I TRØBBEL IGJEN: Bobkjøreren Nadezhda Sergeeva (til høyre) har brukt et fokedop og gjort det vrient å tro på noen rask russisk kulturendring. FOTO:REUTERS/Arnd Wiegmann
I TRØBBEL IGJEN: Bobkjøreren Nadezhda Sergeeva (til høyre) har brukt et fokedop og gjort det vrient å tro på noen rask russisk kulturendring. FOTO:REUTERS/Arnd WiegmannVis mer

Russland utestengt i vinter-OL 2018

Russland i trøbbel rett før dommen: Denne ukulturen sitter klistret fast

Skaket av enda en dopavsløring bare timer før IOC avgjør om utestengelsen skal heves.

RUSSISK idrett er i trøbbel igjen. Med enda en dopingsak rett før den internasjonale olympiske komite (IOC) avgjør om Russland som nasjon skal få komme tilbake til OL, er egentlig alt som før. Da hjelper det ikke å ta dem inn i den olympiske familien:

  • Ukulturen henger fast uansett avgjørelse på dagens IOC-møte. Og med den all usikkerheten.

Er det da noen grunn til å ha dem med?

I UTGANGSPUNKTET skulle disse lekene gi den russiske idretten en ekstra sjanse. Avsløringene i McLaren-rapportene om systematisk statssvindel ga IOC-president Thomas Bach ingen mulighet til å holde Russland innenfor bevegelsen. Han ble nødt til å oppgi sin opprinnelige plan om å holde den olympiske familien samlet, og gikk over til plan B; en rask forsoning.

Det betydde i første omgang en maksimal stor russisk OL-tropp. Da IOC utestengte Russland 5.desember i fjor, fikk russerne umiddelbart tilbud om å fylle opp nyvinningen Olympic Ahletes from Russia (OAR). Så skulle det russiske flagget heises under avslutningsseremonien.

For Bach som har ansvaret for å holde IOC globalt mektig, gjaldt det å bli ferdig med saken så fort som mulig.

Det blir han ikke.

FOR de to russiske dopingsakene under disse lekene viser det grunnleggende problemet i idretten deres:

  • Det eksisterer en hverdagskultur for dop.

Denne gangen gjaldt det ikke tung; systematisk svindel slik McLaren-rapportene avdekket, og slik den ene russiske stjernen etter den andre de siste tiårene er blitt stoppet for bloddoping.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens curlingutøveren Aleksander Krusjelnitskij ble tatt for folkedopet meldonium, ble bobkjøreren Nadezhda Sergeeva avslørt med stoffet trimetazidine; også et preparat som er ment å gi en styrkende effekt på hjertet. Og som har gått litt inn og ut av de ulike forbudslistene til Verdens Antidopingbyrå (WADA).

NETTOPP disse to sakene forteller hvor uoversiktelig russisk idrett er. Mer enn noen gang gjaldt det for Russland å unngå enhver dopingsak under OL; likevel klarte ikke de nasjonale sportsmyndighetene å ha kontroll over troppen.

Det samme kaoset skinner igjennom de hundrevis av e-mailer mellom det russiske sportsdepartementet og dopinglaboratoriet i Moskva som er vedlagt McLarren-rapportene. Det som var ment å være en strengt gjennomført statlig svindeloperasjon for å få flest mulige russiske medaljer i Sotsji, ble stadig forstyrret av lokale utøvere, ledere og trenere som visst ikke fikk jukset nok.

NÅ har dette private ekstrajukset blitt et stort politisk problem for Russland. Meningen var å heise det russiske flagget søndag bare russerne betalte en bot på rundt 130 millioner kroner og erkjente svindelen i Sotsji.

Pengene er ikke problemet, og graden av erkjennelse kunne nok vært diskutert. Utfordringen for Thomas Bach og IOC er likevel å få en forståelse i de vestlige landene om at russerne virkelig endrer kulturen sin.

Det er her det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har vært beinharde. Friidretten har nektet russerne å bli med fordi ukulturen er den samme. Det er til å forstå at den første store russiske kontrollen på nyåret endte med en ren skandale. Da kontrollører bestilt av det russiske friidrettsforbundet møtte opp på et ungdomsstevne i Irkutsk, trakk 36 av utøvere seg plutselig. De flest av dem var juniorer:

- Vi skal sende navnene på alle som forsvant til antidopingmyndighetene (RUSADA), forsikret den russiske friidrettspresidenten Dmitry Shylakthin. Forøvrig var han ikke overrasket:

- Vi gjennomførte denne kontrollen fordi vi vet at det er mange problemer lokalt. Vi er blitt mer mistenksomme når det gjelder dopingbruken ut over landet, la han til.

ET troverdig nasjonalt antidopingarbeid er første steg for å la Russland få komme tilbake til OL.

Bare ved å være like tydelige på det kravet, er det grunn til å håpe at Russland endelig innser at det snart er tid for å hjelpe seg selv.

Det er mye viktigere enn at de blir hentet tilbake i varmen i dag. For fortsatt mangler russerne en gjennomgående troverdighet.