DÅRLIGE FRAMTIDSUTSIKTER?: Det startet bra denne sesongen for Kåre Ingebrigtsen og hans Rosenborg. Nå ser det ikke like lyst ut. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
DÅRLIGE FRAMTIDSUTSIKTER?: Det startet bra denne sesongen for Kåre Ingebrigtsen og hans Rosenborg. Nå ser det ikke like lyst ut. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Eliteserien 2017: Haugesund-Rosenborg

Rosenborgs plan var å bli stadig bedre inn mot Europa. Faktum er at laget blir stadig dårligere

Tabelltoppen som kan glippe til Brann i løpet av mandagskvelden lever RBK inntil videre godt med. Det er verre med Nicklas Bendtner, lagets generelle form og utsiktene mot Europa

Haugesund-Rosenborg 1-0 (1-0)

HADDE DET ENDA vært det Nils Arne Eggen innimellom omtalte som trykkfeil kunne Kåre Ingebrigtsen feid tapet i Haugesund under teppet og sagt det bare var en sånn dag på jobben. Ingen fare, folkens, vi leder jo fortsatt Eliteserien. Men dessverre for Champions League-drømmende Rosenborg er tilstanden mye mer alvorlig enn som så.

Det er nemlig ikke litt som er feil når Rosenborg bare kan vise til en seier på de seks siste seriekampene.

Det er det meste.

OFFENSIVT SOM DEFENSIVT, Rosenborg sliter voldsomt over hele banen. Noen ganger ser de ut som om de er redde for å tape. Andre ganger som om de ikke er i stand til å vinne. Og denne negative komboen av dårlig balltempo, dårlig rytme, manglende presisjon og kanskje enda verre, manglende vilje til å ta de helt nødvendige løpene inn i motstanders boks, ser ut til å ta motet fra det som skal være Norges beste fotballag.

Hadde det ikke vært for Andre Hansens mange gode redninger ville tapet i Haugesund blitt mye styggere.

DA ALT GLAPP med tanke på Europa sist Rosenborg prøvde seg var det først og fremst de defensive manglene som holdt Norges største klubb utenfor de gjeve og lukrative turneringene. Da hjemmelaget tok ledelsen på den andre muligheten etter bare tre minutter var det som om sommeren 2016 kom tilbake og spøkte på Haugesund stadion. For når midtbanen ikke presser ballfører, når forsvarsrekka verken faller av eller har fart nok til å kompensere manglende årvåkenhet når bakromspasningen går, vel da blir også Rosenborg et ganske ordinært fotballag.

Veldig lett å score på.

DISKUSJONEN RUNDT VALGET av RBK-spiss i Haugesund – Matthías Vilhjálmsson kontra Nicklas Bendtner – har mest vært en diskusjon uten dybde. Jeg mener, det er nå det begynner å nærme seg sesongens viktigste måned for Rosenborg. Hvem laget møter i andre kvalifiseringsrunde til Champions League – kamper som spilles på datoene 11./12. og 18./19. - juli blir trukket allerede i dag. Og selv om Nicklas Bendtner har vært en skuffelse så langt, selv om Matthías Vilhjálmsson vikarierte aldeles strålende da Bendtner sonet karantene for tre gule kort i forrige serierunde og på den måten sparket alvorlig liv i diskusjonen rundt Kåre Ingebrigtsens spissvalg, er det nå det gjelder for dansken.

HAR SKUFFET: Nicklas Bendtner er fortsatt ganske så anonym i Rosenborg-drakta. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
HAR SKUFFET: Nicklas Bendtner er fortsatt ganske så anonym i Rosenborg-drakta. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Rosenborg investerte i Nicklas Bendtner for en grunn, og en grunn alene.

Han er spilleren som skal utgjøre forskjellen i Europa-kvalifiseringskampene og forhåpentligvis ta RBK til Champions League, eventuelt trøstepremien Europa League.

MEN AKKURAT NÅ er det lite som tyder på det. Nicklas Bendtner er fortsatt anonym, Pål André Helland er milevis unna god gammel form og kommer sjelden rundt på kanten, Milan Jevtovic kommer heller ikke til innlegg og fra midtbanen kommer ikke de løpene RBK er så avhengig av for å lykkes. De defensive problemene er allerede omtalt. Og når du sper en harang helt meningsløse dødballer inn i den miksen – en mangel som forklarer hvorfor Rosenborg så langt i serien ennå ikke har scoret på en dødball – er det lettere å forstå hvorfor Rosenborg har latt seg ta igjen og ikke lenger er den soleklare favoritten til seriegullet 2017.

ROSENBORG HAR TRE serierunder på seg til å fikse problemene. Skjønt, kvalifiseringsrunde to er fortsatt så komfortabel at det er umulig å se hvordan det skal gå galt. Men derfra og til drømmen om et gruppespill synes veien å bli stadig lenger og jeg sitter med en følelse av at gode forsterkninger er det eneste som kan redde sommeren og høsten.

Det betyr egentlig at det er krise på Lerkendal.

Jo før klubben tar det inn over seg, jo bedre.