenke deg selv.

KÅRE INGEBRIGTSEN FIKK sparken fordi han ikke evnet å ta Rosenborg videre i henhold til ambisjoner om spillestil, internasjonale drømmer og målsettinger. Timingen på den avskjeden var like dårlig som de tre første serierundene, hjemmekampene mot Stabæk og Sandefjord, bortekampene mot Molde (0–1) og Lillestrøm, den første omgangen mot Start i cupens semifinale (2-1 på Lerkendal) og alle gruppespillkampene i Europa League for å sette fingeren på noe. For Rosenborg er ikke blitt bedre under Rini Coolen, de har bare fortsatt å være Rosenborg 2018.

En skygge av det styreleder Ivar Koteng snakker om når han ikke slakter sitt eget lags prestasjoner.

En skygge av det som en gang var.

ROSENBORG, EN GANG i verden Norges desidert mest sjanseskapende fotballag har (nesten) sluttet med å skape flere målsjanser enn motstanderne. I 2017 var de misfornøyd med 57 mål på 30 seriekamper, og gjorde pluss to scoringer i snitt per kamp til et av sesongens store mål.

Nå står de med 50 etter 29.

Lagets toppscorer er en reserve med bare åtte scoringer. Alexander Søderlund.

I tillegg, uten at det er et veldig stort poeng, slapp Rosenborg inn 20 baklengsmål i 2017.

Nå står de med 23 før siste serierunde.

MEN LIKEVEL VINNER de, igjen og igjen. Selv når det ser ut som om Rosenborg gjør alt de kan for ikke å bli seriemestere, så blir de det. Ganske enkelt.

Det er selvfølgelig ikke deres skyld.

Akkurat den hviler på alle de andre.