Ski-VM 2021: Johannes Høsflot Klæbo, Aleksandr Bolsjunov og Petter Northug om diskvalifikasjon 5-mila

Russland: Klæbo er forbildet!

Klæbo fulgte rådet til Petter Northug. Det jubler russerne over nå: Johannes kalles "et forbilde for Bolsjunov"

Det var denne hendelsen som gjorde at Johannes Høsflot Klæbo først ble fratatt gullet på femmila i ski-VM. Bilder fra NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MENS Johannes Høsflot Klæbo har gjort sitt viktigste valg som skiløper og trukket anken om disken på 5-mila i VM, kommer nyheten om at hans ti år eldre skikompis Petter Northug har valgt å ta soningen sin på et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.

Det siste er åpenbart en langt tøffere satsing enn det å gi fra seg den medaljen du hadde fortjent, men det er en linje mellom disse to fabelaktige skiløperne som er sterkere enn det Johannes viste på Idrettsgallaen for tre år siden.

Den gang dukket han opp med en Trump-caps med påskriften «Make Northug great again». Denne idrettsgallaen ble arrangert midt i diskusjonen om Petter Northug var i såpass form at han fortjente plass på det norske OL-laget til Pyeongchang, og Johannes kunne ikke dy seg med en treffsikker spøk.

Som ung stjerne i det trønderske langrennsmiljøet visste han godt at Petter ikke var i nærheten av den fysiske formen den aldrende skikongen trengte for å kunne hevde seg i OL. Samtidig hadde Johannes varme og respekt for alt det Petter Northug har gitt langrennssporten. Caps'en var hans måte å fortelle det på.

Denne gangen var det Petter som måtte fortelle den langt yngre kameraten at det ikke var noen grunn til å mase om medaljen etter diskvalifikasjonen:

Live-published photos and videos via Shootitlive

- Uansett hva som skjer, står du igjen som vinneren her, skrev Petter Northug på Instagram-kontoen sin søndag kveld da Johannes var som lengst nede.

Nå har Johannes Klæbo selv sørget for at den seieren som forsvant i feilbrukte regler fra 5-mila i Oberstdorf, blir stående i gullskrift så lenge han lever.

Ikke minst i Russland.

DET vekker oppsikt at Johannes fortalte at han ikke vil bli husket som «en sipper». I dag overgår russiske medier hverandre i hyllesten av Klæbo sin beslutning om å velge sport i stedet for medalje:

- Klæbo viste alle at han er virkelig stor. Ikke bare som skiløper, men også som menneske, skriver kommentatoren i Sport-Express Oleg Shamonaev:

- Uansett hvor mye vi har ledd av hans covid-fobi, hans hang til sprint og hans lillebror som sparket i døra og brakk en tå i sinne over diskvalifikasjonen; så viser dette bare at Johannes og familien hans ikke er supermenn, bare vanlige folk.

- Men nå så vi i deres reaksjon et eksempel på rett konkurranseånd og raushet. Dette løfter duellen mellom Klæbo og Bolsjunov til et nytt nivå, mener kommentatoren hos Sport-Express, og legger til:

- Og selvfølgelig har Aleksandr med dette fått sjansen til å vise verden at han ikke er en mindre gentleman enn sin evige rival.

Kommentaren blir publisert samtidig som Sport-Express feirer 90 års jubileumet for Sovjets beslutning om å bruke sport som et middel til å løfte samfunnet gjennom trening. I 1931 innført Stalin-regimet et sportsprogram med en årlig parade for samtlige barn og unge for å bygge folkehelsa. I dag er er nettstedet pyntet med denne kampanjens gamle propagandaplakater som viser ekte russiske sportshelter:

- Arbeid, bygg og ikke sipp!, lyder tittelen på saken i Sport-Express.

DENNE overstrømmende begeistringen for den norske skihelten viser hvor avgjørende det var at nettopp Petter Northug straks forstod hva som var det viktigste ved 5-mila i VM; at Johannes endelig fikk bevist alt om sin egen kvalitet som langrennsløper.

Samtidig er det er rørende at Petter midt i oppgjøret med sitt eget rusproblem, hadde omtanke til å gi Johannes det rådet han trengte. Her holdt Northug klasse også utenfor løypa.

Så er det lett å skjønne at Johannes behøvde noen dager for å klare å ta imot rådet; til virkelig å erkjenne at medaljen som glapp ikke betydde mest. Ganske enkelt fordi Petter Northug og alle som har kjærlighet for langrenn for lengst har forstått hvem som var vinneren på den styrkeprøven sist søndag.

NETTOPP det å få anerkjennelse fra sporten selv har vært drivkraften i Johannes sin jobb for å bli en stabil topp internasjonal distanseløper. Både han og morfar Kåre har visst hva som var i utvikling. Desto mer sårende å bli fortalt vinter etter vinter at denne utviklingen ikke gikk fort nok. At den kanskje aldri kom. Slik enkelte kritikere feilaktig trodde.

All denne mistroen forsvant mellom klokka ett og tre søndag ettermiddag. På sliteføre i en ekstrem kraftkrevende løype avslørte TV-kameraene hvordan sporten var forandret.

Nærbildene fortalte jo ikke at Johannes var plaget; de zoomet i stedet inn på finske Iivo Niskanen. Da kunne alle selv se hvordan verdens fremste klassiske skiløper gispet etter oksygenet i lufta i motbakkene.

Uten å finne det.

DET er ikke mange år siden allroundtrener Eirik Myhr Nossum studerte videosekvenser av nettopp Niskanen for å finne ut hvordan løperne hans kunne nærme seg dette skifenomenet. Det skjedde bare tre måneder etter at Johannes fløy rundt med den Trump/Northug-capsen på Idrettsgallaen, men nå var det alvor:

  • 5-mila under OL i Pyenongchang hadde vist at de norske skiheltene var distansert i nasjonaldyden klassisk langrenn.

Trener Nossum måtte både granske konkurrentenes teknikk og justere treningsopplegget for å få distanseløperne sine tilbake. I Oberstdorf tre år seinere var Norge der med nesten hele laget og en Johannes som viste seg akkurat så sterk som han drømte om.

DENNE søndagen var altså en av de flotteste dagene for hele den norske langrennssatsingen. Under ledelse av den dyktige trenerduoen Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen er Norge blitt bedre enn noen gang. Med et realt fellesskap, intern raushet og kunnskapsbasert trening er det mulig å utkonkurrere alle på hvilken som helst distanse.

Sånn ble det ekstra vondt for hele dette treningsmiljøet at gullet glapp på et ikke-ønsket regelbrudd; en situasjon de følte Aleksandr Bolsjunov hadde framprovosert fordi han visste han ville bli slått.

SER FREMOVER: Johannes Høsflot Klæbo sier at han ikke ønsker å vinne skirenn med jus, men på skistadion, sier langrennssjef Espen Bjervig til Dagbladet. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet TV Vis mer

KANSKJE var det slike følelser som gjorde at Johannes trengte noen ekstra dager for å skjønne sitt eget beste. Det får så være. Det eneste som betyr noe, er at han definitivt valgte riktig.

Det er noen fine tegn på at dette valget drar i gang endring i hele det internasjonale langrennsmiljøet. Og da tenker jeg ikke først og fremst på bjellesauene i russisk toppidrett som for eksempel Grand Prix-verten og skiskytter-guruen Dimitrij Guberniev som nå gratulerer Klæbo med beslutningen:

- Klæbo er stor; fortjener all respekt! Den rette beslutningen og kloke ord, skriver Guberniev.

Han er frontfiguren i russisk sports-TV og vil selvsagt bety mye for Johannes sitt omdømme i Russland. Men i lengden er han neppe til å stole på.

DEN viktigste endringen må komme inne i selve det russiske idrettsmiljøet, og der er det en historie som varmer ekstra også midt i den russiske begeistringen for Johannes:

I dag forteller den russiske landslagstreneren Yegor Sorin om hva den russiske stjernen selv sa i de hektiske minuttene etter krasjen med Johannes:

- Vi så ikke at Bolsjunov hadde brukket staven. Vi hørte bare en lyd. Så var det en av gutta som oppdaget bruddet og noen sa på radiosambandet at Klæbo hadde kjørt for tett på Sasha og til og med brukket staven hans, sier Sorin om den russiske reaksjonen:

- Naturligvis løp vi rett til juryrommet for å se nærmere på episoden. Om det var skjedd noe ureglementert slik at vi måtte legge inn protest, forteller han og fortsetter:

- På vei dit stoppet vi opp ved Bolsjunov fordi han var nærmest til å fortelle oss hva som egentlig hadde skjedd. Men Sasha svarte: - Hva er vitsen? Alt forblir det samme. Jeg vil aldri løfte meg fra den andreplassen. Ingen vil gi meg gull.

- Det var altså aldri Sasha som sa at vi skulle levere protest og at Klæbo burde bli diskvalifisert.

DET er den tilnærmingen fra en fortvilet Aleksandr Bolsjunov som Johannes tok videre i går. Han prøvde en forsoning med et klapp på skuldra allerede da russeren hang der over gjerdet inne på skistadion. Det var for tidlig. Men nå er timingen perfekt:

- Jeg vil gratulere Bolsjunov med sølvmedaljen. Han er en strålende løper. Vi kommer til å ha mange tøffe konkurranser framover, skrev Klæbo på Instagram i går kveld etter at han har hyllet kameraten Emil Iversens som en ekte gullvinner.

Så fulgte Johannes opp med en troverdig forklaring på hvorfor det ble så viktig for ham å stoppe den anken han selv hadde sagt ja til helt fram til den ble sendt tirsdag ettermiddag.

den måten har Johannes fortalt at sporten er viktigere enn medaljene. At minnene skinner lengst.

Sånn ble det ikke noe VM-gull på 5-mila denne gangen for Klæbo. Det ble i stedet så mye mer.

For historien om gutten som vant rennet; men var stor nok til å gi seieren fra seg, varer lenger enn en resultatliste.

Den sannheten er det fineste ved all idrett.

Og nå har Johannes Høsflot Klæbo vist denne sannheten for alle og seg selv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer