Vektdebatten i langrenn:

Russisk profil freser mot norsk debatt

Russlands ferske juniorverdensmester Veronika Stepanova er sterkt uenig med flere norske ski-topper som ønsker å endre løypeprofilene i kjølvannet av Dagbladets avsløringer. Hun retter også kritikk mot Dagbladet.

FORSVARER MONSTERBAKKEN: Veronika Stepanova, nybakt juniorverdensmester i langrenn, reagerer på debatten om løypeproflene i Norge. Foto: Privat
FORSVARER MONSTERBAKKEN: Veronika Stepanova, nybakt juniorverdensmester i langrenn, reagerer på debatten om løypeproflene i Norge. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Russlands ferske juniorverdensmester Veronika Stepanova viste god form i sesongåpningen i Olos i helga, hvor 20-åringen blant annet slo den russiske kometen Tatjana Sorina og bare ble slått med henholdsvis tolv og elleve sekunder av stjerneduoen Krista Pärmäkoski og Natalja Neprjajeva.

Det betyr at forrige sesongs juniorverdensmester kan markere seg mot senioreliten allerede denne vinteren. Stepanova kan også komme til å markere seg utenfor skisporet, ettersom hun i Russland allerede har vist seg som en modig stemme som ikke er redd for å dele sine meninger.

Overfor Dagbladet forteller Stepanova nå at hun er kritisk til debatten som har kommet i lys av Dagbladets avsløringer om forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i langrennssporten.

- Jeg har ingen grunn til å tvile på faktaene og funnene deres, men jeg reagerer på hvordan dere konstruerer et bilde som lyser ut at langrenn er en helsefarlig sport, spesielt for tenåringsjenter, innleder Veronika Stepanova overfor Dagbladet.

- Jeg vet mye mer om hvordan det er å være nettopp en tenåringsjente som satser langrenn enn hva dere gjør, og jeg synes vinklingen deres skader vår flotte idrett, fortsetter hun.

Reagerer

Den russiske juniorverdensmesteren er kritisk til forslagene om å endre løypeprofilene.

- Jeg har et spesielt problem med det faktum at dere prøver indirekte å påvirke FIS' valg av løypeprofiler. Ja, større og mer muskuløse jenter - som meg selv inkludert - har en tøff utfordring med å slå lettere løpere i for eksempel monsterbakken i Tour de Ski, men jeg liker ikke ideen om å fjerne et av skisportens mest populære renn, om vi ser på seertallene, sier Stepanova til Dagbladet.

- Kan jeg minne deg om at det i stor grad er TV-kanalene som betaler regningen i profesjonell langrenn, ikke aviser som Dagbladet? sier 20-åringen fra Russland.

Stepanova henviser til Dagbladet-saken publisert 1. november, hvor blant annet Hilde Gjermundshaug Pedersen stilte spørsmål ved hva langrennssporten «vil med å gå opp monsterbakken i Tour de Ski».

Forrige helg fulgte skipresident Erik Røste opp i Dagbladet:

- Vi må tørre å ta debatten om løypeprofiler. Det er ingen tvil om at det var en periode der alle løypene skulle være tøffest mulig innenfor rammene av FIS-reglementet, og dette blir det jo et lite etterslep på, for man lager ikke nye løyper hvert år, sa Røste.

- Diskusjonen om vi skal ha monsterbakken, må vi tørre å ta. Den har vært med på å løfte og berike langrennssporten. Monsterbakken ga oss et høydepunkt i en årstid hvor vi ellers ikke hadde det. Men om det skal være sånn i all framtid, må vi tørre å diskutere

Haga: - Ikke redd

Ragnhild Haga, dobbelt olympisk mester fra Pyeongchang, er ikke bekymret for at verdenscuputøverne går monsterbakken i Tour de Ski én gang i sesongen.

- Vi har en del ulike typer, fordi vi har sprint og distanse på konkurranseprogrammet. Det er en bredde i øvelsene. Det er viktig å ha både noen lette løyper og tunge løyper. Jeg er ikke redd for at vi går monsterbakken i Tour de Ski én gang i sesongen, men vi kan ikke gå der hver helg. Jeg synes også det er en kul utfordring, selv om jeg ikke er den minste i feltet, sier Haga til Dagbladet.

IKKE BEKYMRET: Ragnhild Haga. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
IKKE BEKYMRET: Ragnhild Haga. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Den britiske langrennsløperen Annika Taylor - som har flyttet fra Norge til USA for å fullføre doktorgraden i fysioterapi - er ikke enig med Stepanova.

Ønsker endring av arbeidskrav

Hun mener at de hardeste løypeprofilene bidrar til en usunn idrett som framprovoserer massivt vektfokus.

- Løypeprofilene i langrenn er rettet mot de letteste utøverne. Vi må vurdere å endre løypeprofilene i langrenn. Vi trenger løyper som også er tilpasset en sterkere og større utøver. Jeg mener ikke at alle løypene skal endres, men at vi trenger mer variasjon slik at langrenn som helhet er mer tilpasset ulike kroppstyper, sier Annika Taylor til Dagbladet og utdyper:

- Vi kan forbedre måten langrenn preger kroppsfasongene og forholdet til ernæring, og vi kan forhindre psykiske kriser som følge av negativt kroppsbilde og forhindre de fysiske konsekvensene som mange idrettsutøvere lider av når de prøver å være tynne for å prestere.

ØNSKER ENDRING: Annika Taylor. Foto: JOE KLAMAR / AFP
ØNSKER ENDRING: Annika Taylor. Foto: JOE KLAMAR / AFP Vis mer

- Noen vil si at å se sånn og sånn ut er en del av sporten, men mitt hovedpoeng er at vi kan påvirke hva som er arbeidskravene i idretten gjennom løypeprofilene, slik at idealkroppen kan bli en sunnere kropp som fremmer vår fysiske og mentale helse i større grad enn når man skal bli tynnest mulig på grunn av idretten.

- Setter de utøvernes helse øverst?

Om Stepanovas poeng om at monsterbakken i Tour de Ski gir underholdning og TV-inntekter til langrennssporten, sier Taylor:

- Hvis vi går på kompromiss med kroppens naturlige utvikling for underholdningens skyld, devaluerer vi menneskeheten og fremmer underholdning over fysisk og mental helse for utøverne.

- På idrettspolitisk nivå tror jeg vi må ha en diskusjon om løypeprofilene: Setter de utøvernes helse øverst eller er underholdningsfaktoren viktigst? spør Taylor.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

Dagbladet har vært kontakt med det internasjonale skiforbundet (FIS), som svarer generelt at temaet er oppe til diskusjon og at de ikke ønsker å ha løypeprofiler som trigger spiseproblemer.

Haga etterlyser 5-kilometer

Ragnhild Haga mener hun ser en tendens i at løypene har blitt hardere de siste åra.

- Løypeprofilene har kanskje blitt litt tøffere de siste åra. Ingen mesterskapsarrangører vil være kjent for å ha en lett løype. Det blir tøffere og tøffere, selv om ikke vi menneskene blir så mye bedre hvert år. I løypene i Toblach la de på en ekstra bakke for eksempel. Det er sjelden at løypene blir lettere. Det er en utfordring, og det er en vanskelig balansegang for FIS, erkjenner Haga.

Selv savner hun 5-kilometeren i verdenscupprogrammet. På denne mellomdistansen ble det ofte en spennende og uforutsigbar kamp mellom de mest utholdende sprinterne og de mer utpregede distanseløperne.

- Jeg synes det er synd at vi har gått bort ifra 5-kilometerne. Da kunne noen sprintere trene seg opp til å kjempe på den distansen og kjempe mot distanseløperne, sier Haga.

- Utrolig vondt å høre

Hilde Gjermundshaug Pedersen oppfordret tidligere i høst FIS til å gjøre endringer av løypeprofilene.

- De bør gjøre noe med løypeprofilene, som ikke bare tilgodeser de letteste. Vi må ha løyper hvor utøvere med muskler hevder seg, sa tidenes eldste verdenscupvinner.

Dagbladet har snakket med flere av de jentene som har vært på juniorlandslag i langrenn den siste tiårsperioden, men som allerede har gitt seg tidlig i 20-åra. Av disse er det flere som peker på at nettopp en endring til tøffere løypeprofiler som favoriserer de letteste utøverne, har vært medvirkende til at de ga seg med langrenn.

- Det er utrolig vondt å høre at unge løpere gir seg på grunn av at løypeprofilene er som de er og favoriserer de tynneste, sier Gjermundshaug Pedersen.

Den amerikanske langrennsløperen Hanna Halvorsen, som også er svært engasjert i vekt-debatten, er enig.

- Jeg mener det bør være en større variasjon i løypeprofilene. FIS kan påvirke hvilke typer løpere som vinner – og dermed også hvor mye fokus utøverne har på vekt, sier Halvorsen til Dagbladet.

Tidligere landslagsløper i langrenn Ragnhild Bratberg, som ble tildelt Egebergs Ærespris i 1988 for sine prestasjoner innen langrenn, skiorientering og orientering, er også bekymret og ønsker en endring av løypeprofilene.

- I dag har vi skiløyper som favoriserer typer som Therese Johaug og Frida Karlsson. Får vi større variasjon i løypeprofilene, tror jeg vi raskt at vi får se at det er flere som kan vinne skirenn. Dagens løyper favoriserer små lette utøvere, mener Bratberg.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer