Rosenborgs Lyn-nedslag

32. MINUTT - OG en slags manifestasjon av klassiske fotballkvaliteter fra Rosenborg: En spiss som vinner en hodeduell på egen fem-meter. En konstant jagende midtbanespiller som plukker opp klareringen og spiller en korrekt beregnet pasning til en like korrekt startende ving. Et flatt innlegg foran mål mot en kalkulerende spiss som rykker et par centimetre på riktig side av offsidegrensa og fiker ballen inn bak en sjanseløs keeper.

  • Styrke. Fart. Mot. Bevegelse. Effektivitet. Samhandling. Alt det vi elsker å forbinde med Rosenborg. Men som fotballfolk flest har lett forgjeves etter siden i fjor høst.

FOR DET ER FARLIG å avfeie Rosenborgs to første tap som arbeidsuhell. Da lurer man seg sjøl ganske grovt. Riktig nok hadde Rosenborg en usedvanlig lang rekke uheldige marginer - og muligens et par dommere - mot seg i de to første kampene. Men hoveddelen av skylda for den dårlige Tippeligastarten må de like fullt ta sjøl.

DET ER GANSKE oppsiktsvekkende når både trener Nils Arne Eggen og flere av spillerne antyder at tenninga og intensiteten kanskje ikke har vært som den burde gjennom vinteren og våren. En sterkere indikator på at sesongstarten handler om noe mer enn kjedelige arbeidsuhell, er det vanskelig å få.

Intensiteten, entusiasmen og engasjementet har alltid vært en av Rosenborgs fremste styrker. Kanskje den aller største. Bak klubbens fantastiske rekke med triumfer de siste 14 årene ligger nettopp viljen og evnen til å bli litt bedre for hver treningsøkt og for hver gråværsdag i Tippeligen. I en kombinasjon av rotfestet profesjonalitet og Eggens unike lederegenskaper.

  • I en slik prosess betyr den grunnleggende entusiasmen alt. Når denne reduseres noen prosent i en aldrende spillerstall som har vist enkelte svakhetstegn de siste sesongen - og med en trenerlegende som er inne i sin siste sesong - så er det helt innlysende at Rosenborg svekkes.

TILSTANDEN ER nærmest umulig å påpeke før det er for seint - og alt blir etterpåklokskap. Som i disse dager.

  • Men: Vi fikk de første antydningene i vinterens treningskamper. Og de ble forsterket i de to første seriekampene. Og de ble bekreftet i går - da det meste plutselig fungerte igjen.

HOVEDPOENGET: Et maksimalt preparert Rosenborg-lag ville startet sesongen på et høyere nivå. Opp mot det nivået de demonstrerte i går. Og ganske sikkert unngått et hjemmetap for Odd Grenland i seriestarten, og kanskje også tapet mot Viking i Stavanger uka etter.

Dessuten har flaks en merkelig tendens til å følge de lagene som presterer sitt beste. Kanskje var det derfor ikke Rosenborg scoret i de to første seriekampene, til tross for en rekke sjanser. I så fall var det derfor de scoret på fem av de åtte første sjansene i går.

ROSENBORGS FRAMGANG handler også om enkeltspillere. Frode Johnsen var tilbake som spiss i går. Det ga Rosenborg etterlengtet styrke i lufta, både offensivt og defensivt - og Harald Brattbakk et løft. Og - enda viktigere: Det ga Rosenborg muligheten til å dytte hurtige Azar Karadas ned som midtstopper, og Christer Basma ut på høyrebacken, der han er aller best. Som i går. Med venstreback Janne Saarinen tilbake i form, har plutselig forsvarsfireren til Rosenborg skiftet status fra treig til hurtig.

Lyn ble som forventet for puslete i denne kampen. Det blir garantert ikke Lillestrøm på Åråsen kommende onsdag. Men omsider er Rosenborg klar for sin tøffeste konkurrent.