- Bare tull, kontrer Åge Skinstad

Russland freser mot Klæbo-fordel: - Fundamentalt galt

Russlands landslagstrener Jury Borodavko går hardt ut mot det han mener er favorisering av Johannes Høsflot Klæbo i FIS. Åge Skinstad og FIS' renndirektør Pierre Mignerey slår kraftig tilbake.

TEMPERATUR: Russland reagerer på det de mener er forskjellsbehandling av Johannes Høsflot Klæbo kontra Aleksandr Bolsjunov. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TEMPERATUR: Russland reagerer på det de mener er forskjellsbehandling av Johannes Høsflot Klæbo kontra Aleksandr Bolsjunov. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Johannes Høsflot Klæbo vant verdenscupen sammenlagt etter en forrykende duell mot Aleksandr Bolsjunov helt til sesongens siste verdenscuprenn i Canada.

Bolsjunov vant distansecupen suverent, mens Klæbo var like suveren i sprint i en sesong hvor antall korte skirenn var flere enn noensinne.

Russlands kontroversielle landslagstrener Jury Borodavko - som har en mørk fortid som Dagbladet presenterte i mars 2018 - mener Klæbo favoriseres av det internasjonale skiforbundet (FIS) og kommer med alvorlige påstander om at Norge styrer avgjørelsene og valgene der.

- Norge har veldig mange representanter i FIS. De lager en verdenscupkalender som passer for dem. Det er fundamentalt galt, sier Borodavko til den russiske avisa Sport Express.

- På mange måter var det derfor Klæbo vant verdenscupen sammenlagt foran Bolsjunov, fordi det er så mange sprinter, korte skirenn og fellesstarter på verdenscupprogrammet, mener den russiske landslagstreneren.

Overfor Dagbladet slår både Åge Skinstad, Norges eneste representant i verdenscupkomiteen i FIS, og FIS' renndirektør Pierre Mignerey kraftig tilbake på Borodavkos uttalelser.

Åge Skinstad: - Bare tull

REAGERER: Russerne mener Johannes Høsflot Klæbo får en fordel av FIS. Foto: NTB Scanpix
REAGERER: Russerne mener Johannes Høsflot Klæbo får en fordel av FIS. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Det som er korrekt er at verdenscupprogrammet forrige sesong favoriserte hurtige skiløpere mer enn de seige, all den tid sprinter, fellesstarter og 10/15-kilometer var det som preget kalenderen.

Det som imidlertid er feil, er at det er Norge som styrer dette, slik Borodavko hevder i Russland.

Til Dagbladet sier Åge Skinstad at det på ingen måte er slik den russiske landslagssjefen legger fram.

Tvert imot er det de mindre langrennsnasjonene som ønsker flere sprinter og kortere skirenn. Norge kjemper i likhet med Russland for lengre renn.

- Det er bare tull. De norske løperne og ledernes interesser er nesten 100 prosent like russernes interesser. Vi har nesten alltid med oss Russland, Sverige og Finland. Ofte også USA, Canada og Sveits, forteller Åge Skinstad til Dagbladet.

- Jeg har aldri hørt at noen nordmenn har sagt at det skal være korte renn. Det er typisk mindre nasjoner som vil ha kortere renn, mixed stafetter og mange sprinter.

Välbe og Ulvang

UENIG: Åge Skinstad og Pierre Mignerey slår tilbake mot de russiske påstandene. Foto: NTB Scanpix
UENIG: Åge Skinstad og Pierre Mignerey slår tilbake mot de russiske påstandene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han tydeliggjør også at Norge ikke har flere representanter i FIS enn for eksempel Russland.

- Det er bare meg av nordmenn i verdenscupkomiteen. Det vi innstiller går til langrennskomiteen, der Jelena Välbe sitter og Vegard Ulvang er formann. Det betyr egentlig at vi har mindre stemmer enn de andre. Vegard vil helst slippe å stemme og unngå å ta parti, forteller Skinstad til Dagbladet.

- Russland har ett medlem i verdenscupkomiteen, én i langrennskomiteen og én i Council, altså like mange som det vi har i Norge.

FIS slår tilbake

Det bekrefter også FIS' renndirektør Pierre Mignerey til Dagbladet.

- Det er et typisk utsagn fra russiske landslagstrenere. Norge har samme antall representanter i FIS som de andre nasjonene har, ettersom alle nasjoner har én stemme hver i våre komiteer. Så hvis Norge har større innflytelse enn de andre, er det i så fall fordi det er veldig godt forberedt på alle møter og trolig også fordi flere andre nasjoner følger Norges ideer og har ikke så mange innspill på møtene, sier Pierre Mignerey til Dagbladet.

- Jeg tror Russlands landslagstrenere kommer med slike utspill som et motiveringsverktøy for utøverne. «Det er FIS og resten av verden mot Russland. La oss trene hardere og kjempe enda mer».

- Den eneste forskjellen

Det er Åge Skinstad, Vegard Ulvang og Erik Røste som har de tre norske posisjonene i FIS.

Afterski #12: VM er over for denne gang, og for Norges del ble det tidenes fest. Se også hvorfor Klæbo ropte desperat etter mediesjefen - og hvorfor Gunde Svan får tyn. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

- De eneste forskjellen fra oss og Russland er at Vegard er formann i langrennskomiteen, men de bare godkjenner det vi har bestemt i verdenscupkomiteen, sier Skinstad til Dagbladet.

- Hvordan kommer dere fram til verdenscupprogrammet?

- Pierre Mignerey lager et forslag, basert på hvilke land og arrangører som har søkt, som deretter sendes til alle land som har verdenscupkomité-medlemmer, deriblant Russland, på høring, forteller Skinstad.

- Deretter legges lista på møtet etter. Som regel gjøres siste endringer på verdenscupprogrammet 2019/20 månedsskiftet september-oktober 2018.

- Det er av samme komité bestemt av det skal være 50/50-fordeling mellom skøyting og klassisk på distanse og sprint. Det er også bestemt at det skal være felles- og intervallstart, samt lang og kort skiathlon og stafett hvert år.

Den umulige oppgaven

Pierre Mignerey påpeker at det er umulig å gjøre alle fornøyde samtidig.

Afterski #11: Therese Johaug kunne juble for gull, men ikke alt gikk etter planen etter rennet. Dette og mye mer i Afterski. Programleder/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

- Jeg forstår at en del utøvere ønsker flere lengre skirenn slik verdenscupsesongen var forrige sesong. Samtidig har vi også nok av utøvere som mener at det nåværende verdenscupprogrammet er for tøft. Det er mer eller mindre umulig på gjøre alle fornøyde, sier Mignerey til Dagbladet.

- Det er også veldig vanskelig å planlegge flere lengre skirenn for arrangører og dyrere for TV-produksjonen, spesielt i fellesstarter. Det er også en utfordring å ha lange nok TV-tider til å gjennomføre slike renn. Verdenscupkalenderen er et komplekst puslespill og alltid et resultat av kompromisser.

Arrangørene påvirker også dette.

- Vi må også ta hensyn til arrangørland. Det vanskeligste å finne arrangør til er lange øvelser, intervallstart, skiathlon og stafetter. Derfor har jeg stort sett sørget for at dette har blitt lag til Norge de siste årene, sier Skinstad.

REAGERER: Vidar Løfshus ber Petter Northug og Calle Halfvarsson ta seg sammen. Se Afterski #10 her med dagens største snakkiser. Programleder: Øyvind Godø. Video/redigering: Kristoffer Løkås Vis mer

- Norge er det landet sammen med Sverige, Finland og Russland som er mest ivrige på lange distanserenn og er pådrivere for å ha 50 prosent renn i klassisk.

Kompleks prosess

Å sette verdenscupkalenderen er en kompleks prosess, hvor alle diskusjoner og godkjennelser er gjort av fagkomiteene og langrennskomiteen.

- Vi jobber med en langsiktig plan (fire års perspektiv) for å velge arrangørstedene. Det første utkastet til formatet er diskutert halvannet år før vårmøtet, oppdatert på høstmøtene og spikret om våren seks måneder før sesongstart, forteller FIS' renndirektør til Dagbladet.

Gjennom denne prosessen er det mange muligheter for å evaluere, komme med tilbakemeldinger og gjøre nødvendige endringer før beslutningen blir endelig. Komiteen tar følgende aspekter i betraktning:

* Ønskene fra de nasjonale skiforbundene. Dette er ønsker som stort sett er motivert av resultatene og de økonomiske aspektene og konsekvensene.

* Hvor logisk og fornuftig programmet er for utøverne, blant annet med tanke på restitusjonstid. Derfor kjører FIS en sprinthelg etter Tour de Ski.

* Tradisjonene, for eksempel diskusjonen rundt tremil og femmil i Holmenkollen og etter hvert monsterbakken i Alpe Cermis i Val di Fiemme.

* Tilgjengeligheten for løyper og arenaer. Noen løyper møter ikke kravene for å arrangere eksempelvis en fellesstart eller klassiskløype. Noen løyper er for korte til å holde en intervallstart (minimum fem kilometer).

* Snøsituasjonen på det aktuelle tidspunktet på året.

* VM- og OL-programmet, spesielt med tanke på i hvilke teknikk de respektive øvelsene skal være i mesterskapet.

* Målet om å bevare spenning lengst mulig. Derfor brukes ofte jaktstarter på siste etappe av tourer og minitourer inn mot slutten av sesongen på grunn av verdenscupen sammenlagt.

* Ønsket om balanse mellom stilartene gjennom sesongen.

* Lagenes logistikk.

- Som du kan se, er det å kombinere alle disse faktorene – hvor noen motsier hverandre – en vanskelig oppgave, hvor vi forsøker å gjøre best mulig kompromisser. Det som er klart, er at det er umulig å gjøre alle utøvere, trenere og tilskuere fornøyde, sier Mignerey til Dagbladet.