Russia's supporters wave national flags during the Russia 2018 World Cup Group A football match between Russia and Saudi Arabia at the Luzhniki Stadium in Moscow on June 14, 2018. / AFP PHOTO / Mladen ANTONOV / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - NO MOBILE PUSH ALERTS/DOWNLOADS
Russia's supporters wave national flags during the Russia 2018 World Cup Group A football match between Russia and Saudi Arabia at the Luzhniki Stadium in Moscow on June 14, 2018. / AFP PHOTO / Mladen ANTONOV / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - NO MOBILE PUSH ALERTS/DOWNLOADSVis mer

Fotball-VM 2018

RUSSISK GLEDESSJOKK: - Nå mangler det bare at stadion får rett navn

Ikke noe topplag, men mye morsommere enn de regnet med.

RUSSLAND - SAUDI-ARABIA 5 - 0. Dette var det gamle, slitte hjemmelaget få trodde på. Likevel holdt det i massevis til å lage russisk fest i VMs åpningskamp.

Joda; det er mye stygt å si om hvordan de saudiarabiske motstanderne giddaløse, ukonsentrerte og unøyaktige ramlet inn i dette mesterskapet, men det er ikke poenget:

  • Et fotball-VM blir alltid bedre med verter som også koser seg.
DIREKTE: Dagbladets VM-studio i Prindsens Hage i Oslo fikk i kamppausen besøk av partner og grunnlegger av Snøhetta arkitektfirma, Kjetil Thorsen, som slakter VM-annlegget på besøk i Dagbladets studio. Video: Stian Pedersen Vis mer

Det gjorde dette russiske laget i kveld. Her var det full fart framover fra start, teknisk lekre legg og avslutninger som enkelt ordnet 1 - 0 og 2 - 0 før pause, og tre vakre avslutninger etterpå som sikret kalasseier. Pluss håp om mer moro utover gruppespillet.

I beste fall blir dette til slutt så bra at russerne omsider er trygge nok på eget fotballnivå til å rette opp en historisk forglemmelse. Den restaurerte Luzjniki Stadion er blitt en pakket, praktfull fotballarena for 80 000 tilskuere, men selv den fineste rammen og et overraskende effektivt hjemmelag kan ikke skjule gammel urett.

  • For denne seieren kom på en bane som fikk et feil navn.

I hvert fall om det er virkelig stor fotball Russland vil bli forbundet med.

POLITISK OL: Sommerlekene i Moskva på Lenin Stadion endte med nesten full vestlig boikott. Det var høytidsdager for kald krig. FOTO: EPU / SCANPIX
POLITISK OL: Sommerlekene i Moskva på Lenin Stadion endte med nesten full vestlig boikott. Det var høytidsdager for kald krig. FOTO: EPU / SCANPIX Vis mer

ELLERS er dette verdensmesterskapets viktigste arena vant til noen av de største russiske sportsopplevelsene. Banen var en klassisk kommunistisk stadion bygget til partistifteren Lenins ære rett etter etterfølgeren Stalins død. Som Lenin Stadion huset den først den legendariske avslutningskampen i ishockey-VM 1957; bragdmatchen der svenskerne sjokkerte 55 000 tilskuere med å holde hjemmelaget til uavgjort og knipe gullet, Fem år seinere så dobbelt så mange russere Viktor Kotsitsjkin vinne skøyte-VM, før stadion i pakt med sin politiske historie frontet den Kalde Krigen og et splittet sommer-OL i 1980.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kollapset Sovjetunionen, og Lenin-navnet ble kjapt byttet ut med det politisk nøytrale «Luzjniki Stadion» som en betegnelse på de grønne engene ned mot den buktende Moskva-elva som omkranser banen.

Men selv om det var både lysegrønt og forlokkende for russerne ute på matta i kveld, er ikke denne 5 - 0 seieren i nærheten av det nivået russisk fotball engang hadde. Det er jo derfor «De Grønne Engers -Stadion» dengang ble omdøpt med feil navn.

Den skulle jo fått æresnavnet «Valerij Lobanovskij Stadion». For han er den eneste som har klart å skape virkelig stor russisk fotball.

VM-STUDIO: I forkant av VMs aller første kamp mellom Russland og Saudi-Arabia er Stabæks Vadim Demidov en av gjestene i Dagbladets VM-studio. Programleder: Øyvind Godø / Video: Stian Pedersen Vis mer

Og det uten å være russer.

SUPERMAKTENS korte storhetstid i verdens viktigste sport kom mot slutten av Sovjet-tida, og bygget på den ukrainske Lobanovskij sin spesielle vitenskapelige tilnærming til spillet. Sammen med statistikeren Anatoliy Zelentsov skrev han standardverket «Den metodiske basis for utvikling av treningsmodeller», og løftet hjemklubben Dinamo Kiev til den europeiske eliten. Det er der han er blitt hyllet med stadionnavn.

Men selv var Valerij Lobanovskij opptatt av at fotballen så forbi nasjonale skiller. Det var sporten i seg selv han ønsket å utvikle. Både ved hjelp av et vitenskapelig basert kollektivt spill og en filosofisk inspirert ledelse av enkeltspillerne.

Det klarte han for fullt gjennom noen hektiske år på slutten av 80-tallet. Først med Dinamo Kievs andre seier i Cupvinnercupen i 1986. Så med to lysende internasjonale turneringer med Sovjet i VM 1986 og EM 1988.

JEG var på stadion som kommentator under begge de to høydepunktene. Det første kom litt overraskende midt i juni 86 i den slitne meksikanske provinsbyen Leon.

Vi journalistene hadde kjørt fem, seks timer opp fra Mexico City for å se Sovjet slå Belgia; en tur jeg forøvrig neppe hadde gjentatt denne sommeren. Leon har hatt en langt tristere skjebne enn forfallet i russisk fotball. Den stolte VM-historien er forlengst glemt i den pågående narkokrigen. I fjor var det 1313 drap i distriktet rundt byen.

Dengang var det eneste som sjokkerte oss en linjemann som sørget for at ett av turneringens aller beste lag forsvant ut. Med passe hjelp av ham slo de belgiske kontringsspesialistene Lobanovskijs strålende flokk av Dynamo-spillere.

- Nå gråter vi bare fordi fargerike Sovjet ikke lenger er blant oss, skrev jeg vel melodramatisk i Dagbladet. Men sånn blir det av og til når du lar deg prege av omgivelsene.

For rett ved siden av meg på pressetribunen stod det to journalister fra det statlige russiske pressebyrået TASS og gråt over at de ikke fikk skrive mer om dette sovjetiske fotballmirakelet.

DET fikk de forøvrig allerede to år etterpå. Der var Valerij Lobanovskijs Sovjet tilbake bedre enn noen gang før. Muligens hadde det endt med gull i EM-finalen mot Nederland om ikke den aggressive midtstopperen og sjefstakleren Oleh Kuznetsov hadde sittet på tribunen med en advarsel for mye.

For selv uten sin stjernestopper dominerte russerne kampen takket være et ekstremt høyt tempo både i pasninger og forflytning:

- Snart kommer totalfotballen i ordets rette betydning, Alle kan løse enhver oppgave, kommenterte jeg imponert over det preget av framtidas fotball som Lobanovskij hadde forsket seg fram til.

Ikke noe lag spilte raskere enn Sovjet på den tida, men profetien gikk ikke direkte inn. Det neste mesterskapet; VM i Italia 1990, ble ett av fotballhistoriens treigeste og kjedeligste. Med et sovjetrussisk lag som ikke lignet seg selv

FOR landet hadde jo egentlig forsvunnet fra historien, og landslaget i fotball med det. De beste spillere nøt friheten og dro av gårde for å sikre egen suksess. Det ga Lobanovskij og hans lagprosjekt helt andre arbeidsvilkår. Tidvis holdt han den nye ukrainske fotballen oppe, men supermakten Russland ble mer og mer hjelpeløse.

Før altså i kveld da selv Vladimir Putin oppe på ærestribunen etter hvert ble forlegen i selskap med den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman. Dette ble jo rent for mye av det gode for vertsskapet. I hvert fall som perfekt grunnlag før de virkelige samhandlingene utenfor banen.

Men holder vi oss til sporten, var dette en tilnærmet perfekt VM-åpning.

Bortsett fra stadion-navnet.